Du er her:

Russiske miljøorganisasjoner undersøker atomtransport

Russiske miljøorganisasjoner undersøker atomtransport.

Atomkraft

Atomkraft er forbundet med en rekke problemer for miljø og helse. Atomkraft gir store mengder farlig radioaktivt avfall som må sikres i opptil hundre tusen år.

Det finnes i dag ikke gode løsninger for langtidslagring av det brukte atombrenslet noe sted i verden, selv om noen land er kommet lengre enn andre. I mellomtiden har avfallet hopet seg opp i midlertidige lagre over hele verden. Det haster med å skaffe trygg og langsiktig oppbevaring for verdens atomavfall, og sørge for at verden ikke lenger produserer nytt atomavfall.

Atomkraft er ikke en løsning på klimakrisen

Vi kan ikke løse klimakrisen ved å legge ekstra byrder på framtidige generasjoner. Atomkraft skaper store mengder radioaktivt avfall som må isoleres fra naturen i hundre tusen år. Ingen land har funnet en god løsning på en så langvarig lagring.

Atomkraft tar lang tid å bygge og er svært dyrt. Selv om man skulle sett bort fra avfallsproblemet, er det en urealistisk og dårlig løsning på klimakrisen.

Nyere reaktorteknologi eller såkalte fjerdegenerasjonsreaktorer, for eksempel basert på thorium, fremmes av noen som en løsning på klimakrisen. Thoriumreaktorer vil være tryggere enn dagens reaktorer, og man sitter igjen med mindre farlig atomavfall. Imidlertid er disse teknologiene ikke kommersielt tilgjengelige i dag og det er fortsatt flere problemer som må løses. Uten konkrete prosjekter er det vanskelig å vurdere om de er miljøvennlige og sikre, og i hvilken grad avfallsutfordringene er tilstrekkelig løst.

Det er imidlertid svært viktig at håp om ny teknologi ikke blir en sovepute for nødvendige klimatiltak nå. Litt avhengig av hvem du spør, vil det være 10-15 år til fjerdegenerasjonsreaktorer som thorium-reaktorer blir kommersielt tilgjengelige.  Strengt tatt er dette et bevegelig mål, det lå 10 år fram for 10 år siden også.

Det er dessuten viktig å vite at drivhusgasser slippes ut i alle stadier i en atomreaktors livssyklus – under bygging, drift, produksjon av brensel, ved demontering og ved avfallsbehandling. Spesielt er brenselsproduksjonen problematisk, der store mengder karbon slippes ut ved gruvedrift og i prosessen med å separere uran fra malmen.

Atomkraft i Norge: ryddejobben

Planene for bygging av atomreaktorer for strømproduksjon i Norge ble skrinlagt av Stortinget i 1975. Norge har hatt fire forskningsreaktorer, som alle nå er stengt: en i Halden, og tre på Kjeller ved Lillestrøm. Ved begge anleggene lagres radioaktivt avfall av flere typer. Også brukt brensel blir midlertidig lagret ved anleggene. Et kombinert lager og deponi for lav- og middels radioaktivt avfall fra atomreaktorene ligger i Himdalen i Akershus, og vil snart bli fullt.

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) har fått oppgaven med å rydde opp i alt atomavfall i Norge, inkludert det brukte atombrenslet, og dekommisjonere reaktorene.  Dette kommer til å ta svært lang tid, og vil koste minst 20 milliarder norske kroner. Det skal etableres nye midlertidige lagre for det brukte brenslet, så det kan lagres trygt fram til et langsiktig deponi er på plass. I tillegg vil demontering av reaktorene og andre deler av anleggene gi radioaktivt avfall som må oppbevares trygt. 

Naturvernforbundet sitter i en referansegruppe som skal gi råd til NND, sammen med andre miljøvernorganisasjoner. Det som haster mest, er å få på plass midlertidige lagerløsninger for brukt atombrensel, som erstatning for dagens uholdbare situasjon.

Atomkraft i Russland: Gått ut på dato

Russland har i alt 38 atomreaktorer for kraftproduksjon i drift. Hele 24 av disse drives på overtid, ut over levetiden de er designet for. Over 60 prosent av atomreaktorene har altså fått tillatelse fra myndighetene til å fortsette driften i mange år framover, selv om de er gått ut på dato. Den opprinnelige levetiden som de var bygget for er løpt ut, og disse gamle reaktorene mangler viktig sikkerhetsteknologi. Atomreaktorer av samme type som i Tsjernobyl er fortsatt i drift ved Finskebukta, rett vest for St. Petersburg. De to eldste av disse ble endelig lagt ned i 2018 og 2020, mens to fortsatt gjenstår. På Kola-halvøya har de eldste reaktorene fått doblet levetiden sin.

Naturvernforbundet arbeider sammen med russiske og ukrainske partnere for økt åpenhet om framtida til de gamle reaktorene, og for planer for dekommisjonering av reaktorene. Selv om det kan være uenighet om når de bør stenge, må det uansett planlegges.

Det må også bli mulighet for mer lokal deltakelse i beslutninger om opprydding av gamle anlegg og etableringen av nye.

Artikkelen ble sist oppdatert: 01.11.2021

Nyheter

Majak-anlegget i russland
Russland – sivilsamfunn og atomproblematikk - artikkelsamling:

Atomsøppelplassen

Ute av syne, ute av sinn? Fra Kola atomkraftverk sendes brukt atombrensel til Tsjeliabinsk. Der lagres atomavfall under åpen himmel.

Kola atomkr
Russland – sivilsamfunn og atomproblematikk - artikkelsamling:

Vanskeligere forhold for russiske miljøvernere etter «utenlandsk agent»-loven

Det er nå over to år siden loven om «utenlandske agenter» ble innført i Russland. Hvordan har dette påvirket russisk miljøbevegelse? Naturvernforbundet har samarbeidet med russiske miljøvernere siden begynnelsen av nittitallet, og har merket en klar forverring av situasjonen de siste årene.

Kola med kjolevann
Russland – sivilsamfunn og atomproblematikk - artikkelsamling:

Hva kan jeg gjøre?

Natur og Ungdom og Naturvernforbundet samarbeider med flere miljø- og naturvernorganisasjoner i Russland. Jeg var så heldig at jeg fikk lov å være med å møte representanter fra et par av disse organisasjonene i St. Petersburg.

DSC_0160
Innlegg:

Studenter på besøk hos russiske miljøvernere

28.10.2014

Han satte fysiker-karrieren, familien og sikkerheten på spill for å gi folk informasjon om miljøtilstanden i atombyen Sosnovy Bor. 20 år etter er han miljøverner, bestefar og på plass for å fortelle sin historie til norske studenter.

IMAG1823
Innlegg:

10 år på overtid

28.10.2014

For drøye 10 år siden nådde de første russiske atomreaktorene ved Kola og Leningrad atomkraftverk den planlagte levetiden sin og skulle etter planen stenge. I stedet bestemte russiske myndigheter seg for å gi dem forlenget driftstillatelse, og i dag driver mer enn 60% av russiske atomreaktorer på overtid.

IStock_000023561041Small

Oljefondet kjøper seg opp i atomvåpen og atomkraft

25.04.2013 | Sist oppdatert: 25.04.2013

27 år etter Tsjernobylulykken investerer Oljefondet milliarder i blant annet japansk og fransk atomkraft. Vi er snart verdens største investor i atomvåpenproduksjon. - Regjeringen må nå selge seg ut av atomindustrien og jobbe for en internasjonal avtale mot atomkraft og mot atomvåpen, sier leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken.

Hillary
Miljøorganisasjoner advarer USA:

Nedrustningsavtale øker faren for atomforurensning i Russland

01.08.2012 | Sist oppdatert: 01.08.2012

Russland vil gjøre om atomvåpen til nytt brensel for landets atomkraftverk. Dette er en prosess som skaper mye radioaktivt avfall. Avfallsbehandlingsanleggene i Ural er allerede overbelastet og befolkningen er utsatt radioaktiv stråling og risiko for større ulykker.

DSC_0073

Står på mot atomkraft

08.12.2010 | Sist oppdatert: 15.03.2011

Mens den danske båten Puma, fullastet med farlig atomavfall, er på vei inn i norske farvann, kjemper Naturvernforbundet mot både atomtransport og utdaterte atomkraftverk.

Viser fra 9 til 16 av totalt 27 artikler