Lakselusa – en større trussel i år enn i fjor
Norges Naturvernforbund vil sende brev til fiskeri - og kystminister Lisbeth Berg-Hansen hvor de krever at produksjonen av oppdrettslaks, i de områdene som er mest utsatt for lakselus, reduseres. I følge Mattilsynet er det like mye lakselus på oppdrettlaksen nå som for ett år siden. De omfattende avlusningstiltakene det siste året har ikke virket. Dette gjør at situasjonen er langt alvorligere enn i fjor høst, og nye og sterkere virkemidler må tas i bruk.
Den planlagte økningen på 5 prosent i oppdrettsnæringen ble lagt på is da lusesituasjonen i fjor kom ut av kontroll. Fiskeri- og kystministeren vil fortsatt ikke annonsere om det er aktuelt med en utvidelse.
Ved å si nei til den planlagte utvidelsen har regjeringen innrømmet at luseproblemet er knyttet til volumet i oppdrettsnæringen. Når det ikke var nok å stanse veksten og sette i verk en rekke avlusningstiltak, må
oppdrettsproduksjonen reduseres.
Skeptisk til bruk av leppefisk i avlusning
Naturvernforbundet krever at bruken av leppefisk til avlusning blir regulert både av hensyn til økologi og dyre-etikk. Det er grunn til å tro at leppefisk har unike, lokalt tilpassede, genetiske bestander langs kysten.
Den fangsten av leppefisk (gressgylt, grønngylt og bergnebb) til oppdrettsnæringen, som nå foregår, med teiner og ruser truer med å tømme slike lokale bestander. Det finnes ikke bestandsberegninger eller kvoter for uttaket.
Naturvernforbundet er bekymret for at fjerning av leppefisk kan gi skadelige ringvirkninger i lokale økosystem, for eksempel oppblomstring av alger og skadeorganismer. Vi stiller spørsmål ved om flytting av leppefisk
med stedegne gener, tilpasninger og sykdommer mellom landsdeler, er i tråd med god forvaltning. Likeledes finner vi grunn til å spørre om en vet nok om hvilke konsekvenser en slik miljøforandring får for leppefisk.
Bruk av leppefisk i oppdrett, lansert som løsningen på luseproblemet dersom kjemikalier må bort, er nylig funnet uetisk av Rådet for dyreetikk. Vanligvis lever leppefisk opp til 10 år, men i oppdrettsanleggene dør de
av sykdom og stress etter få måneder.
Kontaktperson:
Leder Lars Haltbrekken
Tlf. 91 61 21 91
