Du er her:

Russiske miljøorganisasjoner undersøker atomtransport

Russiske miljøorganisasjoner undersøker atomtransport.

Atomkraft

Atomkraft er forbundet med en rekke problemer for miljø og helse. Avfallet fra atomkraftverk avgir farlig stråling og må isoleres fra omgivelsene i opptil 100 000 år. Det finnes i dag ikke gode løsninger for langtidslagring av atomavfall noe sted i verden.

Etter et halvt århundre med atomkraft finnes det fortsatt ingen sikker løsning for langtidslagring av atomavfall. I mellomtiden har avfallet hopet seg opp i midlertidige lagre over hele verden, i påvente av løsningen som ikke har kommet. I Russland kan man finne radioaktivt avfall lagret under åpen himmel. Lagerbygninger noen hundre meter fra Østersjøen inneholder mange flere brukte brenselstaver enn det de var bygget for. Slike forhold øker risikoen for uhell og spredning av det farlige avfallet. Det haster med å finne løsninger for verdens atomavfall, og sørge for at verden ikke lenger produserer nytt atomavfall.

Gått ut på dato

Russland har i alt 32 atomreaktorer for kraftproduksjon i drift. Over 70 prosent av disse har fått tillatelse fra myndighetene til å fortsette driften i mange år framover, selv om de er gått ut på dato. Den opprinnelige levetiden som de var bygget for er løpt ut og disse gamle reaktorene mangler viktig sikkerhetsteknologi. Atomreaktorer av samme type som i Tsjernobyl er fortsatt i drift ved Finskebukta, rett vest for St. Petersburg. Naturvernforbundet arbeider sammen med russiske partnere for økt åpenhet om framtida til de gamle reaktorene, og for planer for dekommisjonering av reaktorene. Selv om det kan være uenighet om når de bør stenge, må det uansett planlegges.

Atomkraft ikke en løsning på klimakrisen

Vi kan ikke løse klimakrisen ved å legge ekstra byrder på framtidige generasjoner. Atomkraft skaper store mengder radioaktivt avfall som må isoleres fra naturen i hundre tusen år. Ingen land har funnet en løsning på en så langvarig lagring.

Atomkraft tar lang tid å bygge og er svært dyrt. Selv om man skulle sett bort fra avfallsproblemet, er det en urealistisk og dårlig løsning på klimakrisen.

Det er dessuten viktig å vite at drivhusgasser slippes ut i alle stadier i en atomreaktors livssyklus – under bygging, drift, produksjon av brensel, ved demontering og ved avfallsbehandling. Spesielt er brenselsproduksjonen problematisk, der store mengder karbon slippes ut ved gruvedrift og i prosessen med å separere uran fra malmen.

Atomkraft i Norge: ryddejobben

Planene for bygging av atomreaktorer for strømproduksjon i Norge ble skrinlagt av Stortinget i 1975. Norge har hatt fire små forskningsreaktorer, som alle er stengt. En er i Halden, og tre på Kjeller ved Lillestrøm. Ved begge anleggene lagres radioaktivt avfall av flere typer. Brukt brensel blir også midlertidig lagret, i påvente av en løsning for langtidslagring.

Et kombinert lager og deponi for lav- og middels radioaktivt avfall fra atomreaktorene ligger i Himdalen i Akershus.

Det er satt i gang prosesser for å rydde opp i alt atomavfall i Norge, og dekommisjonere anleggene. Dette kommer til å ta svært lang tid, og vil koste opp mot 20 milliarder norske kroner. Det er krevende å finne sikre løsninger, og å finne plass til anleggene: Hvem vil ha atomavfall i nabolaget? Samtidig må avfallet sikres skikkelig.

Brukt brensel langs norskekysten

Brukt brensel og atomavfall på skip har flere ganger passert utenfor norskekysten på vei til Russland, mot protester fra blant annet Naturvernforbundet. Russiske myndigheter har ambisjoner om å ta imot avfall fra andre land og reprosessere brukt atombrensel. Når brukt atombrensel reprosesseres, lages nytt brensel av avfallet. Prosessen skaper nye, store avfallsmengder og øker lagringsproblemene. Dersom russerne lykkes i sine planer, kan transportene komme til å øke sterkt i omfang. Skipsforlis og ulykker med utslipp til sjø eller luft kan føre til radioaktiv forurensning av kyst og hav.

Nyheter

DSC_0160
Innlegg:

Studenter på besøk hos russiske miljøvernere

28.10.2014

Han satte fysiker-karrieren, familien og sikkerheten på spill for å gi folk informasjon om miljøtilstanden i atombyen Sosnovy Bor. 20 år etter er han miljøverner, bestefar og på plass for å fortelle sin historie til norske studenter.

IMAG1823
Innlegg:

10 år på overtid

28.10.2014

For drøye 10 år siden nådde de første russiske atomreaktorene ved Kola og Leningrad atomkraftverk den planlagte levetiden sin og skulle etter planen stenge. I stedet bestemte russiske myndigheter seg for å gi dem forlenget driftstillatelse, og i dag driver mer enn 60% av russiske atomreaktorer på overtid.

IStock_000023561041Small

Oljefondet kjøper seg opp i atomvåpen og atomkraft

25.04.2013

27 år etter Tsjernobylulykken investerer Oljefondet milliarder i blant annet japansk og fransk atomkraft. Vi er snart verdens største investor i atomvåpenproduksjon. - Regjeringen må nå selge seg ut av atomindustrien og jobbe for en internasjonal avtale mot atomkraft og mot atomvåpen, sier leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken.

Hillary
Miljøorganisasjoner advarer USA:

Nedrustningsavtale øker faren for atomforurensning i Russland

01.08.2012

Russland vil gjøre om atomvåpen til nytt brensel for landets atomkraftverk. Dette er en prosess som skaper mye radioaktivt avfall. Avfallsbehandlingsanleggene i Ural er allerede overbelastet og befolkningen er utsatt radioaktiv stråling og risiko for større ulykker.

DSC_0073

Står på mot atomkraft

08.12.2010

Mens den danske båten Puma, fullastet med farlig atomavfall, er på vei inn i norske farvann, kjemper Naturvernforbundet mot både atomtransport og utdaterte atomkraftverk.

Erik Lahnstein
Norge må presse på for nedstengingsplan

Kola atomkraftverk på overtid

02.09.2010

Når statssekretær Lahnstein er i Murmansk denne uken, må han benytte anledningen til å kreve en nedstengningsplan for Kola NPP. Det mener Naturvernforbundets samarbeidspartner på Kola-halvøya, KEC (Kola miljøvern-senter).

Sverige vil oppheve forbudet mot ny atomkraft

Sverige vil oppheve forbudet mot ny atomkraft

05.02.2009:

Den svenske regjeringen har varslet at landets forbud mot utbygging av ny atomkraft oppheves. Siden Sverige holdt folkeavstemning om atomkraften i 1980 har det vært et forbud mot utbygging av ny atomkraft i landet, og den offisielle politikken har vært at alle atomkraftverk skulle legges ned innen 2010.

Viser fra 9 til 16 av totalt 25 artikler