Ryper

Mange av oss smiler gjenkjennende når lirypesteggen skrattende flyger opp fra et tett vierkratt.

Lirype (Lagopus lagopus) og fjellrype (Lagopus muta)
Rødlistestatus: Nær truet (NT)
Her kan du lese om flere fjellarter som er trua av klimaendringer.

En god del har også på nært hold sett lirypemor som halvskadet leder oss bort fra de gulsvarte små kyllingene som trykker i lyngen i sommervarmen. Eller hørt den rapende fjellrypesteggen som gjemmer seg i steinura og er nesten umulig å få øye på. Rypejakt har i århundrer vært viktig matauk, og de siste årene verdifull rekreasjon for mange. I tillegg har mange ikke-jaktende fjellvandrere et kjent og kjært forhold til rypene, som vi finner i hele landets fjellområder. 

Lirypa og fjellrypa er symbolarter i fjellet. Den lyngbrune lirypa er litt større enn den steingrå og hvitspraglete fjellrypa. Ellers er de svært like og begge får kritthvit vinterdrakt med svarte halefjær. Fjellrypesteggen (hannen) har en svart stripe fra øyet til nebbrota i vinterdrakten. Artene har også en egen vårbunad når spillet og parringen foregår mellom smeltende snøflekker i aprilsola. Ryper er stamfugler som lever hele sine liv i de fjellområdene de fødes.

På forsommeren graver rypemor en liten grop i bakken i godt skjul der hun legger 6-12 brunspraglete egg med gulaktig bunnfarge. Kyllingene klekkes som regel i løpet av juni. Rypene spiser bær, knopper og skudd av bjørk og mange andre planter. Vinteren er et trangt nåløye, men svært gode tilpasninger til et hardt liv i vinterfjellet gjør at mange ryper tross alt greier seg gjennom denne årstiden.

Klimaendringer gir mindre ryper


Lirype og fjellrype ble, overraskende for mange, satt på Rødlista i 2015. Fjellrype har hatt en betydelig bestandsnedgang registrert etter jaktutbytte de siste 20-30 årene. For lirype er nedgangen også dokumentert gjennom årlige takseringer. Nedgangen har nå vart over mange tiår, og utviklingen er den samme i det meste av Fennoscandia. Begge artene er nå nær truet (NT) i Norge.

Ryper har stor naturlig bestandsvariasjon mellom år. Dette er særlig knyttet til smågnagersvingninger som gjør at rovdyr fråtser i mus og lemen som er lettere å ta enn rypekyllinger. Dermed blir det en høyere kyllingoverlevelse, og mange flere ryper i smågnagerår. I løpet av de siste tiårene har lemenårene uteblitt i større grad enn før, trolig på grunn av kortere og våtere vintre.

En kombinasjon av jakt, forstyrrelser/arealendringer og ikke minst klimaendringer er hovedårsaken til den betydelige nedgangen i våre rypebestander. At også mange andre fugler i samme økosystem har bestandsnedgang viser at den negative bestandsutviklingen ikke skyldes naturlig variasjon for rypebestandene.

Hva kan gjøres?


Klimaendringene vil pågå i mange tiår selv om vi hadde stanset våre farlige klimagassutslipp i dag. Effektene på naturen vil vare lenge og leveforholdene for rypene våre kan forverres selv om ambisiøse klimatiltak settes inn. Fjellet vil være annerledes om rypene blir færre. Minnerike næropplevelser med fjellets fugl kan bli mye mer sjeldne. Rypejakt som viktig rekreasjon og tradisjon vil kunne bli sterkt redusert eller stanset i mange områder.

Naturvernforbundet oppfordrer alle til å følge med på rypebestandene. Dersom du ser rype på en av dine fjellturer oppfordrer vi til å ta bilde og notere når og hvor du tok bildet. Skill på om det er lirype eller fjellrype og hvor mange du ser på hver tur. Denne informasjonen kan legge inn informasjonen på www.artsobservasjoner.no. Du kan legge inn informasjonen uansett om du ikke rekker å ta bilde, men da må du være helt sikker på hvilken art du så. Om du ikke vil opprette en bruker hos Artsobservasjoner kan du fylle ut skjemaet nedenfor, og vi registrerer funnet for deg! Slik kan du selv bidra til å dokumentere rypeartenes utvikling i tiden framover og bidra til å vise hva som er i ferd med å skje med naturen vår.

Her kan du lese om flere fjellarter som er trua av klimaendringer.



Her kan du lese mer om: