Du er her:

  • Agder
  • Nyheter
  • Klage på vedtak - Oddeheia og Bjelkeberget vindkraftverk.

Klage på vedtak - Oddeheia og Bjelkeberget vindkraftverk.

Klage på vedtak av 08.12.2017 om konsesjon til vindkraftverk i Birkenes kommune

Naturvernforbundet i Vest-Agder, heretter Naturvernforbundet, tar utgangspunkt i denne begrunnelsen for konsesjonen, sitat fra vedtaket:

Etter NVEs vurdering er fordelene ved å etablere et vindkraftverk på Oddeheia og Bjelkeberget overveiende sammenlignet med ulempene for miljø og samfunn.

Den viktigste fordelen av tiltaket vil være etablering av inntil 270 GWh ny fornybar energiproduksjon. I tillegg vil tiltaket medføre positive økonomiske virkninger for Birkenes kommune og lokalsamfunnet.

Ny fornybar energi

Naturvernforbundet registrerer ved denne avgjørelsen at NVE ikke begrunner konsesjonen med hensynet til internasjonale avtale ( fornybarhetsmålet i forhold til EU og avtale med Sverige om å framskaffe ny fornybar energi ( 26TWH) innen 2020 samt heller ikke å vise til et ønske fra Stortinget om å framskaffe ny fornybar energi. Senest i juni 2016 var dette viktige argumenter ved konsesjonstildelingen til Hovatn Vindkraftverk i Bygland kommune, men ikke nå.

Vi registrerer at NVE dermed har tatt til følge den el-kraftsituasjonen som Norge befinner seg i og som NVE ved direktør Per Sanderud har gitt uttalelser om med et stort og økende el-kraftoverskdd i Norge, særlig på grunn av økte nedbørsmengder.

Norge har de senerste årene hatt en årlig el- kraftproduksjon på over 140 TWH med nær 149 TWH i 2016. Landets forbruk, derimot er opp mot 130TWH . Det betyr et betydelig årlig el-kraftoverskudd, noe varierende, men fra 10 til opp mot 19 TWH.  

Naturvernforbundet mener at NVEs argument for å gi konsesjon til vindkraftverket i Birkenes (fordelen ved ny fornybar energiproduksjon) ikke kan tillegges vekt da vedtaket ikke begrunnes, men fremstår som en ren påstand om at det vil være en fordel uten å forankre påstanden i dokumenterte behov.

Den samfunnsnytten vi derfor må legge til grunn ved denne avgjørelsen, er da det økonomiske – eiendomsskatten til Birkenes kommune og kjøp av lokale varer og tjenester ved etablering og drift av verket.

Spørsmålet vil da være om de økonomiske virkningene vil være overveiende sammenliknet med ulempene for miljø og samfunn, slik NVE påstår. Men før vi kommer til denne sammenlikningen, krever vi at spørsmålet om hvilken pris naturen i seg selv har må inngå i en slik sammenheng.

Vi viser så til denne rapporten fra Miljødirektoratet, med sitat fra innledningen og avsnittet ide`og intensjoner: http://www.miljodirektoratet.no/old/dirnat/rapporter/1167/rapport.pdf

Norsk politikk og lovgivning baserer seg på at naturen har en verdi i seg selv, en egenverdi, som gjør at all natur og alle arter har en rett til å eksistere.

Tradisjonelt har man i tillegg til naturens egenverdi sett på den eksistensielle verdi naturen har for mennesket. Det kan være økonomiske, estetiske, etiske, moralske og kulturelle verdier. Det får betydning ved vurdering av vern og nytte av naturen. Bruks- og nytteverdien gjør også at det blir en viktig samfunnsoppgave å ta vare på naturen.

Naturvernforbundet viser til at prinsippet om naturens egenverdi som det her refereres til fra Mds rapport, er nedfelt i og utledes av naturmangfoldlovens formålsparagraf. I tillegg til egenverdien, må også naturens ekststensielle verdier, her forstått som verdiene referert over fra MDs rapport utover de økonomiske for nåværende og framtidige slekter inngå i det økonomiske regnskapet.

For å kunne ta fornuftige / riktige beslutninger må det foreligger økonomiske beregninger. Men det må da samtidig fremgå hva slags forutsetninger beregningene bygger på.  Samtidig med slike rene økonomiske kalkyler (som vi ikke kan se foreligger), må det i tillegg til disse tekniske kalkylene innarbeides verdiberegninger for de ikke materielle verdien”, referert til fra Mds rapport

Biologisk mangfold

Naturvernforbundet mener tap av biologisk mangfold og naturtap sammen med klimaendringer er de største miljøutfordringene Norge har. I denne sammenheng er tap av biologiske mangfold ikke bare knyttet til artenes plassering på rødlista- og dermed hvilken sannsynlighet arten har for å forsvinne fra norsk natur. Vi vil her understreke at det også innebærer at en skal søke å stoppe tilbakegang av enkeltarter og bestander, regionalt og lokalt. Samtidig innebærer det en forpliktelse til å søke at arter kan øke i antall og utberedelse og slik reetablere seg i nye områder.

Føringer, pålegg og oppfordringer fra sentrale myndigheter om å beskytte biologiske verdier, ikke minst ved arealforvaltning er tallrike gjennom lovverk, rundskriv, direkte henvendelser til landets kommuner for eksempel Miljøverndepartementets postkortaksjonen fra mai 2008, i festtaler m.m. Vi vil også her nevne internasjonale avtaler (Bonn og Bernkonvensjonen) som Norge har ratifisert der vi påtar oss internasjonale forpliktelser for bevaring av artsrikdommen, og ikke minst uttrykt i sentrale paragrafer i naturmangfaldsloven. Vi vil her bare ta med dette:

På et møte i 2002 bestemte de 188 landene som har signert FN-konvensjonen om Biologisk mangfold at de innen 2010 skulle "oppnå en signifikant reduksjon i den nåværende hastigheten på tapet av biologisk mangfold på globalt, regionalt og nasjonalt nivå".

Dette målet ble forsterket på ministerkonferansen for Miljø i Europa i Kiev i 2003 til å stanse tapet av biologisk mangfold i Europa innen 2010. Den norske regjeringen har adoptert denne målsettingen.

Målet om fullstendig stans i tap av biomangfold innen 2010 ble gjentatt av Stortinget med Stortingsmelding nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, vedtatt 8. juni i år.

Tapet er ikke stoppet slik regjeringen med Stortingets tilslutning har målsetting om. 

Det vises her til konsekvensutredningen som omhandler en rekke fuglearter med tilknytning til de aktuelle områdene for vindkraft, (Bjelkeberg og Storehei) og i influensområdene- områder som vil bli sterkt negativt berørt i anleggs- og driftsfasen, arter som hekker i / høyst sannsynlige hekker i området. Det er arter som krever store arealer til hekking og spillplasser og leveområder(hubro, hønsehauk, kongeørn, fiskeørn, vepsvåk, orrfugl, storfugl). I tillegg er det en rekke andre arter som er på rødlista, eksempelvis bergirisk, vendehals, nattravn, tårnseiler, skogdue, tornskate mfl.

Sitat fra konsekvensutredningen: Det foreligger svært få registreringer av fauna i området.

Sitat fra konsesjonsvedtaket med Naturvernforbundets understrekninger:

OED har i sitt klagevedtak for Storehei påpekt at konsekvensutredningen for vegetasjon og naturtyper kan være mangelfull. Det henvises i denne sammenheng til Fylkesmannens høringsuttalelse i saken. Fylkesmannen påpeker at det kun er utført 2 dagers feltbefaring av et stort planområdet, og stiller seg tvilende til at kunnskapsgrunnlaget etter naturmangfoldloven 8 er oppfylt. På dette grunnlag anbefaler Fylkesmannen at en uavhengig part foretar naturtypekartlegging i henhold til DN-håndbok nr. 13 for alle områder som blir berørt av planen, særlig for naturtyper og fugl. Departementet mener at det foreligger en mulighet for at viktige naturtyper og rødlistearter ikke er avdekket, og at det er en risiko for skade på naturmangfoldet. OED har på dette grunnlag påpekt at føre-var-prinsippet må inngå i vurderingen av denne saken.

OED påpeke muligheten for at de bratte lisidene i influensområdet til Oddeheia og området øst for planområdet til Bjelkeberget kan være leveområder for hubro. Videre fremheves flere arter, herunder artene nattravn (nå LC), hønsehauk (NT), bergirisk (NT), trelerke (nå NT) og stær (NT) i departementets vurdering. For disse artene viser departementet til NVEs vurdering, der vi ikke har vektlagt virkninger for artene. NVE har heller ikke vurdert virkninger skogsfugl som vesentlige. Departementet mener likevel at virkninger for skogsfugl må tillegges noe vekt. Departementet konstaterer at virkningene for fugl i utredningen er vurdert til stor konsekvens og konkluderer med at tiltaket kan ha betydning for den lokale og regionale bestandsutviklingen for ulike truede eller nær truede arter. Flere av artene er vare for forstyrrelser og menneskelig aktivitet, og tiltaket kan medføre fortrenging fra områdene. Departementet finner på dette grunnlag at de negative konsekvensene for fugl har vesentlig betydning for konsesjonsspørsmålet.

Naturvernforbundet vil her understreke den meget klare konklusjonen fra OED – at de negative konserkvensene for en rekke fuglearter har vesentlig betydning for konsesjonsspøsmålet. Vesentlig er, etter vår oppfatning en usedvanlig klar melding fra et departement.   

Videre sitat fra vedtaket:

Etter NVEs vurdering er det lite sannsynlig at artsinventaret i de to planområdene tilknyttet Oddeheia og Bjelkeberget skiller seg vesentlig fra omkringliggende arealer.

Så NVEs konklusjon om biologisk mangfold:

NVE vil stille vilkår om at det fremlegges tilleggsinformasjon om virkninger for naturmangfold som skal godkjennes av NVE før en eventuell detaljplan/MTA kan tas sendes inn for behandling.

Naturvernforbundet viser til de klare konklusjonene Fylkesmannen i Aust- og Vest – Agder og Olje- og energidepartementet har kommet med når det gjelder biologisk mangfold i planområdene;  at kunnskapsgrunnlaget etter naturmangfoldloven § 8 er svært utilstrekkelig ( i parentes her vil vi legge til ingen opplysninger om flaggermus) og at kunnskapsmangelen  må få vesentlig betydning for konsesjonsspørsmålet.

Naturvernforbundet mener dette er et tungtveiende argument i seg selv mot å gi konsesjon til vindkraftverket og må bli tillagt betydelig vekt i klagebehandlingen

Friluftsliv

Områder uten tyngre tekniske inngrep (INON) er dramatisk redusert i Norge. Særlig veianlegg, kraftgater / kraftanlegg og fritidsbebyggelse har i de siste 25 – 30 årene blitt bygget ut i fjellheimen og dermed punktert områder som tidligere hadde villmarkspreg.

Sentrale myndigheter har de seneste årene understreket nødvendigheten av at sammenhengende og intakte naturområder må sikres for framtida.” Det er av vesentlig betydning at lokale og regionale myndigheter innarbeider hensynet til nasjonale miljømål i sin planlegging,” sitatet er hentet fra Miljøstatus.

Agder er sterkt preget av vassdragsreguleringer, bebyggelse og hogst. Samtidig er landsdelen dårlig representert med hensyn til vern av større områder, bortsett fra  LVO - Setesdal, Vesthei, Ryfylke (Frafjordheiene).

Deler av planområdet har preg av å være relativt uberørt, her også INON- arealer. Det inngår som en sentral og viktig del av nedbørsfeltet til det vernede vassdraget Tovdalselva. Naturvernforbundet mener at Topdalens vesthei har meget stor verdi som friluftsområde for en stor del av befolkningen i regionen – omkring 140.000 mennesker. Området har også verdi for tilreisende og er lett tilgjengelig ved sin beliggenhet. Det ligger i kort avstand fra Kristiansand med nærhet til Europa og har derfor vesentlig verdi for tilreisende som søker naturopplevelser og stillhet, et potensial (ikke minst for reiseliv) som etter all sannsynlighet vil øke i årene framover. Konsekvensene for friluftslivet er, etter vår oppfatning klassifisert for lavt i konsekvensutredningen (ku).

Sitat fra konsesjonsvedtaket:

Tiltaket kan endre opplevelsesverdien av friluftslivet i og rundt planområdet, særlig for brukergrupper som ønsker å oppleve stillhet og urørt natur. De viktigste virkningene for friluftsliv er etter NVEs vurdering knyttet til planområdet Storehei og det nære influensområdet mellom Storehei og Bjelkeberget. Virkninger for friluftsliv er størst i det nære influensområde der naturopplevelsen kan bli påvirket av vindturbinene i form av støy, skyggekast og visuelle virkninger. I perioder kan det også bli ferdselsbegrensninger i vindkraftverket på grunn av fare for iskast i planområdene. NVE legger til grunn at aktivitetene turgåing, turorientering og jakt kan bedrives som før, men at opplevelsen kan bli endret...... 

NVE legger noe vekt på at tiltaket er lokalisert nær det vernede Tovdalsvassdraget. 

Naturvernforbundet viser til at Birkenes kommune har vurdert og klassifisert  områdene som friluftsområder. Vi mener verdifastsettingen for Bjelkeberget som registrert friluftsområd, ikke er i tråd med den verdien området har og vil få. Vi viser her til  at Lillesand turistforening valgte å bygge hytte i utkanten av konsesjonsområdet. Vindturbinene vil selvsagt fullstendig dominere landskapsbildet over et enormt stort område som bl.a. også omfatter Storehei ( svært viktig friluftsområde). Miljødirektoratet opererer med et influensområde avhengig av terreng på minimum 10 ganger konsesjonsområde som vil blir vesentlig påvirket av vindturbinene, for eksempel som visuell forurensing.

Tovdalsvassdraget er vernet og grenser direkte opp til konsesjonsområdet. Vi viser her til § 49 i naturmangfoldloven (utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde) Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår.

Naturvernforbundet mener vindturbiner i begge områdene vil ha vesentlig negativ innvirkning på verneverdiene med lys, lyd og visuell forurensing. Dette forholdet må tillegges stor vekt i den samlete vurderingen.

Naturvernforbundet viser her også til vedlagt uttalelse fra Midt-Agder Friluftsråd om områdets store friluftsmessige verdi.

Avslutning

NVEs konklusjon er at vindkraftverket er overveldende sammenliknet med ulempene for miljø og samfunn. I dette regnskapet vil vi bringe inn de subsidiene storsamfunnet bidrar til vindkraftverket med, noe vedtaket ikke nevner.  Ved å gå inn på   

https://www.nve.no/Media/6490/3kv17_kvartalsrapport-for-elsertifikatordningen.pdf

finner vi utviklingen i bl.a. prisen på el-sertifikater. Rapporten viser på siste side at prisen på el-sertifikater har gått fra ca 36 øre/kwh til dagens ca 4-5 øre/kwh. I utgangspunktet var prisen forutsatt å skulle ligge på ca  15 øre/kwh. Dersom man forutsetter at Oddehei/Bjelkeberget produserer  270 GWH (270 mill kwh) innebærer en sertifikatpris på 5 øre/kwh en subsidiering de neste 15 årene på kr: 0,05øre/kwhx270.000000 kwh/år x 15år= 202 mill kr i løpet av de 15 årene sertifikatordningen varer. Dersom prisen på el-sertifikatene skulle bli 10 øre/kwh, ville altså subsidiene bli på ca 400 mill kr i løpet av de 15 årene det utstedes elsertifikater.

El-sertifikater er en støtteordning for kraft produsert fra fornybare energikilder. Alle strømkunder i Norge betaler for el-sertifikater. Dette er en lovpålagt kostnad som er inkludert i alles strømregning uavhengig av strømleverandør.

Denne kostnaden for samfunnet – les allmennheten må inngå i de økonomiske beregningene som NVE legger til grunn for sitt regnskap og må føres på minussiden sammen med den verdireduksjonen naturen i seg selv blir påført og den verdiforringelsen allmennhetens interesser blir påført.

Når det da ikke foreligger begrunnelse for nødvendigheten av å produsere el-kraft stipulert til 270 GWH pr. år fra vindkraftverket, må konesjonen avvises med det store naturtapet anlegget vil medføre med tap og forringelse av nasjonalt viktige natur ( Tovdalsvassdraget og INON) / regionalt viktige friluftsområder særlig også med henblikk på kommende generasjoner ( naturmangfoldloven § 1 ), ikke kalkyler over naturområdenes egenverdi ( de implesitte verdiene) og manglende kunnskapsgrunnlag om biologisk mangfold ( naturmangfoldloven § 8 og 9).

Peder Johan Pedersen, fylkersleder

Naturvernforbundet i Vest-Agder

08.01.2018

.