Les mer
Lenke til Naturvernforbundets uttalelse i sin helhet finnes nedenfor. Hovedpunktene kan oppsummeres slik:
- E6 utvikles til å bli en to- og trefelts veg med midtdele/midtrekkverk på strekningen Kolomoen–Otta i dagens trasé. Det etableres lokalveger og gode forhold for fotgjengere og syklister der dette mangler.
- Det legges inn betydelige tiltak for å dempe de negative konsekvensene av trafikken gjennom tettstedene i Gudbrandsdalen.
- Jernbanen bygges ut til dobbeltspor og høye hastigheter opp til Lillehammer. Hyppige togavganger og høy hastighet gir et solid kollektivtilbud som grunnlag for bærekraftig by- og tettstedsutvikling i innlandet.
- På strekningen Lillehammer–Otta bør det langsiktige målet være å få utredet, og helst etablert et moderne dobbeltspor der persontog kan kjøre med en hastighet som gjør banen til et konkurransedyktig alternativ til fly. Den må ha gode forbikjøringsmuligheter slik at banen også kan føre godstrafikk. Da vil dette kunne bli en kapasitetssterk infrastruktur som kan bidra til vesentlig reduksjon i flytrafikken mellom Østlandet og Midt-Norge, samt føre betydelige mengder tungtrafikk over på bane, bl. a. gods fra Møre og Romsdal, som i stor grad går på E 6 gjennom Gudbrandsdalen i dag.
- På mellomlang sikt bør det bygges noen nye delparseller på jernbanen mellom Lillehammer og Otta som øker kapasiteten og korter inn kjøretida, og som også passer inn i en eventuell framtidig ny bane.
- Midler fra bompenger på E 6, sammen med forutsigbare statlige bevilgninger, bør brukes til forsert utbygging av jernbanestrekningen Eidsvoll–Lillehammer.
- Betydelige statlige bevilgninger til jernbanen gjør det mulig for nasjonale myndigheter å stille krav til lokale myndigheter. En betingelse for jernbanesatsing må være at kommunene fører en streng arealpolitikk som bygger opp under eksisterende knutepunkt og bysentre/tettsteder. Nasjonale myndigheter må også stille krav om at kommunene innfører restriktive virkemidler mot biltrafikken, som parkeringsrestriksjoner og vegprising.
- I og rundt byene og de største tettstedene må det gjøres en ekstra innsats for å legge til rette for sykling, bl.a. etablering av sammenhengende sykkelveger/-felt der dette mangler. En transportreduserende og kollektivvennlig arealpolitikk er nødvendig og vil kunne legge grunnlag for et konkurransedyktig busstilbud mellom byene/tettstedene.
- Viktige strakstiltak for å redusere ulykkestallet på vegene er lavere fart, bl.a. med økt fartsovervåking. På jernbanen må det søkes etter enkle løsninger som kan øke kapasiteten for godstog, som flere og lengre kryssingsspor.
- Sammenknytning Gøvikbanen-Dovrebanen som ikke anbefales i dag, bør tas opp igjen til vurdering dersom det skjer andre utbygginger som påvirker denne strekningen.

