Søk


Du er her:


Foto: Ola Wergeland Krog

Grisehogst

Grisehogst

Voldsomme kjørespor, ødelagte kantsoner, manglende livsløpstrær og ødelagte skogsmiljøer er ofte resultatet av dagens tømmerdrifter. Vanlige landbrukstraktorer med vinsj og kjetting, som måtte ha vinterføre for å få fram tømmeret, er i dag erstattet av enorme lassbærere som presser seg fram i skogen, uten hensyn til vær og føreforhold. Resultatet er at gammelskogen blir seende ut som forsvarets øvingsfelt når hogsten er ferdig.

Svake, og ofte dårlig målbare miljøkrav kombinert med stadig økende effektivitetskrav har ført til at skogbruket i Norge mer og mer ligner på det industriskogbruket som vi har sett på med gru i andre land.

Miljøregistreringene i skog utføres i dag i stor grad av skogbrukets egne taksfolk, ikke av biologer. Utdannelsen for å kunne gjøre MIS-registreringer begrenser seg til noen kurskvelder og det er ingen krav om artskunnskap. Resultatet er at de såkalte MIS-figurene, som skal være nøkkelbiotoper for artsmangfoldet i skogen, er alt for små og fanger ofte ikke opp de miljøene der de truede artene finnes.

Den siste dreiningen på tommeskruen for skogen er at småflatehogst, som har vært skogbrukets alibi for å fortsette med den miljøfiendtlige flatehogsten, også snart en saga blott. Nå tilbyr skogeierforeningene skogeierne en stordriftsbonus som øker med flatestørrelsen. En slik stordriftsbonus virker stikk i strid med målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold.

Image
Fotograf: Ola Wergeland Krog
Mange hogster er i strid med både Skogloven og Levende Skog-standarden. Problemet er bare at det ikke finnes noe system for kontroll av hogst. Både grunneiere og entreprenører kan nærmest gjøre som de vil, uten at noen bryr seg.

Naturvernforbundet i Østfold ønsker å gjøre noe med dette. Vi har  en meldingstjeneste hvor alle kan melde ifra om grisehogst. Alle som ønsker det, vil bli anonymisert.

Meld fra på:

Gi  en kort beskrivelse av hvor det er, hva du mener er galt og legg med noen bilder. Skogkyndige folk vil vurdere det innsendte materialet. Saker hvor dokumenterte ulovligheter er påvist vil bli fulgt opp. For å vise hva man skal se etter har vi lagt ut den gjeldende Levende Skog-standarden og Forskrift om bærekraftig skogbruk.

Presiseringer til Levende Skog-standarden:
Presisering til kravpunkt 4
Presisering til kravpunktene 8, 12 og 24
 

Nedenfor finner du noen eksempler på hvordan klager kan se ut etter at de er bearbeidet av våre skogkyndige folk.
Klage på hogst ved Berby i Halden kommune
Klage på hogst på Soteås/Såtås, Rakkestad og Halden kommuner

Se også:
Aksjon-Mosseskogen

  • DSC00184

    20.10.2011: Grisehogst på Askersby

    Hogst av Askersbyleiken, klagesaken avsluttet

    Viken Skog har på vegne av grunneier Rolf Helge Heieren hogd ca. 11 000 kbm tømmer på Askersby. Ytterligere 3-4 000 kbm tømmer er tenkt avvirket i samme område, i nær framtid. Hogsten har resultert i omfattende kjøreskader, hogging av en tiurleik, uvanlig store hogstflater, kjøring i bekk, skade på et fornminne mm.

  • Tømmer mosseskogen

    12.02.2009:

    Naturvernforbundet aksjonerer mot ny hugging i Mosseskogen.

    For andre gang i 2008 ble vi vitne til rasering av deler av den verneverdige Mosseskogen. Etter huggingen i fjor våres ble Naturvernforbundets lokallag og fylkeslag engasert i å verne Mosseskogen, som er et sentrumsnært friluftsområde i Moss med store verneverdier. Mosseskogen er sannsynligvis det området som har høyest tetthet av kulturminner i kombinasjon med høyt biologisk mangfold i Østfold.

Naturvernforbundet i Østfold. Postadresse: Postboks 220, 1702 Sarpsborg. Telefon: 69 11 71 53.  E-post: