Dragehode står som sårbar på rødlisten. Foto: Anne Berit Bergo. Foto: Anne Berit Bergo
2010 – mulighetenes år
2010 er FNs internasjonale naturmangfoldår. Det gir gode muligheter for å sette Norges dyrebare mangfold på dagsordenen. - Dette må bli året da verden får øynene opp for at vi er inne i tidenes største utryddelse av arter siden dinosaurene døde ut, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Norges Naturvernforbund.
Det er i år det skal skje. Norge har bundet seg til å stanse tapet av arter innen 2010. En kikk på rødlisten over utrydningstruede arter er imidlertid ikke oppløftende lesning. 84 arter er utdødd i Norge, ytterligere 269 står oppført som kritisk truede. Dette er arter som har ekstremt høy risiko for å dø ut. Det er like sannsynlig at de vil forsvinne som at de vil overleve, som russisk rullett med halve magasinet fullt. Ål, pigghå, lomvi, trønderlav, fargeginst og sibirstjerne befinner seg i den situasjonen. Alle har de hatt mer enn åtti prosent nedgang de siste tre generasjoner.
Trenden kan snus
- Sannsynligvis utryddes det arter i Norge hvert år. Mange av dem vet vi ikke en gang at vi har mistet, fordi en stor del av artene i Norge ikke er registrert. Bare en tredel av det antatte artsmangfoldet i Norge er vurdert i rødlisten, sier Håpnes.
Han konkluderer med at vi ikke kan stanse utryddelsen i år, men mener at mye ligger til rette for å snu utviklingen.
- Vi har i år store muligheter til å snu den negative trenden, både nasjonalt og internasjonalt. Nå er det opp til politikere og næringsliv å sikre fremtiden for artsmangfoldet, sier Håpnes.
Det internasjonale naturmangfoldåret
Listen over viktige begivenheter for verdens arter i 2010 er lang. For det første er 2010 FNs internasjonale naturmangfoldår. En rekke aktiviteter er planlagt. Den viktigste er det store toppmøtet i biomangfoldkonvensjonen i Japan i oktober. I tillegg kommer siste delrapport i en viktig internasjonal studie om økosystemers verdi, The economics of ecosystems and biodiversity.
Men også i Norge skjer det store ting. 1. januar trådte naturmangfoldloven fullt i kraft. Den erstatter den 40 år gamle naturvernloven. Den nye loven sier at vitenskapelig kunnskap skal ligge til grunn for forvaltning av norsk natur og åpner for beskyttelse av enkeltarter og naturtyper.
- Den nye naturmangfoldloven er veldig viktig. Nå må vi bruke den for å stanse tapet av natur. De nye bestemmelsene tas i bruk i alle deler av samfunnet, sier Håpnes.
Naturvernforbundets planer
Naturvernforbundet har store planer for må sette naturmangfoldet på den politiske dagsordenen i år.
- Våre 100 lokal- og fylkeslag og mer enn 600 tillitsvalgte skal bidra til at betydelig flere mennesker blir engasjert i naturmangfoldet Vi skal synliggjøre trusler og løsninger gjennom arrangement og nye medier. Vi ønsker at lokalt engasjement skal stimulere og spre kunnskap til barn og unge om det flotte og spennende naturmangfoldet som finnes, sier Arnodd Håpnes.
Nye rødlister
Artsdatabanken jobber nå med å ferdigstille to nye rødlister. Den ene er en oppdatering av rødlisten for arter fra 2006, den andre er historiens første rødliste for truede norske naturtyper.
- Vi har fortsatt muligheter til å sette norsk natur i stand igjen. Nå har vi alle virkemidlene til å foreta en snuoperasjon. Det eneste som skal til er viljen til å gjøre det, sier Håpnes.
- Må redusere fotavtrykket
Han peker ut fire deler av næringslivet som har et særlig ansvar for å redusere sitt økologiske fotavtrykk.
* Olje- og gassbransjen
* Kraftbransjen
* Skogbruket
* Oppdrettsnæringen.
- Disse næringene tjener store penger på aktiviteter som direkte påvirker store deler av norsk natur, både på land og i havet. Noe av overskuddet må investeres i å rette opp i skadene de har forårsaket på natur og økosystemer. Hvis de ikke tar vesentlig større hensyn til naturen, kan vi ikke stanse utryddelsen av arter i Norge, sier Håpnes.
