STORT OPPMØTE: Omtrent 70 personer var møtt frem til konferanse om landbruk 18. januar. Foto: Hallgeir Frøseth Opdal

Omtrent 70 personer var samlet til konferanse om Trygg mat på Steinkjer 18. januar.

Først ut til å snakke var Liv Solemdal fra Bioforsk økologisk på Tingvoll. Tittelen på foredraget hennes var økologisk produksjon i lys av klima- og matkrise. Hun snakket om hviken betydningen disse krisene vil ha å på kosthold og matproduksjon og hvordan økologisk produksjon kan bidra til bedre produksjonsutnytting. Det er i hovedsak fattigdom som er årsaken til sultproblemene, ikke matmangel og i  tillegg er det mye å hente på å slutte og kaste nyttbar mat. Det er også en fordel å gå over til et mer plantebasert kosthold. Solemdal viste også til internasjonale rapporter som viser at man kan øke produksjonen med økologiske metoder. Når det gjelder norsk landbruk er mye bra her, men forbruket av kunstgjødsel, sprøytemidler og kraftfor er høyt. Dette kommer delvis av at husdyrproduksjonen er konsentrert i enkelte områder, mens planteproduksjonen er konsentrert i andre. Trøndelag er imidlertid et unntak fra dette.

Gamle kornsorter - en mulighet
Til konferansen var Johan Svärd invitert. Han er økologisk bonde i Oppland som har spesialisert seg på dyrking av gamle kornsorter. Da han ikke kunne komme allikevel, steppet Jakob Bjerkem i OIKOS inn på kort varsel. Bjerkem hadde med seg en PowerPoint presentasjon fra den danske kornentusiasten Anders Borgen. Bjerkem mente at de gamle kornsortene hadde flere fordeler sammenlignet med de moderene framforedla sortene. De er mer ernæringsmessig og kan fører ikke til at man utvikler glutenintolleranse. Selv om det også er flere utfordringer knyttet til dyrking og høsting av de gamle sortene, er det et stort potensiale for å forsøke mer av dette i Trøndelag.

Bondens marked
Et viktig initativ for å fremme salget av lokalprodusert mat er Bondens marked. Leder i Bondens marked i Trøndelag Anne Huitfeldt presenterte hvordan man jobber og hvordan prosjektet kan bidra positivt til landbruket i Trøndelag. Det er viktig for at det setter bønder i et positivt lys, og kan være til inspirasjons for bønder som vil stå på for gården sin. Samtidig er det viktig å huske på at dette kun er et ben å stå på for bønder, og at man også trenger muligheter for å tjene penger og få avkastning på investeringene.

Fotograf: Hallgeir Frøseth Opdal
Avlivde myter
Landbruksmeldinga som nettopp ble sluppet var rammen for neste bolk på programmet. Hovedinnleder her var tidligere landbruksforsker Svenn Arne Lie, som nylig kom med boka En nasjon av kjøtthuer - ni myter og en løgn om norsk landbrukspolitikk. Han kritiserte meldinga for å komme med buisness as usual, og mente at Brekk tilslørte en del realiteter i det norske landbruket. For det første medfører den økte kraftforbruken i kjøttproduksjonen at selvforsyningsgraden ikke er like stor som det vises på statistikkene. Man kan ikke si at en kylling som er alet fram i et laboratorium i Storbritania og fora opp med soya fra Brasil er norskprodusert. Med denne utviklinga legger vi beslag på stadig nye landområder. Dette skyldes ikke forbrukerpreferanser alene, men også en politisk styrt utvikling, der kraftforprisen har blitt holdt lav. Lie fokuserte også på at strukturrasjonaliseringa har ført til mer gjeld og mindre inntekt til bonden. Staten gir nå i følge Lie mer i subsidier enn bonden får ut i lønn. Det er heller ikke slik at de store bruka er mer effektiv enn de små.

Etter Lie sitt innlegg var det debatt om framtida for trøndersk landbruk, der både Naturvernforbundet, Bondelaget, OIKOS, Bonde- og småbrukarlaget og Fylkesmannens landbruksavdeling var representert.
Fotograf: Hallgeir Frøseth Opdal