Du er her:

Russiske miljøorganisasjoner undersøker atomtransport

Russiske miljøorganisasjoner undersøker atomtransport.

Atomkraft

Atomkraft er forbundet med en rekke problemer for miljø og helse. Atomkraft gir store mengder farlig radioaktivt avfall som må sikres i opptil hundre tusen år.

Det finnes i dag ikke gode løsninger for langtidslagring av det brukte atombrenslet noe sted i verden, selv om noen land er kommet lengre enn andre. I mellomtiden har avfallet hopet seg opp i midlertidige lagre over hele verden. Det haster med å skaffe trygg og langsiktig oppbevaring for verdens atomavfall, og sørge for at verden ikke lenger produserer nytt atomavfall.

Atomkraft er ikke en løsning på klimakrisen

Vi kan ikke løse klimakrisen ved å legge ekstra byrder på framtidige generasjoner. Atomkraft skaper store mengder radioaktivt avfall som må isoleres fra naturen i hundre tusen år. Ingen land har funnet en god løsning på en så langvarig lagring.

Atomkraft tar lang tid å bygge og er svært dyrt. Selv om man skulle sett bort fra avfallsproblemet, er det en urealistisk og dårlig løsning på klimakrisen.

Nyere reaktorteknologi eller såkalte fjerdegenerasjonsreaktorer, for eksempel basert på thorium, fremmes av noen som en løsning på klimakrisen. Thoriumreaktorer vil være tryggere enn dagens reaktorer, og man sitter igjen med mindre farlig atomavfall. Imidlertid er disse teknologiene ikke kommersielt tilgjengelige i dag og det er fortsatt flere problemer som må løses. Uten konkrete prosjekter er det vanskelig å vurdere om de er miljøvennlige og sikre, og i hvilken grad avfallsutfordringene er tilstrekkelig løst.

Det er imidlertid svært viktig at håp om ny teknologi ikke blir en sovepute for nødvendige klimatiltak nå. Litt avhengig av hvem du spør, vil det være 10-15 år til fjerdegenerasjonsreaktorer som thorium-reaktorer blir kommersielt tilgjengelige.  Strengt tatt er dette et bevegelig mål, det lå 10 år fram for 10 år siden også.

Det er dessuten viktig å vite at drivhusgasser slippes ut i alle stadier i en atomreaktors livssyklus – under bygging, drift, produksjon av brensel, ved demontering og ved avfallsbehandling. Spesielt er brenselsproduksjonen problematisk, der store mengder karbon slippes ut ved gruvedrift og i prosessen med å separere uran fra malmen.

Atomkraft i Norge: ryddejobben

Planene for bygging av atomreaktorer for strømproduksjon i Norge ble skrinlagt av Stortinget i 1975. Norge har hatt fire forskningsreaktorer, som alle nå er stengt: en i Halden, og tre på Kjeller ved Lillestrøm. Ved begge anleggene lagres radioaktivt avfall av flere typer. Også brukt brensel blir midlertidig lagret ved anleggene. Et kombinert lager og deponi for lav- og middels radioaktivt avfall fra atomreaktorene ligger i Himdalen i Akershus, og vil snart bli fullt.

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) har fått oppgaven med å rydde opp i alt atomavfall i Norge, inkludert det brukte atombrenslet, og dekommisjonere reaktorene.  Dette kommer til å ta svært lang tid, og vil koste minst 20 milliarder norske kroner. Det skal etableres nye midlertidige lagre for det brukte brenslet, så det kan lagres trygt fram til et langsiktig deponi er på plass. I tillegg vil demontering av reaktorene og andre deler av anleggene gi radioaktivt avfall som må oppbevares trygt. 

Naturvernforbundet sitter i en referansegruppe som skal gi råd til NND, sammen med andre miljøvernorganisasjoner. Det som haster mest, er å få på plass midlertidige lagerløsninger for brukt atombrensel, som erstatning for dagens uholdbare situasjon.

Atomkraft i Russland: Gått ut på dato

Russland har i alt 38 atomreaktorer for kraftproduksjon i drift. Hele 24 av disse drives på overtid, ut over levetiden de er designet for. Over 60 prosent av atomreaktorene har altså fått tillatelse fra myndighetene til å fortsette driften i mange år framover, selv om de er gått ut på dato. Den opprinnelige levetiden som de var bygget for er løpt ut, og disse gamle reaktorene mangler viktig sikkerhetsteknologi. Atomreaktorer av samme type som i Tsjernobyl er fortsatt i drift ved Finskebukta, rett vest for St. Petersburg. De to eldste av disse ble endelig lagt ned i 2018 og 2020, mens to fortsatt gjenstår. På Kola-halvøya har de eldste reaktorene fått doblet levetiden sin.

Naturvernforbundet arbeider sammen med russiske og ukrainske partnere for økt åpenhet om framtida til de gamle reaktorene, og for planer for dekommisjonering av reaktorene. Selv om det kan være uenighet om når de bør stenge, må det uansett planlegges.

Det må også bli mulighet for mer lokal deltakelse i beslutninger om opprydding av gamle anlegg og etableringen av nye.

Artikkelen ble sist oppdatert: 01.11.2021

Nyheter

Erik Lahnstein
Norge må presse på for nedstengingsplan

Kola atomkraftverk på overtid

02.09.2010 | Sist oppdatert: 15.03.2011

Når statssekretær Lahnstein er i Murmansk denne uken, må han benytte anledningen til å kreve en nedstengningsplan for Kola NPP. Det mener Naturvernforbundets samarbeidspartner på Kola-halvøya, KEC (Kola miljøvern-senter).

Stor interesse for å stenge gamle atomkraftverk

Stor interesse for å stenge gamle atomkraftverk

04.11.2008:

Over 50 deltakere fra atomindustri, myndigheter, fagforeninger og miljøorganisasjoner møttes i atombyen Sosnovy Bor for å diskutere stenging og nedbygging av gamle atomkraftverk. Naturvernforbundet var blant arrangørene.

Eksplosjon i nærheten av Leningrad atomkraftverk

Eksplosjon i nærheten av Leningrad atomkraftverk

09.04.2008:

Naturvernforbundets russiske partner Zelenyj Mir er bekymret etter en eksplosjon i et smelteverk i nærheten av Leningrad atomkraftverk. Zelenyj Mir jobbet lenge mot etableringen av smelteverket, og Oleg Bodrov ble overfalt. - Vi stoler ikke på "Ecoment S", og drar ut for å sjekke forholdene, sier Oleg Bodrov. En person er allerede død av skadene han pådro seg i eksplosjonen.

Ny atombølge i Finland

Ny atombølge i Finland

09.04.2008:

Finland har åpnet slusene for en ny bølge av atomkraftverk. Den første nye reaktoren i Vest-Europa på over et tiår er under bygging, mens tre andre diskuteres. - Hvis alle planene realiseres, vil også tilbudet av atomkraft i det nordiske kraftmarkedet øke kraftig, sier Tore Brænd, prosjektleder i Norges Naturvernforbund.

Atomkraft er ingen løsning

Atomkraft er ingen løsning

30.01.2008:

Selskapet Thor Energy har planer klar for et thoriumkraftverk og mener det kan stå ferdig innen 2020. Et argument er at atomkraft kan bidra til å løse klimaproblemet. - Atomkraft er ikke svaret på klimaproblemet. Selv om thorium produserer mindre av det farlige, løser det ikke de store problemene knyttet til denne formen for energiproduksjon, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.

Alvorlige sikkerhetsproblemer på svensk atomkraftverk

Alvorlige sikkerhetsproblemer på svensk atomkraftverk

01.02.2007:

Den svenske kjernekraftinspeksjonen (SKI) offentliggjorde den 29. januar at de vil anmelde Forsmark Kraftgrupp AB (FKA), etter ulykken ved Forsmark atomkraftverk i juli 2006. Det har lenge vært en urovekkende grad av enighet i Sverige og i andre land at svenske atomkraftverk er blant de sikreste i verden. Sannheten bak fasaden om den sikre, svenske atomkraften er nå i ferd med å komme fram i lyset, sier Claes Book, prosjektmedarbeider i Norges Naturvernforbund.

Advarer mot britisk satsing på atomkraft

Advarer mot britisk satsing på atomkraft

12.07.2006:

Britiske miljøvernere er sterkt kritiske til Blair-regjeringens energiprogram `Energy Review´ som ble lagt fram denne uka. Det er spesielt den varslede satsingen på atomkraft som provoserer. - UK kan både dekke sitt behov for elektrisitet, redusere behovet for å importere gass og løse klimautfordringen uten det nye atomkraft-programmet, sier Tony Juniper i Friends of the Earth England, Wales and Northern Ireland (FoE EWNI).

Viser fra 17 til 24 av totalt 27 artikler