- Vi vet at metodikken er forbedret og at det ble gjort et meget samvittighetsfullt arbeid i Steinkjervassdraget. Likevel er det altså faren for at behandlingen har mislykkes. Da må det være klokt å tenke seg om, sier Flatberg og fortsetter:
- Naturvernforbundet er spesielt bekymret over konsekvensene for artsmangfoldet og genetisk variasjon ved gjentatt rotenonbehandling i forbindelse med reinfisering. Sjansen for å få utviklet resistente individer blant fisken blir også redusert.
- På denne bakgrunn har Naturvernforbundet helt siden tidlig på 1990-tallet krevd at det må satses mer på å finne alternativer. Dette har ikke miljøvernmyndighetene fulgt god nok opp. Der er troen på rotenonbehandling forbausende seiglivet, påpeker Per Flatberg.
De senere år har det skjedd et gjennombrudd med alternativ behandling med aluminium. Etter det vellykte forsøksprosjekt i Batnfjordselva i 2003, gjennomføres i 2005 og 2006 fullskalabehandling med aluminium i Lærdalsvassdraget, som ble reinfisert etter rotenonbehandling i 1997. Rapporten etter vårbehandlingen i 2005 har som hovedkonklusjon at behandlingen har vært svært vellykket. Det er søkt om bruk av en sterkt avgrenset behandling med rotenon i tillegg i enkelte vanskelige partier av elva.
Naturvernforbundet deler den utbredte bekymringen for gyrospredning i Trondheimsfjorden.
- Nødvendige ressurser må settes inn for å bli kvitt Gyrodactylus salaris i Steinkjervassdraget. Nå må berørte parter komme sammen og diskutere tiltak, og erfaringene fra Lærdalsvassdraget må vektlegges dersom ny behandling blir nødvendig. En tredje runde med storstilt rotenonbehandling kommer vi til å motsette oss på det sterkeste. Rotenon som hovedmiddel har utspilt sin rolle. Vi merker oss at også miljøvernminister Knut Arild Hareide har uttrykt håp om at aluminium blir en god erstatning, avslutter Flatberg.
Tidligere sak: - Gledeleg alternativ til rotenon Tidligere sak: Norges Naturvernforbund får støtte mot rotenon Temaside: Miljøgifter og forurensning
