Du er her:

Foredrag om verneverdiene på Hoveodden

Av Jørgen Ubisch, Naturvernforbundet i Arendal.

 

Naturvern:

  • Nasjonalparker, landskapsvernområder og fri ferdsel i utmark: 

 
Når Stortinget vedtar naturvern gjennom å opprette nasjonalparker og landskapsvernområder, kan det føre til begrensninger på retten til fri ferdsel i utmark. Det kan for eksempel bli teltingsforbud, begrensninger i atkomsten til enkelte områder i bestemte tidsrom, fiske og jaktforbud.  
Naturvernforbundet mener naturforvaltning må unngå å begrense alminnelige rettigheter mer enn det som er nødvendig. Dersom vernet krever begrensninger, må organisert virksomhet begrenses før alminnelig enkelt friluftsliv. På Hoveodden kunne det for eksempel i noen områder være mulig å tillate telting på samme måte som telting tillates på Tromlingene og Merdø.  
Etter plan og bygningsloven er det byggeforbud i strandsonen. Dette er en regel som skal sikre allemannsretten i et belte på 100m langs sjø og vassdrag. Det er samtidig en naturvernbestemmelse som skal begrense tap av natur.   

 

  • Geologi: 

 
Hoveodden ble lagd under siste istid av stein, grus og sand som isen dro med seg fra innlandet. Landskapstypen er endemorene. Hoveodden er en del av den lange endemorenen som går gjennom Vestfold, danner Jomfruland og Hasla og fortsetter vestover. Endemorenen viser hvor isen stoppet mot havet på slutten av istiden. Den kalles Raet og Stortinget har vedtatt å verne deler av den for å kunne vise hvordan landskaper ble dannet. Vernet skal hindre inngrep i dag og i framtida. Målet med vernet er at landskapets lesbarhet ikke skal forringes. Går en på Hoveodden ser en at det er nødvendig. Det er flere enn tyskerne under krigen, som har tatt ut masser på Hoveodden og endret landskapet.  

 

  • Fugler: 

 
Fordi Hoveodden ligger mot havet er den et viktig stoppested for trekkfugler høst og vår. Et sted de kan vente på godt flyvær, spise og hvile. Hovekilen på innsiden av Hoveodden har samme funksjon. Flere fugler bruker også Hovekilen over lengre tidsrom til vinter og sommer-opphold. En del av vår bruk av Hoveodden og Hovekilen stresser og fortrenger fugl. Som naturforvalteren en gang sa, ville fuglelivet her vært mye rikere om ikke området gjennom årtier hadde vært så mye bruk. I dag foregår det en i større grad en tidligere, en aktiv tilrettelegging og forvaltning for bruk. Denne tilretteleggingen medfører økt bruk og kraftigere fortrengning av fugl. 
Naturvernforbundet har klagd på tillatelsene som styret i Raet nasjonalpark har gitt Canvas Hove og Arendal Seilforening 

 

  • Sjøområder: 

 
Det aller meste av Raet nasjonalpark er sjøområder. De siste årene har det blant annet blitt stadig mindre torsk, ål, hummer og blåskjell. Man vet ikke riktig hvorfor det er blitt slik, men har forstått at årsakene er sammensatte. To sannsynlige årsaker er overfiske og klimaendringer.  
Ettersom flere har begynt å bekymre seg for utviklingen har en også oppdaget at det står mye tapt redskap og fisker på bunnen. Naturvernforbundet har støttet dykkerklubben i deres arbeid med å ta opp spøkelsesteiner.  
I Hovekilen finnes det flere nasjonalt viktige ålegrassenger som det er viktig for bla torsk og ål. Naturvernforbundet mener at vern av ålegrassengene må være en prioritert oppgave.  

 

Mål for naturvernet: 

 
Det pågår diskusjoner om hvordan vernet i nasjonalparkene skal være. Spennet på diskusjonen er fra om nasjonalparker skal være en forretningside til om nasjonalparker skal være mest mulig inngrepsfrie området. De som går for inngrepsfrie områder, sier ofte at det er viktig med noen inngrepsfrie referanseområder. De trengs for å måle naturmangfoldet og hvordan klimaendringene endrer naturen.    
Naturvernforbundet er kritisk til å bruke vern som en kulisse for næringsvirksomhet, spesielt hvis det også betyr at naturen må forbedres med for eksempel med kunstige sandstrender. Vi er også kritisk til å vedta vern som kun er vern på papiret og ikke i praksis. Naturvernforbundet mener at målet med naturforvaltningen skal være å hindre naturtap og verne naturmangfoldet.  

 
Naturvernforbundets undersøkelser og synspunkter på kommunes naturforvaltning på Hoveodden: 

 

  • Arealdel av kommuneplan og reguleringsplan: 

 
Da Raet nasjonalpark ble opprettet ble campingområdet unntatt. Men staten forutsatte at vernet som området hadde hatt under landskapsvernforskriften, skulle videreføres med kommunal forvaltning.  
HDU som er kommunens forvalter av Hoveodden har gjennomgående vært negativ til opprettingen av Raet nasjonalpark og har prøvd i størst mulig grad å begrense nasjonalparken. I HDUs planer inngår ikke naturvern. De beskriver heller ikke hvordan HDU kan bidra til at vernet i nasjonalparken gjennomføres.  
På slutten av siste rullering av arealdel av kommuneplanen kom forvaltningen av campingområdet på bordet. Skulle næringsformålet videreføres eller skulle området skulle disponeres til LNF som ville vært med i samsvar med statens krav.  
I høringsrunden gikk mange inn for LNF. Blant dem Naturvernforbundet.  
På dette tidspunkt hadde Canvas Hove dukket opp og bystyret vedtok å videreføre næringsformålet.  Kommuneplanprosessen ga ikke vern som videreførte landskapsvernet.  
Kommunen startet etter kommuneplanvedtaket en reguleringsprosess for området med formål camping. Reguleringsplanen ventes å bli behandlet av bystyret første gang før jul. Det er uklart hvor godt naturvernet blir på campingområdet og i hvor stor grad virksomheten på campingområdet vil skade naturvernet i Raet nasjonalpark som ligger rundt campingområdet. Konsekvensutredningen som er gjort viser, at ingen camping er best for naturvernet.  

 

  • Kommunen har lagt ut brygger uten tillatelse: 

 
Med deltakelse i kommuneplanrulleringen satt Naturvernforbundet i klisteret. Vi ble gjort oppmerksom på annen tilrettelegging for næringsvirksomhet som ikke gagnet naturvernet. For eksempel rampen på Hovestranda.  
Etter hvert oppdaget vi at kommunen hadde lagt ut flytebrygger to steder i 2005 uten de nødvendige tillatelsene. De hadde verken søkt om dispensasjon fra landskapsvernforskriften eller byggeforbudet i strandsonen. Den ulovlige brygga på Hoveodden er leid ut til Canvas Hove. Begge bryggene ligger over viktige ålegrassenger. 
På siste styremøte ga styret i Raet nasjonalpark hvor ordføreren er styreleder, uten søknad, tillatelse til at den ulovlige brygga på Hoveodden kunne ligge to år til. Naturvernforbundet har klagd vedtaket inn for Miljødirektoratet.    

 

Canvas Hove har mudret, lagd kunstig sandstrand, bygd rampe, plattinger, skur, kiosker og stativ til brett og kanoer, hytter i trærne og det de kaller yurter:  

 
Yurter er en slags overnattingsbuer med vedovn, vannklosett og badekar. Dette er gjort sjøl om det ikke er vedtatt noen reguleringsplan for campingområdet.  
Alle disse tiltakene er bygd uten tillatelser med tre unntak. Styret i Raet nasjonalpark hvor ordføreren i Arendal er styreleder har tillatt rampen, mudringen og den kunstige sandstranden. Naturvernforbundet har gjort kommunen og statsforvalter oppmerksom på de ulovlige tiltakene. Flere av tiltakene ligger i strandsonen. Med unntak av trehyttene og yurtene som kommunen mener ikke er søknadspliktige, har kommune sagt seg enig i at det dreier seg om ulovlige tiltak.  Den har også begynt en sakte og mangelfull saksbehandling. 

 
 

I dag kan en ikke se hvordan framtida på Hoveodden vil bli, men Naturvernforbundet vil i det lengste sloss for naturvernet.  

Dersom noen av dere som er her i dag vil være med i Naturvernforbundets kamp for vern av naturen på Hoveodden, er det bare å ta kontakt!  

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 06.03.2022