Dagmar Hagen er botaniker. Hun er forsker ved terrestrisk avdeling og arbeider mye med restaureringsøkologi.
Odd Terje Sandlund er fisk- og ferskvannsøkolog. Han er forskningssjef ved akvatisk avdeling.
Miljøvennlig småkraft – en myte?
Av Dagmar Hagen og Odd Terje Sandlund, forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Små kraftverk blir markedsført som produsenter av miljøvennlig kraft. Den omfattende utbyggingen av små kraftverk kan komme i konflikt med det politisk vedtatte målet om å stanse tapet av biologiske mangfoldet innen 2010. Utbyggingen kan også komme i konflikt med turistnæringen og andre grupper med interesser i det unike norske landskapsbildet. En forsvarlig utnyttelse av denne ressursen kan bare skje etter en helhetlig planlegging.
Det er sterkt økende interesse for utvikling og utbygging av små kraftverk, det vil si kraftverk som utnytter fossefall i bekker og små elver, med et kraftpotensial opp til 10 MW (jf. Nationens leder 27. september). NVE har gjort en ressurskartlegging som viser at tusenvis av bekker og små elver over hele landet har potensial for denne typen kraftproduksjon. Det kan være god økonomi for grunneier i slike prosjekter, og interessen har formelig eksplodert de siste par årene. Det som nå foregår reiser viktige miljøspørsmål på flere nivåer. Dette gjelder miljøeffekter lokalt, de samlede effektene på større nedbørfelt samt effekter på de regionale og nasjonale naturverdiene.
Små kraftverk blir markedsført som produsenter av miljøvennlig kraft. Det er korrekt at dette er kraftproduksjon uten skadelige utslipp til miljøet, men i likhet med alle andre inngrep har også denne utbyggingen sine konsekvenser for miljøet. Kravet om en forenklet konsekvensvurdering viser at myndighetene erkjenner dette. Ved utbygging av småkraftverk på over 1000 kW er utbygger pålagt å undersøke biologiske verdier og konsekvenser av utbyggingen for biologisk mangfold. For kraftverk mindre enn 1000 kW er det ikke krav om slike undersøkelser, men NVE eller miljømyndighetene har anledning til å pålegge dette i spesielle tilfeller.
Slike utredninger omfatter gjennomgang av eksisterende kunnskap og eventuelt feltbefaring. Kravene til undersøkelsene er imidlertid svært generelle. For eksempel skal sannsynligheten for forekomst av truede og sjeldne arter i området beskrives, men det er ikke krav om å kartlegge eventuelle forekomster av slike arter. Til tross for lite eksisterende kunnskap om vassdraget kan det gis tillatelse til utbygging av små kraftverk uten at det har vært gjort feltundersøkelser.
Ressurskartlegginga til NVE viser at det i enkelte vassdrag kan være aktuelt med et stort antall små kraftverk. Miljøundersøkelsene og konsekvensvurderingene gjøres enkeltvis for hvert enkelt prosjekt og vanligvis gjøres ingen vurdering av den samlede effekten av alle prosjektene innen et vassdrag eller nedbørfelt. Noen kommuner lager ei samla plan for utbygging av små kraftverk. Men med dagens retningslinjer for miljøutredningen medfører ikke slike kommunale planer nødvendigvis ei samlet vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold.
En rekke sjeldne og truede arter er knytta til spesielle eller sjeldne miljøer og naturtyper langs små elver og bekker. Det finnes bare tilfeldig kunnskap om slike biotoper, og ettersom identifisering av mange av disse artene krever spesialkompetanse vil heller ikke den forenklede konsekvensutredningen fange dem opp. Den bitvise og omfattende utbyggingen som foregår i dag, med skrivebordsvurderinger av ett og ett prosjekt, kan føre til at stadig flere av forekomstene til disse artene forsvinner. Denne framgangsmåten kan også føre til at arter som i dag er vanlige mister så stor del av sine leveområder at de får status som truet, altså at de havner på rødlista. En slik tilnærming til utbygging av små kraftverk er ikke tilfredsstillende verken i forhold til føre-var-prinsippet eller 2010-målene.
Fosser i bekker og små elver utgjør ofte attraktive landskapselementer i norsk natur. Det finnes imidlertid ingen faste kriterier for konsekvensvurderinger av landskapselementer, og ettersom det ikke skjer noen samlet vurdering for vassdrag eller region, kan den planløse utbyggingen av småkraft føre til at mange naturperler forsvinner og at den generelle estetiske verdien av landskapet forringes.
Som Nationen påpeker i sin leder bør småkraftutbygginga underlegges en helhetlig planlegging, slik vi har for tradisjonell vannkraft. Det bør vurderes om planarbeidet skal knyttes til fylkesnivå eller aller helst til vannregionene som skal opprettes i forbindelse med innføringen av EUs Vannrammedirektiv.
I forbindelse med slik helhetlig planlegging trengs mer kunnskap om tema som er nødvendige i vurderingsgrunnlaget for en helhetlig planlegging av denne utbygginga, for eksempel:
- Betydningen av det spesielle naturmiljøet i og ved fosser i bekker og små elver for arter med spesielle miljøkrav knytta til slike biotoper.
- Betydningen av det naturlige nettverket av slike fossebiotoper i et nedbørfelt for fortsatt overlevelse av de spesialiserte artene.
- Betydningen av vannet i små elver og fosser for landskapsbildet, spesielt der det er planlagt tørrlegging av mange bekker i samme dalføre.
- Effektene av anleggsveier og andre inngrep i tilknytning til kraftverket, og mulighetene for restaurering av slike inngrep.
Slike vurderinger må gjøres dersom man skal nå 2010-målene om å stanse tapet av det biologiske mangfoldet, samtidig som man tar hensyn til kraftindustrien og den enkelte grunneier. Helhetlig planlegging av små kraftverk vil kunne sikre en balansert utnyttelse av denne ressursen.
