Følelsen av å gå inn i skogen, å gå mellom trærne er en viktig innfallsport til opplevelsen. Når vi går på en sti, er vi inne i et ”rom”, med et gulv av jord og stein, barnåler, mose og lyng. Trær og busker utgjør vegger og tak. Rommet endrer seg etter hvert som vi beveger oss innover. Det åpner seg og lukker seg for oss, og spenning oppstår når vi bare kan ane hva som befinner seg bak neste sving. Eller stiene går oppe på åser og rygger med utsikt over de store landskapsrommene.

Romdannelsen kan spenne fra vide landskapsrom - vann og myr omsluttet av åser - til rommet mellom to steiner. Også menneskeskapte åpninger i skogen, som setervoller, markaplasser og små glenner i skogen kan være flotte opplevelser av rom. Romopplevelsen og vekslingen i skogrommene er avgjørende for hvordan vi opplever en skog.

Ensaldret skog skaper ikke rom, men plukkhogde skoger kan det. Plukkhogsten gir vesentlig større lystilgang med tilhørende friskhet i undervegetasjonen; gulvet få et særpreg, vår oppfatning av rommet forsterkes.  Romopplevelsen kan gir oss følelser for stedet som knytter oss til det.

Foto: Gjermund Andersen