{"id":621,"date":"2023-12-13T13:38:01","date_gmt":"2023-12-13T12:38:01","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/agder\/?p=621"},"modified":"2023-12-13T16:21:40","modified_gmt":"2023-12-13T15:21:40","slug":"norske-fuglebestander-i-skremmende-tilbakegang","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/agder\/norske-fuglebestander-i-skremmende-tilbakegang\/","title":{"rendered":"Norske fuglebestander i skremmende tilbakegang"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Norske fuglebestander i skremmende tilbakegang<\/h1>\n\n

FNs Naturpanel har fortalt oss at n\u00e6r en million arter st\u00e5r i fare for utryddelse, og sv\u00e6rt mange av disse er fugler. B\u00e5de Artsdatabanken og Milj\u00f8direktoratet forteller at sv\u00e6rt mange av v\u00e5re fuglebestander er i kraftig tilbakegang. <\/p><\/div>\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n
\n

St\u00e6ren som vi setter s\u00e5 h\u00f8yt, har lenge hatt en bestandsnedgang. Foto: Tor Punsvik<\/sup><\/sub><\/code><\/p>\n<\/div>\n\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

Skrevet av Tor Punsvik,
r\u00e5dgiver Naturvernforbundet i Agder<\/strong><\/sub><\/p>\n\n\n\n

Menneskenes nedbygging og endring av fuglenes leveomr\u00e5der framholdes som den aller viktigste \u00e5rsaken til norske fuglebestanders tilbakegang.<\/p>\n\n\n\n

Min interesse for og kunnskap om fugl ble vekt i sv\u00e6rt ung alder, og har fulgt meg som fuglekikker og naturbyr\u00e5krat gjennom det meste av mine vel 70 levde \u00e5r. Fuglelivet har beriket mitt liv enormt, men har en god stund gitt meg stor bekymring.<\/p>\n\n\n\n

Fuglene har v\u00e6rt til stede i mange millioner \u00e5r, mye lenger enn vi har. 10600 arter er kjent, og om lag 500 har bes\u00f8kt landet v\u00e5rt. Noen arter er p\u00e5 frammarsj, og de som ferdes p\u00e5 havet har kanskje sett den mektige hav\u00f8rna som lenge var borte, men startet nyetableringen i Agder vel 20 \u00e5r tilbake. Gr\u00e5gjess og traner har det ogs\u00e5 blitt flere av, men ikke fordi vi har tatt grep, men fordi landene som har dem vinterstid, har bevart leveomr\u00e5der for dem og ikke jakter p\u00e5 dem der. De fleste har ogs\u00e5 registrert at den tidligere vanlige vipa n\u00e5 n\u00e6rmest er borte, og n\u00e5r h\u00f8rte du sist den lovpriste lerka juble h\u00f8yt mot sky? Begge disse kj\u00e6rkomne artene st\u00e5r n\u00e5 som \u00abn\u00e6r truet\u00bb p\u00e5 r\u00f8dlista v\u00e5r, sammen med 27 andre fuglearter som ved den siste revisjonen i 2021 er oppf\u00f8rt som kritiske eller n\u00e6r truede. De fleste av disse har vi mindre s\u00f8kelys p\u00e5 eller legger merke til. Det er alvorlig!<\/p>\n\n\n\n

\n

Milj\u00f8direktoratet forteller om n\u00e6r en halvering av fugleantallet i det norske kulturlandskapet bare siden \u00e5rtusenskiftet.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Vi veit at fuglene har viktige funksjoner i v\u00e5re \u00f8kosystemer, ogs\u00e5 for v\u00e5r egen f\u00f8r-, n\u00e5- og framtid. I dag veit vi ogs\u00e5 at opplevelsen av deres tilstedev\u00e6relse betyr veldig mye for \u00e5 fremme v\u00e5r mentale helse.<\/p>\n\n\n\n

Milj\u00f8direktoratet forteller om n\u00e6r en halvering av fugleantallet i det norske kulturlandskapet bare siden \u00e5rtusenskiftet. Et moderne jordbrukslandskap som preges av store ensarta flater, og med sterk nedgang i blomsterenger, rammer b\u00e5de fugl og insektlivet. Jeg klandrer p\u00e5 ingen m\u00e5te b\u00f8ndene som gis altfor d\u00e5rlige k\u00e5r for sin drift og v\u00e5r matsikkerhet. Den sterke nedgangen i pollinerende insekter rammer landbruket, men f\u00f8lger i stor grad av deres praksis. Myr og v\u00e5tmarksomr\u00e5der er b\u00e5de viktige fugleomr\u00e5der og de binder mye CO2, men oppdyrking av disse n\u00f8kkelbiotopene skjer likevel i stor stil.<\/p>\n\n\n\n

Jegerne m\u00e5 ogs\u00e5 ta sitt ansvar, n\u00e5r eksempelvis v\u00e5re rypearter har hatt lang tids nedgang, og likevel er holdt kontinuerlig jaktbare. Naturmangfoldloven stiller krav om h\u00f8stbart overskudd for \u00e5 jakte, men det synes underordna n\u00e5r mye penger er i spill, og mektige akt\u00f8rer st\u00e5r bak.<\/p>\n\n\n\n

Fagfolk antar at katter tar rundt 7 millioner fugler her til lands \u00e5rlig. Tidlig morgen er den mest s\u00e5rbare tida for sm\u00e5fuglene, s\u00e5 pr\u00f8v \u00e5 holde pus inne da. Steriliseres eller kastreres pus, s\u00e5 bidrar de ikke til de om lag 100.000 villkatter Mattilsynet antar vi har.<\/p>\n\n\n\n

Sj\u00f8fuglene v\u00e5re st\u00e5r det kanskje aller verst til med, og i tillegg til n\u00e6ringssvikten i havet som har sammensatte \u00e5rsaker, kommer all plasten som mange fugler b\u00e5de f\u00e5r i seg eller festes til. Mange g\u00e5r ogs\u00e5 i garna v\u00e5re. De er for tida ogs\u00e5 mest ber\u00f8rt av fugleinfluensa, som hadde sitt opphav og tidlige spredning fra oppdrett av tamfugl.<\/p>\n\n\n\n

\n

Sj\u00f8fuglene v\u00e5re st\u00e5r det kanskje aller verst til med.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Skogen har det st\u00f8rste mangfoldet av fugl, men moderne skogbruk p\u00e5virker fuglene negativt p\u00e5 flere m\u00e5ter. Viljen til \u00e5 sikre viktig og rik gammelskog er minimal, og regjeringa har kutta i tidligere bevilgninger til frivillig skogvern, slik at f\u00e5 av de interesserte skogeierne f\u00e5r det tilbudet. Tidligere foregikk hogst gjerne vinterstid, men n\u00e5 rammes ogs\u00e5 hekkesesongen, siden de store hogstmaskinene g\u00e5r hele \u00e5ret rundt. Svenskene har gjort tilslag som tilsier at hogsten der rammer i st\u00f8rrelsesorden tre millioner hekkefugl \u00e5rlig. Granplantasjer er \u00f8rkener for fugl, som annet liv. At en landbruksminister fra SP \u00e5pent i v\u00e5r sa at skogbruket kan intensiveres ytterligere er d\u00e5rlig nytt for fuglelivet.<\/p>\n\n\n\n

Omdisponering og nedbygging av viktige leveomr\u00e5der for fugl er likevel trolig viktigst av alt. Kommunene er gitt hovedansvaret for v\u00e5r arealplanlegging. Gjennom 40 \u00e5r i offentlig naturforvaltning, og med mye kontakt med Agder-kommunene, erfarte jeg hvor sterk p\u00e5virkning kapitalsterke utbyggings- og grunneierinteresser hadde p\u00e5 politikerne. Fugl og natur hadde f\u00e5 lokalpolitiske venner til \u00e5 ivareta sine interesser, og disse f\u00e5 fikk gjerne sine pass p\u00e5skrevet om n\u00e6ringsinteresser stod p\u00e5 spill. Dessverre er ogs\u00e5 statsforvalterne, som skulle ivareta disse interessene, i l\u00f8pet av de siste 10 \u00e5r blitt kraftig vingestekket av de siste to regjeringene.<\/p>\n\n\n\n

Naturpanelet til FN sier i klartekst at det haster om vi skal snu den sterkt negative trenden. Hva kan vi fuglevenner gj\u00f8re? Dine lokale politikere er viktige \u00e5 f\u00e5 i tale og holde i \u00f8ra! Vit hvilke av dine n\u00e6romr\u00e5der som er s\u00e6rlig viktige og s\u00e5rbare, og f\u00f8lg med p\u00e5 kommunenes planarbeid.<\/p>\n\n\n\n

Engasjer ogs\u00e5 gjerne naturvern- og fugleorganisasjonene. Gj\u00f8r veldig gjerne som jeg gj\u00f8r her, skriv i avisene eller la stemmen h\u00f8res.<\/p>\n\n\n\n

Disse dystre utsiktene for v\u00e5re fj\u00e6rkledde venner, men ogs\u00e5 gode r\u00e5d, kan den interesserte finne i boka \u00abUten fugler blir ikke livet det samme\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

\n
Innlegget er opprinnelig en kronikk i Fedrelandsvennen,
publisert 12. desember 2023.<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\tNaturvernforbundet i Agder<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tLagt ut p\u00e5 <\/span>\n\t\t\t\t\t