Du er her:

Innlegg:

Åpent brev til Stortingsrepresentantene fra Agder

Vi registrerte i fjor de gledelige vedtakene alle kommunene i Agder fattet til høringen av rammeplanen for vindkraft. Samtlige kommuner uttrykte klar motstand mot de konsekvensene rammeplanens signaler kunne få for vår landsdel. Derfor vil dette brevet bli sendt til orientering til de samme kommunene, Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Agder, de politiske fylkespartiene, NVE, OED, Miljødirektoratet mfl. Vi fortviler over det som foregår i landsdelen vår og i landet for øvrig med katastrofale naturødeleggelser på grunn av de landbaserte vindkraftanleggene. De utløser splittelse og konflikter i mange kommuner. Naturen har i realiteten svært dårlig rettsbeskyttelse i landet vårt. Stopp nå og bidra også til å gi naturen reelt rettsvern. Med hilsen og for underskriverne av brevet Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder

Åpent brev til Agders stortingsrepresentanter om vindkraft i landsdelen

Dere har Agders viktigste politiske verv, og fatter beslutninger på våre vegne
for hvordan landsdelen vår og landet forøvrig skal utvikle seg. Det er Stortinget
som har lagt føringene for den utbygging av vindkraftanlegg, som bl.a. vår
landsdel opplever og som raserer natur og reduserer og splitter de utsatte
lokalsamfunnene. Dette ansvaret kan dere ikke fraskrive dere, men dere savnes
i den pågående debatten om disse pågående ødeleggelsene!


Vi representerer selvstendige organisasjoner med en stor befolkningsgruppe i
Agder i ryggen, men vi har felles mål om å beskytte naturen og
lokalsamfunnene mot de enorme, evigvarende naturødeleggelsene
vindkraftverkene fører til.


Fjoråret ble sterkt preget av forslaget til Nasjonal rammeplan for landbasert
vindkraft, som samtlige kommuner på Agder sa nei til. Her viste demokrati seg
på sitt beste.


Men vindkraftindustrien fortsetter som før med sine planer i Agder uten å ta
inn over seg den klare beskjeden fra befolkningen og lokalpolitikerne. Vi
registrerer også en forsert framdrift i de konsesjonsgitte verkene for å komme
inn under ordningen med el-sertifikater fram til 2022. Tidspresset setter etter
vår mening til side regler og lovverk som skal sikre forsvarlige prosesser, der
ikke minst naturfaglige råd og folkelige protestene blir tatt hensyn til.


Hvorfor må utvikling innebære å punktere natur og lokalsamfunn med enorme
terrenginngrep som det vi har sett i Farsund og Sirdal, og som nå har startet i
Kvinesdal med Buheii vindkraftverk? Og snart kan anleggsmaskinene bli rullet
ut i Lillesand, Birkenes og Flekkefjord. Dessuten jobbes det aktivt for å sikre
grunneieres underskrifter for utbygging i Bygland, Åmli og Åseral.


Landsdelen vår har i høyeste grad bidratt til at landet er sjølforsynt med
elektrisk kraft gjennom landets største vannkraftutbygginger. Sjøl om landet
var «fattig» den gang dette ble realisert og vi måtte låne kapital internasjonalt
for å realisere disse så sikret vi både nasjonalt eierskap og hjemfallsrett. Nå er
vi blant verdens «rikeste», men overlater vindkraftkonsesjoner også til
internasjonal storkapital plassert i skatteparadiser.

Norge har overskudd av el-kraft, og det er et potensial gjennom
energieffektivisering, oppgradering av eldre kraftverk og større
nedbørsmengder i framtida som langt vil overstige det den høyst ustabile og
tilfeldige vindkraften kan gi. Hvorfor utnyttes ikke dette potensialet?


Tonstad vindkraftverk eies av fransk / sveitsiske kapitalfond, konsesjonen til
Birkenes av det tyske energiselskapet RWE og Buheii av den australske
finansgruppen Marquarie. Dette er internasjonale aktører med så stor makt at
de utfordrer våre nasjonale myndigheter og lokalsamfunnene. Spør Sirdal
kommune om deres erfaringer med eierne av Tonstad vindpark! Og det tyske
finansselskapet Prime Capital truer nå den norske staten med rettssak etter at
OED tok klager til følge for Andmyran vindkraftverk i Nordland. Verket får ikke
utsatt frist for ferdigstillelse med den følge at det ikke kan bli realisert.


Vi skremmes alle over de globale klimaproblemene som er forårsaket av
klimagassutslipp verden over. I mai i fjor la FNs naturpanel fram en
alarmerende rapport om nedgang i klodens naturmangfold, og framholdt den
utfordringen som like stor som klimaendringer og at disse henger sammen.
Ødeleggelse av natur og oppsplitting av leveområder er hovedgrunnen til at
artsmangfoldet forsvinner ifølge FNs eksperter. FN ber oss innstendig ta vare
på urørt villmark, samtidig som vi ser at det er nettopp disse som er mest utsatt
for vindindustrien i vår landsdel. En rekke svært sjeldne arter har ennå sine
leveområder i denne villmarka. De er avhengig av ro og store, intakte
naturområder for å leve og øke bestandene.


En ny rapport fra NINA bekrefter igjen hvor umåtelig viktige myr og markdekket
ellers er som karbonlager. Ett av de viktigste klimatiltakene vi derfor kan gripe
til, er å la myr og natur forøvrig ligge i fred. Myrene er dessuten viktige
leveområder for mange arter.


Det foreligger allerede ca. 100 innvilgede vindkraftkonsesjoner. Et beskjedent
anslag på 15km 2 pr konsesjon vil realisering av disse utgjøre ca. 1500km 2 , om
lag tre ganger Nye Kristiansand sitt areal.


Dette arealforbruket alene rammes, etter vårt syn, av naturmangfoldloven §1
og Grunnloven § 112. I begge fremkommer klare forpliktelser om
forvalteransvaret – vi er forpliktet til å levere fra oss naturen i Norge til våre
etterkommere med lik mulighet til nytte og opplevelser som det vi gjør bruk av
i dag. Vi tror våre etterkommere vil bebreide oss i sterke ordelag om vi lar dette
villmarkstapet - disse naturødeleggelsen fortsette.

At Stortinget alt har latt så store ødeleggelser skje som 100 konsesjoner fører
til, beklager vi på det sterkeste. Det er nok nå! Hva gjør dette naturtapet med
oss og landet vårt, kjære stortingsrepresentanter?

Motvind Norge, Eivind Mauland
La Naturen Leve, Tor Punsvik
Folkeaksjonen mot vindmøller i Birkenes, Wiggo Svendsen
Peder Johan Pedersen, Naturvernforbundet i Agder
Nei til vindmøller i Flekkefjord, Daniel Nordang
Nei til vindkraft i Setesdal, Beate Waarøe
FNF-Agder v Dnt- Sør, Aust-Agder Turistforening, NJFF Aust-Agder, NJFF Vest-
Agder, Agder Botaniske Forening, Sørlandets Krets av Norsk Speiderforbund