Forliket legger opp til en reduksjon i bestandsmålet fra 15 til 13 bjørnekull i året. Det settes også et tak på hvor mange bjørn vi skal ha totalt, og det skal bli lettere å få fellingstillatelse.

- Det settes også en grense for hvor mange hannbjørner vi skal ha, en grense som er svært kunstig, sier leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken. 

- Det er helt meningsløst å sette et maksimumstak på hvor mange bjørn vi skal ha slik forliket gjør. Med færre ynglinger og langt lettere adgang til å skyte bjørn, får vi ikke bygget opp en  levedyktig stamme. En slik forvaltning av en truet art er ikke akseptabel, og mangler sidestykke internasjonalt, sier Haltbrekken.

Haltbrekken presiserer at i forhold til nåværende nivå med seks ynglinger de to siste årene, er det fortsatt langt igjen selv til det nye, lavere bestandsmålet. - Dvs at stammen fram over må forvaltes på en slik måte at dette målet nås, og ikke fjerner oss fra målet.

Større makt til nemndene
Naturvernforbundet er også bekymret ved utsiktenen til at de lokale rovdyrnemndene skal få mer makt.

- Så langt har de ikke gjort noe for å bygge opp rovdyrbestanden, tvert imot. Når mer ansvar legges over på nemndene må de også være seg sitt ansvar bevisst for at vi skal ha levedyktige rovdyrbestander i Norge, sier Haltbrekken. 

- Når de lokale rovviltnemndene skal få økt ansvar, håper vi de faktisk tar ansvar for at vi skal ha ulv, bjørn, jerv og gaupe i Norge. Ikke at de leter etter argument for å skyte mest mulig slik de har gjort til nå, sier han.

 Håper på ro
Naturvernforbundet håper likevel at dette nå kan dempe konfliktnivået. 

- Siden alle partiene på Stortinget står bak dette forliket, håper vi likevel det kan redusere konfliktene rundt rovdyras rettmessige plass i norsk natur, avslutter Haltbrekken.