Du er her:

Russiske miljøorganisasjoner undersøker atomtransport

Russiske miljøorganisasjoner undersøker atomtransport.

Atomkraft

Atomkraft er forbundet med en rekke problemer for miljø og helse. Atomkraft gir store mengder farlig radioaktivt avfall som må sikres i opptil hundre tusen år.

Det finnes i dag ikke gode løsninger for langtidslagring av det brukte atombrenslet noe sted i verden, selv om noen land er kommet lengre enn andre. I mellomtiden har avfallet hopet seg opp i midlertidige lagre over hele verden. Det haster med å skaffe trygg og langsiktig oppbevaring for verdens atomavfall, og sørge for at verden ikke lenger produserer nytt atomavfall.

Atomkraft er ikke en løsning på klimakrisen

Vi kan ikke løse klimakrisen ved å legge ekstra byrder på framtidige generasjoner. Atomkraft skaper store mengder radioaktivt avfall som må isoleres fra naturen i hundre tusen år. Ingen land har funnet en god løsning på en så langvarig lagring.

Atomkraft tar lang tid å bygge og er svært dyrt. Selv om man skulle sett bort fra avfallsproblemet, er det en urealistisk og dårlig løsning på klimakrisen.

Nyere reaktorteknologi eller såkalte fjerdegenerasjonsreaktorer, for eksempel basert på thorium, fremmes av noen som en løsning på klimakrisen. Thoriumreaktorer vil være tryggere enn dagens reaktorer, og man sitter igjen med mindre farlig atomavfall. Imidlertid er disse teknologiene ikke kommersielt tilgjengelige i dag og det er fortsatt flere problemer som må løses. Uten konkrete prosjekter er det vanskelig å vurdere om de er miljøvennlige og sikre, og i hvilken grad avfallsutfordringene er tilstrekkelig løst.

Det er imidlertid svært viktig at håp om ny teknologi ikke blir en sovepute for nødvendige klimatiltak nå. Litt avhengig av hvem du spør, vil det være 10-15 år til fjerdegenerasjonsreaktorer som thorium-reaktorer blir kommersielt tilgjengelige.  Strengt tatt er dette et bevegelig mål, det lå 10 år fram for 10 år siden også.

Det er dessuten viktig å vite at drivhusgasser slippes ut i alle stadier i en atomreaktors livssyklus – under bygging, drift, produksjon av brensel, ved demontering og ved avfallsbehandling. Spesielt er brenselsproduksjonen problematisk, der store mengder karbon slippes ut ved gruvedrift og i prosessen med å separere uran fra malmen.

Atomkraft i Norge: ryddejobben

Planene for bygging av atomreaktorer for strømproduksjon i Norge ble skrinlagt av Stortinget i 1975. Norge har hatt fire forskningsreaktorer, som alle nå er stengt: en i Halden, og tre på Kjeller ved Lillestrøm. Ved begge anleggene lagres radioaktivt avfall av flere typer. Også brukt brensel blir midlertidig lagret ved anleggene. Et kombinert lager og deponi for lav- og middels radioaktivt avfall fra atomreaktorene ligger i Himdalen i Akershus, og vil snart bli fullt.

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) har fått oppgaven med å rydde opp i alt atomavfall i Norge, inkludert det brukte atombrenslet, og dekommisjonere reaktorene.  Dette kommer til å ta svært lang tid, og vil koste minst 20 milliarder norske kroner. Det skal etableres nye midlertidige lagre for det brukte brenslet, så det kan lagres trygt fram til et langsiktig deponi er på plass. I tillegg vil demontering av reaktorene og andre deler av anleggene gi radioaktivt avfall som må oppbevares trygt. 

Naturvernforbundet sitter i en referansegruppe som skal gi råd til NND, sammen med andre miljøvernorganisasjoner. Det som haster mest, er å få på plass midlertidige lagerløsninger for brukt atombrensel, som erstatning for dagens uholdbare situasjon.

Atomkraft i Russland: Gått ut på dato

Russland har i alt 38 atomreaktorer for kraftproduksjon i drift. Hele 24 av disse drives på overtid, ut over levetiden de er designet for. Over 60 prosent av atomreaktorene har altså fått tillatelse fra myndighetene til å fortsette driften i mange år framover, selv om de er gått ut på dato. Den opprinnelige levetiden som de var bygget for er løpt ut, og disse gamle reaktorene mangler viktig sikkerhetsteknologi. Atomreaktorer av samme type som i Tsjernobyl er fortsatt i drift ved Finskebukta, rett vest for St. Petersburg. De to eldste av disse ble endelig lagt ned i 2018 og 2020, mens to fortsatt gjenstår. På Kola-halvøya har de eldste reaktorene fått doblet levetiden sin.

Naturvernforbundet arbeider sammen med russiske og ukrainske partnere for økt åpenhet om framtida til de gamle reaktorene, og for planer for dekommisjonering av reaktorene. Selv om det kan være uenighet om når de bør stenge, må det uansett planlegges.

Det må også bli mulighet for mer lokal deltakelse i beslutninger om opprydding av gamle anlegg og etableringen av nye.

Artikkelen ble sist oppdatert: 01.11.2021

Nyheter

Atomkraft løser ikke klimaproblemet

Atomkraft løser ikke klimaproblemet

01.05.2006:

- Atomkraftindustrien forsøker å selge en utdatert og farlig teknologi. Industrien argumenterer med at atomkraft kan stanse klimaendringene. Dette feil. I et livsløpsregnskap slipper atomkraftverk ut like mye som et moderne gasskraftverk. Men selv om det hadde vært riktig, kan vi ikke løse et problem med å skape et nytt, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund. Han er tilfreds med at det politiske flertallet i Norge tar klar avstand fra atomkraft og trekker på skuldrene av Bergen Energis søknad om å få bygge atomkraftverk. Naturvernlederen oppfordrer alle til å bidra til å sette en stopper for atomkraften og bli med på en stor europeisk underskriftsaksjon.

20 år siden Tsjernobyl - atomkraft på fremmarsj?

20 år siden Tsjernobyl - atomkraft på fremmarsj?

26.04.2006:

"20 år etter at eksplosjonen på atomkraftverket i Tsjernobyl spredte radioaktive skyer til store deler av Europa, blomstrer atomkraften opp igjen. Truslene om alvorlige menneskeskapte klimaendringer brukes nå aktivt av atomindustrien som har slitt i motvind i 20 år. Selv om det neppe blir bygget atomkraftverk i Norge noen gang, er det bekymringsfullt at atomindustrien kan se ut til å være på frammarsj i andre land" skriver Lars Haltbrekken og Kjersti Album i en kronikk.

Viser fra 25 til 27 av totalt 27 artikler