Du er her:

  • Nyheter
  • Klimabokforfatter til Oslo

Per Meilstrup har skrevet "Kampen om klimaet"

Klimabokforfatter til Oslo

I sin bok "Kampen om klimaet - historien om et topmøde, der løb løbsk" forteller Per Meilstrup hvorfor fjorårets klimatoppmøte endte med nederlag. Meilstrup forteller sin historie i Oslo 23.oktober på et klimaseminar i regi av Naturvernforbundet og Regnskogsfondet.

23. oktober besøker den danske forfatteren Per Meilstrup Oslo, og forteller sin historie om fjorårets klimatoppmøte i København på et seminar i regi av Naturvernforbundet og Regnskogsfondet. Meilstrup har skrevet boken "Kampen om klimaet - historien om et topmøde, der løb løbsk", som du kan lese mer om på Meilstrups blogg.

Naturvernforbundets Ingeborg Gjærum anmeldte Meilstrups bok i Klassekampen 16.august, og du kan lese anmeldelsen her:

 

SØRGELIG SAKSGANG

Forventningene var enorme. Tusenvis av mennesker, og det største oppbudet av statsledere noensinne utenfor FNs hovedkvarter. Men: ”Aldri har så mange medieplattformer og så mange journalister vært samlet på ett sted med så lite å fortelle” skriver danske Per Meilstrup i ”Kampen om klimaet – Historien om et topmøde, der løp løbsk”. Han lar Hillary Clintons ord til Obama idet han ankommer klimatoppmøtet i København, åpne boka: ”Hr. President, dette er det verste møtet jeg har vært på siden elevrådet i 8.klasse.”

Boka, som kom tidligere i år, analyser både dansk maktspill og internasjonal storpolitikk, og følger dag for dag de to dramatiske ukene i den danske hovedstaden i desember for snart et år siden. Den ambisiøse vertsnasjonen ville spille en stor rolle i verden, vise fram dansk klimaengasjement og grønt næringsliv. ”Kampen om klimaet” har ingen slik historie å fortelle.

I åpningsscenen får John Vidal, miljøjournalist i britiske The Guardian, tilgang til et hemmelig avtaleutkast, som han offentliggjør. Vidals lekkasje skapte furore, dyp mistillit hos u-landene og danskene gjenvant aldri tilliten eller kontrollen over toppmøtet. All diskusjon om innholdet i en avtale, druknet i diskusjon om formalia og saksgang.

”Seire har mange fedre, nederlaget er foreldreløst” sa Kennedy. Per Meilstrups bok stiller spørsmålet om hvorfor møtet endte som det gjorde. Var det klønete dansker eller internasjonal storpolitikk som førte forhandlingene mot tragedie? Meilstrup beskriver hvordan maktkamp og uenighet mellom de danske departementene pågikk flere år i forkant av møtet og helt fram til møtets slutt. Boka fokuserer mye på Danmarks rolle, og viser at den danske maktkampen er et godt bilde på de større konfliktene, som går langt utover krangling i Danmarks innerste sirkler. Hvem skal bøye av, hvem skal ta ansvar? Kan man fortsette en FN-prosess eller skal man satse på mindre fora, der færre er representert?

”Det er morderisk, det vil sende et helt kontinent i gasskammeret. Du ber Afrika underskrive en selvmordspakt. Dette er som de seks millioner jøder, som døde i Europa. Du kan ikke bestikke oss til å ødelegge kontinentet med et løfte om 100 milliarder dollar.” Jeg satt selv på møtet i København der sundanesiske Lumumba, som førte ordet for de fattige landene, skapte sjokkbølger i forhandlingssalen den siste natten, da møtet gikk på overtid.  Boka gir et godt bilde av den avgrunnen som skiller rike og fattige land, og som er fylt med mistillit, brutte løfter og et svært ulikt fordelt ansvar for klimakrisen. Og det gjør boka viktig bok å lese.

Meilstrup har benyttet et stort antall kilder, blant dem sentrale danske politikere. Detaljer og teknikaliteter står side om side med beskrivelsen av en ny verdensorden – der land som Kina, India og Brasil setter spillereglene. Det er avgjørende at flere forstår mer om de faktiske uenighetene i denne prosessen, for at flere skal kunne engasjere seg i debatten om den og i arbeidet for en ny internasjonal avtale. Det trengs allerede i desember, når verden igjen samles til klimaforhandlinger i Mexico.

I sin epilog antyder Meilstrup noen av de problemstillingene som nå må diskuteres. Kan FN-prosessen fortsette? Hvordan kan den endres? Hva er alternativet? Meilstrup gir få svar. Neste uke holder han foredrag på et åpent klimaseminar i Oslo, og muligheten er der for å spørre ham. Og likevel. Verken boka eller Meilstrup selv kan gi gode nok svar når fremtidige generasjoner spør oss hvordan vi kunne leve med at et klimatoppmøte der fremtiden vår sto på spill, kunne ende i en enighet om noen få, uforpliktende ord? Når vi visste hva som sto på spill, hvordan kunne vi feile? Og hva svarer vi da?