Kristin Halvorsen ble møtt av pressen da hun ankom finansdepartementet med statsbudsjettet under armen i morges.

Publisert 13.10.2009 av .

Miljøsatsingen i statsbudsjettet blir for svak til å løse dagens miljøutfordringer, mener Lars Haltbrekken og Naturvernforbundet.

Selv om Miljødepartementets budsjett har økt fra i fjor, er det flere punkter på årets budsjett som uroer organisasjonen.

Kårstø - subsidierer CO2-utslipp
Blant annet bekymrer det Haltbrekken at regjeringen ikke har satt av midler til CO2-håndtering på gasskraftverket på Kårstø i neste års statsbudsjett.

Gasskraftverket er i full drift og slipper årlig ut CO2 tilsvarende utslipp fra 550 000 biler.

Inntil renseplanene er klare kan regjeringen sørge for at disse utslippene fjernes helt, ved å likebehandle dette gasskraftverket med andre gasskraftverk offshore og gasskraftverket på Melkøya. Da vil det bli ulønnsomt å drive det og utslippene blir fjernet.

- Regjeringen kan fjerne utslippene fra det sterkt forurensende gasskraftverket helt uten at det koster dem et rødt øre inntil renseplanene er på plass, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.

- Dette er det billigste og enkleste tiltaket for å kutte norske utslipp.Slik kan statsbudsjettet gi reduserte utslipp i stedet for økte. Gratis kvoter til gasskraftverket og fritak fra CO2 avgift er ren subsidiering av forurensning. 

Samferdsel – klimaeffekten spises opp
Naturvernforbundet er bekymret for den massive satsingen på vei, samtidig som jernbane, kollektiv og gang/ sykkelveier får mindre enn forventet. Regjeringen foreslår å øke investeringene i nye veier med 29 prosent, mens investeringene i ny jernbane øker med 22,5 prosent.

- Vi frykter at den enorme økningen i veibyggingen vil spise opp miljøgevinstene av en sterk jernbanesatsing, sier Haltbrekken.

– I tillegg er det ingen økning i belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. I Soria Moria 2 ble det lovet at denne potten skulle dobles i løpet av fireårs perioden. At bevilgningene ikke økes stort mer enn prisstigningen er skuffende, og et feil signal til de større byene som er opptatt av å bedre miljøet og prioritere kollektivtransporten.

Mindre penger til energieffektivisering og fornybar energi
Regjeringen sier det aldri før har blitt brukt så mye penger på fornybar energi og energieffektivisering når det nå gis 1,8 milliarder til Enova. Det er feil. I år har Enova reelt sett hatt 2,6 milliarder til disposisjon. Naturvernforbundet mener Enova må få minst like mye å rutte med i 2010 som i år.

- Energieffektivisering er det viktigste tiltaket for å redusere klimautslippene. Det trengs en skikkelig satsing på dette området og da er det ikke nok med 1,8 milliarder til Enova som både skal gå til fornybar energi og energieffektivisering, slår Haltbrekken fast.

Byggenæringens Landsforening, SINTEF og Lavenergiprogrammet la nylig frem en studie som viser at det kan spares 12 TWh i byggsektoren innen 2020. For at dette potensialet skal utløses mener de staten bør gå inn med 1,6 milliarder bare til energisparing i året. I tillegg kommer behovet for storsatsing på fornybar energi.

Skogvern i sneglefart
Norge har forpliktet seg både nasjonalt og internasjonalt til å stanse tapet av naturrikdommen innen 2010. Økt skogvern er avgjørende for å nå dette målet. Selv om Miljøverndepartementet får et historisk høyt budsjett er det behov for en langt kraftigere innsats for å ta vare på våre artsrike skoger. Her er bevilgningene på stedet hvil, til tross for at mulighetene for å øke skogvernet er gode. 

Norge har bare vernet 1,7 prosent, skogforskerne mener vi må ta vare på minst 4,6 prosent i løpet av kort tid for å ta vare på artsmangfoldet i skogen. Om lag halvparten av de rødlistede artene befinner seg her, derfor er skogvern så avgjørende. Det er behov for minst 4–5 mrd. kroner for å verne 4,6 prosent.

- Det vil ta mer enn 40 år før Norge har klart å ta vare på de skogområdene vi må med dagens tempo, sier Haltbrekken.