Når FNs klimakonvensjon kom i 1992 fikk verdens stater arenaen de trengte for å begynne å snakke sammen om hvordan man skal løse det høst kollektive klimaproblemet. Siden da har det vært flere møter, arbeidsgrupper og avtaler. Her kan du lese mer om hva som har blitt bestemt hvor - og hva som gjenstår.

Klimatoppmøtet på Bali i desember 2007 satte i gang en prosess som skal føre fram til enighet om en ny og langt mer omfattende avtale. Etter planen skulle forhandlingene avsluttes på klimatoppmøtet i København i desember 2009. Forhandlingene ble imidlertid forlenget, først fram til COP 16 i Cancun, Mexico, og deretter videre til COP 17 i Durban, Sør-Afrika i desember 2011.

Forhandlinger og avtaler så langt
FNs klimakonvensjon (UNFCCC) fra 1992 er rammen for det internasjonale klimasamarbeidet. Forhandlingene styres av årlige toppmøter (COP) som vanligvis avholdes i desember. Her møtes miljøvernministere fra landene som har sluttet seg til konvensjonen, og forhandler på vegne av sine land. Toppmøtet på Bali i 2007 var COP 13, og møtet i København COP 15.

COP 3, som ble avholdt i Kyoto i 1997, var det viktigste partsmøtet så langt. Der ble Kyotoprotokollen, også kalt Kyotoavtalen, utarbeidet. Den gir de fleste rike land en tallfestet forpliktelse til å redusere sine klimagassutslipp.

Forpliktelsene i Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode (2008-2012) ligger imidlertid milevis unna de målsetningene som FNs klimapanel anbefaler.

For å sørge for økt innsats i perioden etter 2012 satte derfor konferansen på Bali i gang en forhandlingsprosess for en ny avtale, som etter planen skulle sluttføres på konferansen i København. Forhandlingene måtte forlenges fram til COP 16, hvor man fikk den såkalte Cancun-avtalen, og fortsetter nå fram mot COP 17 som skal avholdes i Sør-Afrika i desember 2011.

Hvordan fungerer klimaforhandlingene?
Diskusjonene foregår først og fremst på de årlige toppmøtene, COP-møtene.  Det er imidlertid ikke bare på disse årlige partsmøtene forhandlingene foregår. Mye viktig arbeid gjøres i en rekke undergrupper som møtes i løpet av året.

Forhandlingene om en ny klimaavtale er organisert i to hoved-arbeidsgrupper: En som jobber med nye utslippsforpliktelser for de rike landene som allerede har forpliktelser i Kyoto-protokollen, og en som jobber med hvordan verdenssamfunnet som helhet kan øke sin innsats mot klimaendringene.
 

Artikkelen ble sist oppdatert: 25.11.2011