logo
  • Klimabloggen

    Klimahistorier fra inn og utland

Du er her:

Innlegg:

Ti ting vi lærte om EUs klimapolitikk

Regjeringen ønsker å knytte Norge tettere til EUs klimapolitikk. Spørsmålet er hva dette har å si for Norge. Naturvernforbundet og Forum for utvikling og miljø arrangerte derfor seminar for å skjønne mer av dette. Her er ti ting i lærte.

1. 40-27-27

EUs klimamål for 2030 er 40 prosent reduksjon i klimagassutslippene, 27 prosent fornybar energi og 27 prosent energieffektivisering.

«EUs klimamål for 2020 hadde symmetri med 20-20-20. 2030 målet om 40-27-27 høres mer ut som et nødnummer», sa Tomas Wyns fra Institute for European Studies.

2. EU i rute med klimamålet for 2020

EU er i rute med å nå klimamålet for 2020. Dette gjelder særlig industrien som er del av EUs kvotesystem hvor lavere produksjon under finanskrisen og kjøp av klimakvoter fra utviklingsland gjør at kvotesystemet har stort overskudd av kvoter (trolig mellom 2,5-4 milliarder kvoter i 2020).

Image

«EU land ønsker grønne arbeidsplasser. Norge har mer oljestyrt omstillingsvilje som følger oljeprisen» sa Anne Therese Gullberg fra CICERO som forklaring på EUs klimakutt.

3. EU gjør mest kutt etter 2030

Image

«EUs klimamål for 2030 er ikke i tråd med EUs mål om å kutte utslippene med 80-95 prosent i 2050», sa Tomas Wyns.  

EU har et langsiktig mål om å kutte utslipp med 80-95 prosent i 2050. Klimamålet for 2030 innebærer at de fleste kuttene tas etter 2030. Med andre utsettes de vanskeligste klimakuttene til neste generasjon.

4. Ingen klimakvoter fra utviklingsland

«EU legger ikke opp til å kjøpe klimakvoter fra utviklingsland», sa Stig Schjølset fra Thomson Reuters Point Carbon. Utslippsmålet for 2030 er med andre ord noe som utelukkende skal gjøres innen EU.

5. 40 prosent kutt for transport, avfall, landbruk og bygg

Image

«EU vil trolig sette et mål for Norge på 40 prosent kutt innen transport, avfall, landbruk og bygg» sa Stig Schjølset. Dette er sektorer som ikke omfattes av kvotesystemet for klimagasser.

6. Norge kan gjøre mer enn EU

«Norge står fritt til å sette seg nasjonale klimamål som er mer ambisiøse enn hva EU pålegger oss», sa Anne Therese Gullberg. Dette er noe flere EU-land allerede har gjort. Tyskland skal for eksempel kutte sine utslipp med 55 prosent i 2030.

7. Fleksibilitet mellom land

Image

«Det er flere muligheter for Norge til å oppfylle sitt klimamål i EU gjennom tiltak i andre EU-land», sa Tomas Wyns. Dette gjelder både for olje- og landbasert industri (gjennom kvotesystemet) og innen transport, avfall, landbruk og bygg (utenfor kvotesystemet).

For transport, avfall, landbruk og bygg kan vi kjøpe kvoter fra andre EU-land som har kuttet mer enn sin EU-forpliktelse. Dette forutsetter at andre land faktisk kutter sine utslipp, noe vi trolig ikke har svaret på før godt inn på 2020-tallet.

8. Reglene for klimaregimet etter 2020 klare i 2018-19

«Regler og ny lovgivning for EUs klimamål frem til 2030 blir trolig ferdigbehandlet i EU i 2018-19», sa Tomas Wyns. Det vil altså ta flere år før vi ser nøyaktig hvordan EUs klimapakke blir seende ut.

9. Usikkerhet om skog

«Reglene for opptak i skog blir trolig de samme som for EU», sa Stig Schjølset. Det er samtidig uklart hvordan EU velger å forholde seg til skogsektoren. Her er det mange mulige måter å beregne opptak av klimagasser fra skogen, noe som også vil kunne ha stor betydning for Norges klimamål. Vi i Naturvernforbundet mener opptak i skog bør være et eget klimamål for 2030.

10. Klimamålet blir juridisk bindende

«Dersom Norge blir del av EUs klimapakke vil klimamålet bli juridisk bindende. Trolig vil ESA ha viktig rolle i å kontrollere Norges måloppfyllelse», sa Stig Schjølset.

Innlegg

MauForest
Innlegg:

Mau-skogen og klima

29.04.2015

En av de mest debatterte miljøsakene i Kenya de siste årene er ødeleggelsen av Mau-skogen. Det 400 000 hektar store området er vannkilde for flere av Kenyas viktigste elver og innsjøer.

Nigeria_ballot_box
Innlegg:

Illusjoner og realiteter om valg

27.03.2015

Som mange andre ord og begreper som har mistet sin betydning og blitt uklare er demokrati ikke mer en myte. Definisjonen om folkets styre gjennom folket for folket er ikke mer enn ønsketenkning. Et folkestyre ville ikke godtatt at folket ble behandlet som brikker i et politisk spill. La oss ta Nigeria som eksempel.

Viser fra 1 til 6 av totalt 52 artikler