Fremmede treslag har lagt store deler av Norge under seg og utgjør en betydelig trussel mot det biologiske mangfoldet. Flere av trærne er skyggetålende, og der de rykker frem presses norske arter bort. Sitkagran, vrifuru og buskfuru har inntatt norske skoger, godt hjulpet av skogreisingsprogrammer og statlig støtte. Helt siden slutten av 1800-tallet har skogbruket eksperimentert med dyrking av trær fra utlandet. Nå setter naturmangfoldloven en stopper for dette. Samtidig gis det grønt lys til å fortsette utplantingen av norske treslag, selv i områder der de kan skade mangfoldet.
Norsk gran fremmed art
-- Den norske grana hører ikke hjemme på Vestlandet. Der er den like fremmed og en like stor trussel mot artsmangfoldet som sitkagrana, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Norges Naturvernforbund.
Han mener Regjeringen har bøyd av for sterke næringsinteresser på bekostning av det biologiske mangfoldet.
-- Når vi mennesker innfører arter med stor spredningsevne blir naturen endret så raskt at en del arter ikke får tid til å tilpasse seg forandringene. På sikt risikerer vi å miste en rekke arter på grunn av dette, sier Håpnes.
Stanser tilskuddene
Hele 800 000 dekar er nå dekket med utenlandske treslag, hovedsakelig sitkagran, vrifuru og buskfuru. Også i 2009 er det gitt støtte til utplanting av fremmede treslag, men nivået er i dag langt lavere enn det var for et par tiår siden.
Landbruksminister Lars Peder Brekk sier at Landbruksdepartementet nå kommer til å stanse tilskuddene til utplanting av utenlandske treslag. Tilskuddene til planting av norsk gran vil imidlertid fortsette med uforminsket styrke.
Fortviler i Nordland
-- Jeg er fryktelig lite glad for restriksjoner på bruk av utenlandske treslag, sier fylkesskogsjef Gjermund Pettersen hos Fylkesmannen i Nordland.
-- Sitkagran og lutzgran har fortrinn fremfor norsk gran fordi den tåler klimaet bedre, særlig i kyststrøk, sier Pettersen.
Han hevder at de utenlandske treslagene ikke er noen trussel mot norsk natur.
-- De utgjør en liten del av skognaturen. Ti prosent av skogarealet i Nordland er bartrær, og av det er bare 15 prosent utenlandske trær, sier Pettersen.
Ingen krise i Hordaland
I Hordaland er tonen en ganske annen. Her oppleves ikke loven som noen trussel, men hadde den forbudt utplanting av norsk gran der den ikke hører til naturlig, ville det imidlertid blitt bråk. Norsk gran er nemlig en fremmed og invaderende art på det meste av Vestlandet.
-- Det er ingen krisestemning på grunn av denne loven, men det ville vært kritisk for skogbruket om de måtte slutte å plante norsk gran, sier Kjetil Rødland, førstekonsulent ved Fylkesmannens landbruksavdeling i Hordaland.
Hordaland er et av de fylkene hvor det er plantet mest sitkagran. Nå brukes den bare av noen mindre skogbrukere, mest langs kysten og på øyene, fordi den tåler det tøffe klimaet særlig godt.
-- Vi har ikke gått aktivt ut og promotert sitkagran siden 90-tallet, og det profesjonelle skogbruket bruker nå svært lite utenlandske treslag, sier Rødland.
Den norske grana derimot, er de svært ivrige på å reklamere for.
-- Problemet er ikke at det plantes for mye gran på Vestlandet. Det plantes for lite, sier Rødland.
Av det totale skogarealet i Hordaland dekker nå grana 15 prosent. Med tanke på at det knapt fantes et grantre på Vestlandet før krigen, er det i økologisk sammenheng å regne for en regelrett invasjon av en fremmed art.
-- På sikt vil dette få store følger for det biologiske mangfoldet, sier Håpnes.
Må søke
Når naturmangfoldloven trer i kraft, må man søke Miljøverndepartementet om lov før utenlandske treslag kan plantes ut. Loven skal stanse de trærne som har stor spredningsevne, mens utenlandske treslag som ikke truer det biologiske mangfoldet kan benyttes.
-- Utenlandske trær skal ikke kunne plantes ut hvis de kan skade norsk natur, sier statssekretær Heidi Sørensen til Natur & miljø/Miljøjournalen.
Gran i blomst, furu i bakgrunnen
