Du er her:

Håpnes: - Den norske rovdyrforvaltningen setter bestandene under beinhardt press

Håpnes: - Den norske rovdyrforvaltningen setter bestandene under beinhardt press.

Jerven - både truet og i fremgang?

Antall jerv som avlives øker år for år, men samtidig har bestanden vokst. Så hva er det Naturvernforbundet bekymrer seg for? Naturvernforbundets fagleder for naturmangfold Arnodd Håpnes forklarer.

- Hva er situasjonen for rovdyrstammene?

- Bjørnestammen er for tida stabil på ca seks ynglinger. Det vil si at vi er knapt halvveis mot Stortingets vedtatte bestandsmål.

De siste ti årene har antall ulveynglinger variert mellom null og to. Bestandsmålet på tre ynglinger ble oppfylt for første gang  ifjor. Men tre ynglinger er selvsagt uforsvarlig lavt biologisk sett, uansett politiske mål.

Gaupa og jerven har hatt et par år med biologisk gunstige forhold. Men høye kvoter fører gaupebestanden raskt nedover, og vi er trolig allerede kommet under bestandsmåla.

Jerven ligger over målet utelukkende i Troms og Finnmark. Videre sørover balanserer den på eller under målet. Lengst sør er delmålene så lave at det uansett er kritisk for den særegne genetiske delbestanden.

-  Målsettingen med 39 jerveynglinger er det likevel ingen problemer med. I fjor var det 66 ynglinger, i år er man godt på vei mot liknende nivåer?

- Et bestandsmål på 39 jerveynglinger tilsvarer en totalbestand på ca 225 dyr spredt tynt ut over fjellområder fra Finnmark og et stykke ned i Sør-Norge. For landet som helhet er det hittil i år registrert 37 nye jervekull – inkludert de ni kullene som allerede er avlivet.

Man vil nok komme over bestandsmålet på 39 ynglinger også i år. Men så langt i år er 54 jerver avlivet, og enda fler søkes skutt - også i områder der bestanden er kritisk lav.

- Men jerven har likevel nok av plass å boltre seg på og krysser frem og tilbake over store områder?

Jervebestanden i Norge består av tre delbestander, med liten grad av overlapping og genetisk utveksling: En i sørvest, fra Trollheimen-Dovrefjell og sørover, En i øst, fra Hedmark og nordover til og med Nordland fylke, og den tredje i Troms og Finnmark.  

-Faren for genetisk utarming er overhengende for den lille delbestanden i sørvest. Her er målsetningen på bare sju ynglinger per år. Til tross for kun fire registrerte ynglinger i år, er ett av dem (tispe pluss tre valper) allerede avlivet ved hiuttak, og ytterligere to ble forsøkt ødelagt i april, men uten at det lyktes. Den mest utsatte og minste bestanden beskattes dermed på en måte som overhodet ikke er bærekraftig. 

- Store fjellområder i Sør-Norge er dessuten definert av politikerne som uønskede yngleområder for jerven, og terskelen for fellingstillatelse er lav om den skulle finne på å yngle på gal side. Det gjelder blant annet nasjonalparkene Jotunheimen, Breheimen og Hardangervidda. I Trøndelagsfylkene er flere store fjellområder holdt utenfor. Og enda mindre arealer skal jerven få ha framover: Regional rovviltnemnd i Midt-Norge har nå vedtatt å ta bort Trollheimen som yngleområde, noe som ytterligere øker presset på den sørvestlige jervebestanden.
Image
Fotograf: Lars Gangås; Statens Naturoppsyn

 -Rovviltnemndene presiserer at hittuttak er "ekstraordinære" tiltak?

- “Ekstraordinære” tiltak som i praksis er innført som en årlig foreteelse. Hittil er ni kull avlivet ved at helikopter og snøskuter settes inn for å avlive tisper og valper, ni tisper og 21 valper er tatt ut så langt i år. I fjor ble tolv tisper med valper skutt på denne måten. Naturvernforbundet anser dette som etisk fullstendig uakseptabelt.

- Det forvaltningsregimet vi nå har er helt ut innrettet mot at de nasjonale bestandsmålene er maksimumstall.Rovdyrbestandene presses helt ned mot minimumsmål, og i deler av landet under dette, dermed blir bestandene svært sårbare når vi går inn i perioder med dårligere ynglingsforhold.

- Det tas ikke hensyn til at rovdyrene i Norge allerede er klassifisert som sterkt truet på norsk rødliste. Men arter som over tid skytes ned mot et biologisk minimumsnivå vil knapt være levedyktig over tid. Dette er i strid med  naturmangfoldlovens §5, som  fastslår at alle artene og deres genetiske mangfold skal ivaretas på lang sikt og at artene skal forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.