Plast hører fortiden til

Tidligere i år strandet en hval med 30 plastposer i magen på Sotra. Hvert år dør store mengder sjøpattedyr, fugler og fisker av plastsøppel. Naturvernforbundet jobber nå for et forbud mot plastposer, høyere flaskepant og avgift på plast.

– Verden må i fremtiden slutte å bruke plast. Og skal vi komme dit, må vi starte med forbud mot alle de plastproduktene som enkelt kan erstattes av fornybare og nedbrytbare materialer. Og det må settes en høy miljøavgift på all annen bruk av plast. Vi forventer at Regjeringen kommer med tiltak som virkelig gjør en forskjell – og som gir Norge ledertrøya i kampen mot plastforsøpling av havet, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Like mye plast som fisk
Plast er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Hvis vi ikke stanser forsøplingen nå, vil det i 2050 være mer plast i havet enn det er fisk. Hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdens hav. Mellom 70 og 80 prosent av dette er plast. Kaster du en plastflaske i havet, tar det 450 år før den er borte, et fiskegarn tar 600 år. Og hiver du en isopoplate i sjøen, tar det 50 år før den er brutt ned. I mellomtiden er den blitt til tusenvis av små biter som fugler og fisker tror er mat.

Se vår video om flaskepant!

Naturvernforbundet krever:

Forbud mot plastposer og  engangsbestikk i plast og plastinnpakning
Det finnes gode alternativer til plastposer og engangsbestikk i plast.

Pant for plastflasker kan økes til minimum 5 kroner
Hver dag kastes 270 000 panteflaske og bokser, og en god del havner i sjøen. Flaskepanten har ikke vært økt siden 1986. Ved å øke panten til 5 kroner, kan forsøplingen reduseres betydelig.

Effektiv miljøavgift på plast
En effektiv miljøavgift på bruk av plast må innføres, slik at det lønner seg å benytte andre materialer.

Tusenvis av tonn mikroplast
I tillegg til forsøpling av poser, plastbiter og emballasje kommer myriader av små biter med mikroplast. Dette er ørsmå partikler som er tilsatt i maling, skrubbekremer, tannpasta og en rekke andre produkter vi bruker i det daglige. En av de største kildene til mikroplast er bildekk. Hvert år dannes det cirka 8 000 tonn mikroplastpartikler i Norge, og cirka halvparten stammer fra bildekk, ifølge en rapport Mepex lagde for Miljødirektoratet i 2015.

Bli med i kampen for en ren kyst. Slik kan du bidra!

Image

Mikroplastpartiklene har den egenskapen at de trekker til seg miljøgifter fra ulike utslippskilder. Allerede på 1960-tallet fant man ut at ørsmå dyreplankton spiser slike plastpartikler. På den tiden var mengden plast i verdens hav langt mindre. Nå er plastforurensningen formidabel. Stadig mer tas opp i næringskjeden.

Plastforurensningen rammer alledere havets økosystemer hardt. Her er noen eksempler:

■ En syk gåsenebbhval strandet utenfor Sotra i forrige uke. I magen ble det funnet emballasje fra sjokolade, kyllingvinger og andre plastbiter. I alt tretti plastposer ble funnet i magen til hvalen.

■ En studie av mageinnholdet i havhester på Lista fra 2011 viser at 98 prosent av fuglene hadde plast i magesekken. Gjennomsnittet var 46 biter. (Kilde: OSPAR)

■ En undersøkelse viste at 20 prosent av undersøkte krabber i Barentshavet hadde plastbiter i magen. (Kilde: Havforskningsinstituttet)

■ I Stillehavet mellom Japan og USA har det dannet seg «øyer» av plastavfall, som i areal er flere ganger større enn Norge.

■ Sommeren 2013 drev en stor spermasetthval død i land i Nederland. Det ble funnet 59 ulike plastobjekter på tilsammen 17 kilo i hvalen. Mageinnholdet besto av tau og garn, plastposer og plastflasker. (Kilde: Aftenposten)

Har du to minutter? Bli med på strandrydding!

Les også: Plastforsøplinga regjeringa kan stoppe

Påvirker hormonene våre
Plastavfallet inneholder flere typer miljøgifter. Flere av disse stoffene påvirker hormonbalansen vår om vi får dem inn i kroppen. De kan redusere fruktbarheten og påvirke sexlyst og læringsevne og gi oss høyere blodtrykk og øke faren for kreft.

Strandrydding
Strandrydding. Fotograf: Naturvernforbundet

Kystlotteriet
Naturvernforbundet har i lengre tid jobbet med å redusere forsøplingen i strandsonen. I Østfold har fylkeslaget satt i gang Kystlotteriet, som er et samarbeid mellom lokalbefolkningen, lokalt og regionalt næringsliv, ulike sponsorer og samarbeidspartnere. Det tar sikte på å rydde kystlinja for marin forsøpling ved å gi det ny verdi gjennom premiering. Kystlotteriet er en del av prosjektet ”Levende kyst” til Naturvernforbundet Østfold.

- Kystlotteriet skal motivere folk til å rydde søppel i skjærgården ved hjelp av premiering. På denne måten ønsker Kystlotteriet å øke bevisstheten rundt marin forsøpling, og å tilby folk en mulighet til å gjøre en innsats for miljøet gjennom noe som minner litt om en skattejakt. Når alle bidrar litt, blir resultatet stort, sier Sten Helberg, som er jobber med Kystlotteriet i Naturvernforbundet i Østfold.

Les mer om kystlotteriet her.

Dette kan du gjøre
- Rydd en strand – les mer her

- Unngå mikroplast – les mer her

- Skriv under på Greenpeace-aksjonen for å forby mikroplast på kunstgressbaner

Tips!
Husk å ta med deg vann og annen drikke hjemmefra, så slipper du å kjøpe plastflasker når du er ute

Mer informasjon om plastavfall finner du hos Hold Norge Rent