Du er her:

Samarbeid med kirken:

GRØNN FESTIVAL I GRORUDDALEN

Klimasaken er ramme alvor, men kan også gi mange gleder!

20. oktober 2018 var Naturvernforbundet i Groruddalen med å arrange «Grønn festival» i Ellingsrud kirke. Det ble en dag med fest & protest, og mange eksempler på et gledesfylt, enkelt, kortreist, billig og helsebringende hverdagsliv med gode miljøvaner. Ordfører Marianne Borgen og byrådsleder Raymond Johansen kastet glans over arrangementet, og kirka var fylt til randen av grønne aktiviteter, som en fin ramme rundt to viktige dialoger, om hva ulike trosretninger kan gjøre for miljø og klima og hva ungdomspolitikerne stiller som krav til voksengenerasjonen.

Her kan du lese mer om bakgrunnen for festivalen og om selve arrangementet:

Joni Lundevall Fagerheim holdt en sterk appell fra Natur og Ungdom:

Hei! Jeg heter Joni Fagerheim Lundevall, er 13 år gammel og går på Groruddalen ungdomsskole.

Jorda vår har feber. Og akkurat som oss når vi har feber, svetter og sjelver den. I takt med at jorda blir varmere, øker mengden flommer, jordskjelv, stormer, orkaner, tyfoner og skogbranner. Det våte blir våtere, det tørre blir tørrere, og det ekstreme blir mer ekstremt.

Alt det gale skjer ikke overalt samtidig. Noen steder blir rammet tidligere, og hardere, enn andre. I likhet med utrolig mye annet, rammer klimaendringene oss mennesker urettferdig.

Visste du at hvis alle mennesker på jorda skulle hatt et like høyt klimagassutslipp som en gjennomsnittlig nordmann, ville vi ha trengt hele 3,4 jordkloder? Eller visste du kanskje at hvis alle mennesker på jorda skulle hatt like høyt utslipp som en gjennomsnittlig innbygger i Bangladesh, hadde vi bare trengt 0,4 kloder? Allikevel er det ikke her i Norge vi blir hardest rammet av klimaendringene. Nei, det er fattige land som Bangladesh som har fått merke de verste konsekvensene.

Jeg har lyst til å trekke frem et eksempel herfra. For litt over ni år siden, i mai 2009, sveipet syklonen Aila innover det sørlige Bangladesh og India. Syklonen rammet land med mye dårlig infrastruktur og forsikring. Flere personer døde. Over en million mennesker mistet hjemmene sine. Mange bønder mistet sitt livsgrunnlag. Det er ikke sikkert at denne syklonen ble skapt av klimaendringene. Men det er sikkert at antallet stormer og flommer i Bangladesh har økt de siste årene, ifølge verdens metreologiske organisasjon.

Dette er urettferdig!

Det er flaut for meg som norsk ungdom, å bo i et land som gjør så altfor lite for å rydde opp etter oss selv. Vi kjøper billige klimakvoter, kjøper oss fri fra ansvaret vi har. Hvis ikke vi her i Norge, et av verdens lykkeligste,  rikeste land, gjør vår del av jobben, hvem skal gjøre det da? Hvis ikke nå, når skal vi innse at vi må legge om kursen?

For det strider i mot våre verdier, at de fattigste landene i verden skal ta konsekvensene av det de rike landene gjør. Det strider i mot våre verdier å være med på å sende millioner av mennesker på flukt. Og selv om de fleste tilfeller vi hører om nå er uendelig langt borte, vi hører om stillehavsøyer og bortjemte landsbyer, så vil vi en dag merke til klimaendringene her i Norge også. Er det det som må til for at vi skal forstå alvoret? Er det det som skal til for at landet vårt skal bruke pengene sine på fornybar energi og miljøvennelige tiltak, i stedet for olje og gass?

 Av og til kan alle tallene og dystopiene virke overveldende. Dommedag. Jorda vil gå under, det er over for oss mennesker. Samtidig har vi en regjering som bruker ressursene på ting som bare gjør alt verre. Som gjør mine fremtidsutsikter enda dystrere.

Mot disse tankene har jeg et hemmelig våpen. Jeg har en et våpen som er sterkere enn oljepenger. Jeg har funnet en organisasjon som jobber for å redde verden. Jeg har funnet ut at jeg alene ikke kan gjøre alt bra, eller gå inn i hodet til menneskene som styrer landet mitt. Men jeg har også funnet ut at jeg kan gjøre uendelig mye mer enn jeg tror. Alt hjelper litt. Den ene vennen jeg har snakket med om miljø, vil kanskje tenke litt på alt jeg har babla om. Kanskje vil vennen min velge miljøvennelig senere i livet? Et leserbrev i en liten avis har kanskje bare blitt lest av noen få personer. Men kanskje de fire personene som leser det forteller videre om miljø, til  en av sine venner?

Jeg tror det er viktig å finne en balanse mellomå se alvoret og alt som er urettferdig, men også å kunne se på de små seirene. For vi vinner litt hver dag.

Vi i Natur og Ungdom mener at verdens ressurser blir skjevt fordelt. Det er urettferdig. Jeg ser fram til å høre ungdomspolitikerne diskutere dette senere, og vil stille et spørsmål til panelet. Synes dere Norges klimapolitikk i dag er rettferdig, når det er vi, denne generasjonen, som må ta konsekvensene? Synes dere politikken er rettferdig når de landene som slipper ut minst blir rammet hardest?

Artikkelen ble sist oppdatert: 27.09.2019