 Urskog med gran, Skotjernfjell. Foto: Arnodd Håpnes |
Dagens ordning med "Frivillig vern", der det er skogeierne selv som bestemmer hva som skal vernes, fungerer ikke godt nok. De kvalitative verneverdiene på frivillig vern-arealene er synkende og arealer med internasjonale verneverdier blir fristilt og kan hogges hvis skogeier ikke er med på "frivillig vern". Dette fører til at viktige verneverdier ødelegges mens områder med mindre verdier blir vernet. Når kostnaden med at skogeierne skal være mindre sinte på skogvernet er at vernekvaliteten synker og progresjonen er like dårlig som før, så feiler denne metoden, sier Arnodd Håpnes, fagleder for naturmangfold i Norges Naturvernforbund.
Slik frivillig vern fungerer i dag så forblir vår unike skognatur og det tilhørende biologiske mangfoldet den store taperen. Med dagens metode vil heller ikke skogvernet bidra tilstrekkelig til at regjeringen og Stortingets vedtatte mål om å stanse tapet av biologisk mangfold kan nåes. Det er et paradoks at dagens skogvernordning ikke bidrar til å redusere artstapet i nevneverdig grad, sier Håpnes, samtidig som politikerne hyller en metode som oppfattes som midre konfliktfylt for skogeierne. Metoden har derimot høynet konfliktnivået inn mot andre interesseparter, slik som natur- og friluftsinteresser, sier Håpnes. Og det er uansvarlig at myndigheten kan tillate at internasjonalt verneverdig skog hogges bare fordi det blir mindre konflikt når skogeierne selv bestemmer. Det betyr at myndighetene aksepterer at kvaliteten på skogvernet er underordnet. Vi ser også at de skogtypene vi har et størst internasjonalt ansvar for er dårlig respresentert i frivillig vernsammenheng.
Mye tyder på at skogen som vernes med frivillig vern ofte er høyereliggende skogomåder med svakere verneverdier og det er områder med mindre økonomisk betydning. Samtidig fanges ikke de artsrike, særegne lavlandsskogtypene opp gjennom frivillig vern. Naturvernforbundet er svært bekymret for denne utviklingen. Vi mener at arealmålsettingen skal nås ved å sikre de faglig beste kvalitetene og sikre et tilstrekkelig representativt nettverk av alle skogtyper, slik norske og internasjonale skogforskere også har konkludert. At ikke myndighetene følger opp de faglige anbefalingene men lar seg styre av næringspolitiske interesser er uansvarlig , sier Arnodd Håpnes. Vi har sterk grunn til å tro at dagens ordning med frivillig vern ikke møtere de nødvendige kvalitetsutfordringene. Derfor mener vi at evalueringen av frivillig vern-ordningen må være så bred og åpen at alle faglig viktige sider kan avdekkes. Svakheter ved metoden må forbedres raskt og andre vernemetoder må benyttes der "frivillig vern" ikke bidrar. Naturvernforbundet har i sitt brev til Direktoratet for naturforvaltning i forbindelse med evauleringen av frivillig vern-ordningen, påpekt en rekke sentrale evalueringspunkter som vi forventer blir grundig vurdert, avslutter Håpnes.
Det er avgjørende å få en bred og objektiv evaluering som fanger opp alle positive og negative sider ved frivillig vern. Ordningen må også vurderes opp mot hva vi har tapt ved ikke å benytte myndighetsstyrt vern i de mest verdifulle områdene. Gjennom evalueringen må det gå tydelig fram hva som blir de faglige konklusjonene og anbefalingene.
Kort trollskjegg (Bryoria bicolor)
