vedtatt av fylkesårsmøtet 2010

Publisert 27.04.2011 av .

Natur har ikke bare stor verdi i seg selv, det er også økonomisk lønnsomt og samfunnsmessig fornuftig å ta vare på naturmangfoldet. Dette krever både mer vern av utvalgte areal og ei streng forvaltning av naturverdiene som ikke er vernet ved lov, men som inneholder biologisk viktige kvaliteter.

Naturmangfoldloven

Vi forutsetter at Naturmangfoldloven som sektorovergripende lov legges til grunn for planstrategien som kommuner er pålagt å utarbeide i 2011. Lovens §§ 8 – 12 omhandler hvilke forvaltningsprinsipper som skal utgjøre rammene for forvaltningen og utøvelse av offentlig myndighet. Det gjelder § 8 Kunnskapsgrunnlaget, § 9 Føre-var-prinsippet, § 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning, § 11Kostnader ved miljøforringelse skal børes av tiltakshaver og § 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.

Naturmangfoldlovens formålsparagraf, jf. §1 er ”at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også for samisk kultur.”

Tap av naturverdier

Tap av naturverdier er fortsatt den største trussel for mangfoldet av planter og dyr. Nordland mistet 701km2 villmarkspregede områder og 978 km2 inngrepsfrie naturområder I perioden 1988-2003. 53 prosent av tapet av villmarkspregede områder skyltes vassdragsregulering, vannkraftutbygging og kraftledninger, men veibygging, særlig skogsbilveier, vindkraft, oppdrettsanlegg og gruvedrift gjør store innhogg i Nordlandsnaturen. Kartleggingen for perioden 2004-2008 viser at det fortsatt er et stort utbyggingspress da 142 km2 inngrepsfrie naturområder og 16,7 km2 villmarksprega områder gikk tapt i Nordland. Tap av INON og et økende press på inngrepsfrie områder er i strid med nasjonal arealpolitikk, hvor det i flere stortingsmeldinger de senere årene er uttrykt at det skal planlegges på en måte som tar hensyn til at inngrepsfrie naturområder i størst mulig grad bevares for framtida. I Stortingsproposisjon 1 S (2009-2010) fra Miljøverndepartementet, er INON et eget arbeidsmål som går ut på ”å sikre at gjenværendenaturområder med urørt preg blir tatt vare på”.

Skogvern

Naturtyper i skog er de biotopene som er mest artsrike. Det vil si at det er i skog en finner den største konsentrasjonen av biologisk mangfold. Særlig gjelder dette i de gamle skogøkosystemene som har brukt lang tid på å utvikle stor variasjon både når det gjelder arter, samspill mellom arter og spesialisering. Hvor viktig skogen er for det biologiske mangfoldet i Norge illustreres godt ved at nær halvparten av Norges vel 3000 rødlistearter har skog som leveområde. Det er en overordnet politisk målsetning at tapet av biologisk mangfold skal stoppe innen 2010. Inngrep i og forringelse av leveområdene til sårbare arter er den viktigste årsaken til at biologisk mangfold går tapt. Det er dermed svært viktig at arealer vernes mot slike inngrep og forringelser for å hinder ytterligere tap av biologisk mangfold. I 2001-2002 ble det utført en evaluering av det vedtatte skogvernet av NINA og SKOGFORSK på oppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet. I resultatene fra denne evalueringen heter det:

”Anslått slike netto vernebehov til å utgjøre omtrent 6800 km2, dvs. 9.3 % av all produktiv skog utenom Finnmark.”

I Norge er det satt minimumsmål for hvor stor andel av den produktive skogen som bør vernes. Dette målet er på 4,6 %. I dag er drøyt 1,7 % av produktiv skog vernet. Nordland vil gjennom skogvern etter framlagte verneplanforslag fra DN i 2009 kunne nå denne minimumsmålsetningen, men motstand fra noen ordførere på Helgeland og manglende støtte fra NFK og Fylkesmannen gjør at vernet ennå ikke er gjennomført. Statskog har drevet skogen svært hardt i årtier, og vern av alle de foreslåtte områdene er uten tvil avgjørende for å bevare artsmangfoldet man finner i gammel naturskog på Helgeland. Uttaket av trevirke har imidlertid vært atskillig større enn gjenveksten (se rapport skrevet av Midtgård). I dag er store deler av barskogsområdene på indre Helgeland økologiske 'katastrofeområder' på grunn av enorme, sammenhengende flatehogster og ungskoger. Sammenhengende flatehogster og monokulturer dominerer derfor store deler av landskapet, noe som også hemmer friluftslivet og reduserer naturopplevelsen. Band av smal fjellskog er mange steder i hovedsak de siste rester av den gamle granskogen som en gang fantes. I forhold til nasjonal målsetning om at alle arter skal kunne forekomme i livskraftige bestander der de naturlig forekommer, er det avgjørende at restene av verneverdig gammel skog vernes. Undersøkelser viser at om andelen gammelskog faller under 30 % i landskapet, vil det føre til kollaps I bestandene av en rekke artsgrupper. Fugler illustrerer dette godt, men det gjelder alle artsgrupper som insektet, sopp og lav.

Kystskogbruket

Fylkestinget støttet i desember 2010 opp om arbeidet med ei ny storstilt skogplanting i kystlandskapet, jfr Melding om Kystskogbruket, et arbeid som et enstemmig Fylkesting i juni 2010 har krevd stanset av LMD og MD.

Naturvernforbundet mener at en storstilt skogplanting i kystlandskapet med treslagskifte har svært store og negative konsekvenser for biologisk mangfold, natur og friluftsliv. Klimaeffekten er også negativ de nærmete 40-60 år. Dette er en oppfatning som deles i de fleste fagmiljø. De gamle plantefelt er i dag uframkommelige økologiske ørkener med ukontrollert sjølspredning til stor ulempe for stedegne planter og dyr. Folk blir hemmet i utøvelsen av friluftsliv i mange jakt-, tur- og nærområder.

Rovvilt

Rovdyr har en naturlig og viktig økologisk funksjon, blant annet fordi de er på toppen av næringspyramiden og sentrale for å begrense mengden av byttedyr i naturen. Rovdyr og byttedyr videreutvikler seg sammen i en naturlig, evolusjonær dynamikk, der de beste på begge sider overlever.

Rovdyra påvirker også byttedyras beitevaner som igjen er en viktig økologisk faktor. Der bestemmes utviklingen av vegetasjonen, særlig trær og busker som byttedyra spiser, noe som igjen er levesteder for en rekke andre dyr og planter. I tillegg er en del andre arter avhengige av kadaver som rovdyr etterlater.

Derfor blir mye av det biologiske mangfoldet direkte og indirekte påvirket av rovdyras adferd. Ved siden av å ivareta internasjonale forpliktelser, har vi også et selvstendig ønske om å ta vare på naturmangfoldet. Det er forbudt å utrydde arter i Norge. Rovdyra må betraktes på lik linje med andre arter. Rovdyrene og andre arter har gjennom naturmangfoldloven fått forsterket sin beskyttelse. Av naturmangfoldslovens § 5 følger at alle naturens arter skal finnes i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. I tillegg vil vi henvise til §§ 6-12 i naturmangfoldloven som skal gi også rovdyr bedre beskyttelse i norsk natur.

Dette forhindrer ikke at bestandsregulerende jakt kan gjennomføres som et av flere tiltak av hensyn til reindrifta og landbruket. Dagens politikk er imidlertid i alt for stor grad preget av avliving av rovdyrene som det dominerende tiltaket i rovviltforvaltningen. Til tross for at rovdyrbestandene er små og sårbare, utsettes de for omfattende jakt og skadefellinger samt at ekstraordinære uttak gjennomføres. I tillegg drepes en del rovdyr ved krypskyting.

Naturvernforbundet er oppgitt over at rovviltnemnda i forslag til ny forvaltningsplan har tildelt bjørnen et areal i høgfjellet langs grensa mot Sverige som er uegnet for en levedyktig bjørnestamme. Forslaget gjør det umulig å nå de nasjonale politiske mål om to årlige ynglinger av bjørn i Nordland. – Men dette er ikke noe nytt. Forslagene som nemnda har kommet med de siste årene viser med all tydelighet at den ikke er i stand til å forvalte nasjonal rovdyrpolitikk. Planen viser jo tvert imot at Rovviltnemnda ville utryddet rovdyrene, hvis den hadde myndighet til det. Rovviltnemnda sin oppgave er å ta vare på rovdyrene, ut fra overordnede politiske mål. Det er en skam at Nordland, som har erklært at fylket er miljøregion nummer en i Europa, ikke er i stand til å ta vare på noen få bjørner, som gjør minimal skade. Bjørnen tar svært lite sau. Antall sau i Hattfjelldal er doblet siden 1991 mens det er reduksjon av beitedyr i de rovdyrfrie områder. – Dette kan jo tyde på at det går bra å drive med sau i Nordland.

Oppdrett

Norge er på grunn av veksten i oppdrett blitt nettoimportør av fisk. Matfisk, viktig føde for folk i mange land, blir fisket til fòr. Her er det snakk om matminke, 3 kg billig næringsrik menneskemat blir til 1 kg laks på de rikes bord.

Oppdrettsnæringa blir viktig i tiden framover, men den må bli et supplement til villfisken og ikke istedenfor. Det stilles i dag veldig store krav på de internasjonale markeder om dokumentasjon på hvor fisken kommer fra. Det gjelder om den er fisket på en truet bestand når det gjelder villfisk, om hva fôret inneholder, hvor det kommer fra, medisinbruk osv. når det gjelder oppdrettsfisk. Flere arter er truet på grunn av fiske til fòr for oppdrett uten at konsekvensene er utredet. Tobis er en art som det fiskes kraftig på. Den er maten til flere sjøfuglebestander. Det er allerede tydelig nedgang av sjøfuglebestand langs kysten i Norge. Alt dette må næringa og forvaltningen ta inn over seg. Det er ikke bare å vokse til himmels uten tanke på den økologiske balansen. Skal oppdrettsfisken være bærekraftig, må også fiskefôret være basert på råvarer som er høstet eller produsert på bærekraftig måte. Noe som ikke alltid er tilfelle. Vi husker vel oppslaget i media om fiskeolje fra Afrikas kyst som ble importert ulovlig av et datterselskap av det statlig eierdominerte Cermaq, og direktøren, presidenten i NHO, måtte gå av. Oppdrett er en stor industri i Norge, og den er stadig økende. I dag står det over 300 millioner oppdrettslaks i anlegg langs kysten. Rømt oppdrettslaks er fortsatt den største trussel mot villaksen, som har et årlig innsig på 600 000 individer. Skal villaksen overleve, kan ikke mengden av oppdrettslaks som har forvillet seg inn i villaksens gytebestand i elvene være over 5 %. I dag er den i snitt på 16 %. Den store mengde av laks i merdene og liten avstand mellom disse gir lakselusa gode levevilkår, og det er i dag 10 til 50 ganger mer lus langs kysten enn det som er ansett som bærekraftig. Utvandrende smolt av villaks er spesielt utsatt for angrep av lakselus. Enkelte år har mer enn 80 % av smolten i et område dødd som følge av unaturlig høyt lusepåslag. Økt produksjon øker også den organiske belastningen fra oppdrettsnæringa. Utslipp av nitrogen, fosfor, fiskeavføring og overskuddsfòr kan føre til dårlig vannkvalitet og en ødelagt sjøbunn. Det er nylig dokumentert av Fylkesmannen i Hordaland at kontrollen med forurensningen av havbunnen ikke fungerer.

Villaksen er sterkt truet. Denne fantastiske skapningen som ingen enda er blitt klok på, finner tilbake til sin barndoms elv etter flere år i havet. Norge har forpliktet seg til å ivareta den Nord-atlantiske laksestammen som er sterkt truet blant annet fra oppdrettsnæringa. Det går veldig tregt med å få oppdrettsnæringa til å ta ansvar for denne store oppblomstringa av lakselus og genforurensing. Dette kan ikke fortsette. Naturmangfoldloven krever at forurenser skal betale. Stortinget har opprettet nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, og det må jo forplikte både næringa og myndighetene. Men vi ser at det nærmest har vært fritt fram for nye konsesjoner også i nasjonale laksefjorder. Fiskeridirektoratet har fått ansvaret som DN hadde før når det gjelder etablering av oppdrettsanlegg. De vektlegger næringsinteressene tyngre enn miljøet, sier Tore Vatne ved Fylkesmannens miljøvernavdeling. Igjen et eksempel på at økonomi går foran økologi. I dag ser en at det ikke er uten konflikter med andre interesser når oppdrettsanlegg skal etableres. Torskeoppdrett etableres i våre sårbare fjordsystem uten konsekvensutredning enda vi vet at rømningsfaren er større enn for laks og torsken gyter i merd. Den allerede truede kysttorsken går en usikker framtid og det har allerede fått konsekvenser for det tradisjonsrike fjord- og kystfiske vi har i Nordland.

Vi har en voksende reiselivsbransje, som vil ha et ord med i laget. Mye av turismen dreier seg om å komme seg ut i båten å fiske. Kajakkpadling er en ny aktivitet som Helgelandskysten ligger godt tilrette for. Andre som blir berørt er hyttefolket, som vil ha de samme muligheter, nemlig å komme seg på sjøen å dra seg kokning. Hvis oppdrettsanleggene skal få lov å breie seg ytterligere blir det store konflikter. Vi må høste av naturens overskudd, og havet er rikt på ressurser. Vi trenger en forvaltning som gir balanse mellom oppdrett og tradisjonell fiske og fangst dersom ressursene skal forbli evigvarende.

Reindrift

Store og sammenhengende inngrepsfrie områder med variasjon i naturtyper og som strekker seg fra fjell til fjord er spesielt verdifulle for reindrifta. Det sikrer beiteområder sommer som vinter, kalvingsland og tilstrekkelig avkjøling til fjells varme sommerdager. Utbygging som legger beslag på disse områder har marginalisert mulighetene for reindrifta som lenge har vært under stort press på grunn av kraftutbygging, veibygging, fritidsbebyggelse, skogsdrift og landbruk.

St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk, slår fast: ”Norge har sluttet seg til detinternasjonale målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Nedbygging, bruk ogbruksendring av arealer regnes som den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i Norge.” Dette er også viktig for reindriftsnæringen, og arealene er dårlig undersøkt i forhold til verdier for reindrift og samiske kulturminner.

Naturmangfoldloven § 8. har en tilføyelse:

Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.”

Man kan spørre om kunnskapsgrunnlaget er grundig nok, og om samisk tradisjonskunnskap er vurdert som aktuell for inngrepområdet? Samisk bruk er et meget bredt begrep, som går langt ut over reindriftas bruk, f. eks hellige fjell, offerplasser, boplasser m.m. Det finne flere samisk kjerneområder i Nordland fra 1700-tallet!

Folkehelse og friluftsliv

Nordland framstår som foregangsfylke for å fremme folkehelsen. Friluftslivet spiller en stor rolle I denne sammenheng, og de blir viktig å beholde nærområdene slik at det blir lett å nå disse uten å måtte kjøre bil eller snøskuter. Det tradisjonelle friluftsliv er under press fra krefter som vil motorisere og kaller fornøyelseskjøring i utmark for rekreasjonskjøring.

Vel så viktig for å fremme folkehelsen er det å få ei samfunnsplanlegging som tilrettelegger for mosjon gjennom de daglige gjøremål som å gå/sykle til jobb eller skole. Slike tiltak reduserer klimautslipp og energibruk, og Naturvernforbundet ønsker å være pådriver i dette arbeidet Vi er videre tilfreds med at det er foreslått strenge restriksjoner på motorferdsel i områdene som er foreslått vernet. Vernet sikrer også arealer for jakt og friluftsliv og er en berikelse for naturopplevelsen gjennom at biologisk mangfold ivaretas..

Konklusjon:

Men om vi glemmer våre etterkommere – vil de aldri glemme oss

Mål - Generelt

1. Natur har ikke bare stor verdi i seg selv, det er også økonomisk lønnsomt og samfunnsmessig fornuftig å ta vare på naturmangfoldet.

2. Kjernevirksomheten vil fortsatt være å tale naturens sak og bidra til at forvaltningen i Nordland gjennomfører en politikk som ivaratar de nasjonale mål i samsvar med lover og retningslinjer.

3. For å makte dette trenger vi organisasjonsledd som engasjerer våre medlemmer i alle kommuner

Mål for de politiske saker

1. Sørge for innspill og uttalelser og aktiv bidragsyter gjennom FNF

2. Bruk av nettsiden NNV Nordland

3. Styrking av fylkelagene i Nord-Norge, nordområdesatsingen i NNV. Det er behov for en sekretærstilling for dette arbeidet.

4. Gjennomføre arbeidet med koordinering og forankring av Natursekken (DNS) i de systemer vi har for kvalitetsutvikling i skolen i Nordland.

5. Lede en folkeaksjon for en ny og helhetlig energipolitikk

Vi trenger: Forsyningssikkerhet og forutsigbare priser på miljøvennlig energi til beste for folk og og næring. En energipolitikk som ikke ytterligere forringer norsk natur.

Vi krever: En Nasjonal Energiplan, NEP, som har tillit hos vanlige folk og i tillegg ivaretar helhet og sammenheng i energipolitikken.

6. Folkehelse og friluftsliv

Friluftslivet spiller en stor rolle i denne sammenheng. En autentisk, rik og mangfoldig natur er viktig for opplevelsen og motivasjonen. Det blir viktig å beholde nærområdene slik at det blir lett å nå disse uten å måtte kjøre bil eller snøskuter. Vel så viktig for å fremme folkehelsen er det å få ei samfunnsplanlegging som tilrettelegger for mosjon gjennom de daglige gjøremål som å gå/sykle til jobb eller skole. Slike tiltak reduserer klimautslipp og energibruk, og Naturvernforbundet vil være pådriver i dette arbeidet.

Mål for organisasjonsutviklinga

7. Gjennomfører 4 styremøter. I tillegg kan det berammes korte møter per telefon, innimellom de faste møtene. Saker behandles fortløpende på e-post.

8. Økning i medlemstallet med 100.

9. Engasjere styremedlem Brita Grøneng til oppfølging av det praktiske arbeid med lagstiftinga og organisasjonskurs. Fått aktivitetstilskudd på 20.000 kr til organisasjonsutvikling.

10. Arbeide for offentlig støtte lokalt for den samfunnsnytte Naturvernforbundet har for natur og biologisk mangfold.

11. Oppretting av lokallag i Ytre-Helgeland.