Avfall, rengjøring og vedlikehold
Forslag til tiltak:
- Unngå overflødig bruk av engangsplast, og sorter avfall riktig
- Slutt med engangsservise, invester i porselen og vaskemaskin
- Rengjør med vann og mikrofiberkluter
- Ikke bruk rengjøringsmidler på sprayflasker
- Nitrilhansker er bedre enn vinylhansker
- Kildesorter, alt, og ha gode kildesorteringsstasjoner tilgjengelig i alle klasserom, uterom og fellesarealer
- Involver elevene i reparasjoner og vedlikehold
Rundt i Norge kan kildesorteringen variere fordi det er kommunene som bestemmer hvilke kildesorteringsordninger de skal ha. Selv om noe er ulikt fra kommune til kommune, er det også mye som er likt i store deler av landet. De aller fleste innbyggerne i Norge har et tilbud om sortering av papp, kartong og papir, plastemballasje, og glass- og metallemballasje. Majoriteten av kommunene tilbyr også utsortering av matavfall, og alle har et tilbud om levering av annet avfall til en gjenbruksstasjon. Det er også mye som kan leveres rett til butikker som selger den produkttypen du skal levere: batterier, elektrisk, lyspærer, lysrør og flasker og bokser med pant.
Skolene bør følge opp kommunens system for avfallsreduksjon og kildesortering. Et viktig moment her er nok med avfallsspann i skolegården, og opplæring i at om at om det er fullt, må man finne et annet. Kan innkjøpspolitikken ved skolen endres slik at det kjøpes mindre miljøbelastende produkter og avfallsmengden reduseres?
Mange barn er vant til å kildesortere fra barnehagen, det gjør det lettere å videreføre arbeidet på skolen. Hva er praktiske ordninger for hvordan sortering av avfall i klasserom og spesialrom skal skje? Hvor mange forskjellige esker og beholdere må til, og hvor bør de plasseres? Hvor bør for eksempel returpapireskene stå, og hvor trengs det beholdere for farligavfall? Alle skal ha et tilbud om å levere annet avfall til en gjenbruksstasjon. Det er også mye som kan leveres rett til butikker som selger den produkttypen du skal levere: batterier, elektrisk, lyspærer, lysrør og flasker og bokser med pant.
Et viktig punkt er det som handler om reparasjon og vedlikehold. Dette for å sørge for at møbler, inventar, uteleker, sykkelstativ og alt annet som hører til på skolen kan leve i mange år uten behov for å kjøpe nytt.
Ved å ta vare på det man har, istedenfor å kjøpe nytt, kan man på en enkel og givende måte redusere miljøpåvirkningen. Man kan bli overrasket over hvor mye det er enkelt å fikse selv, og hvilken glede og mestringsfølelse det kan gi; hva med å la elevene få reparere en ødelagt stol eller selv stramme skruene på et løst bord? Være med å reparere eller skifte toalettrullholdere og garderobebenker?
På nettet florerer det med beskrivelser, bilder og videoer som kan bistå i å fikse det aller meste. Er utfordringen eller tidsmangelen likevel for stor, så er hjelpen nær. Reparatørene tar vare på håndverket, slik at vi kan ta vare på tingene våre.
Sjekk ut Ta vare på det du har for tips og triks til hvordan du kan fikse tingene selv. Her kan man også bruke karttjenesten for å søke opp håndverkere og reparatører i nærheten av dere.
Det beste er rengjøring uten kjemikalier. Mikrofiberkluter eller tilsvarende gode kluter i naturmaterialer finnes nå for de fleste rengjøringsformål og anbefales sterkt av Norges Astma- og Allergiforbund. Dette fordi de fanger støv uten samtidig å legge igjen kjemikalier som i mange tilfeller vil gjøre overflaten og innelufta skitnere og farligere enn den var før vask.
Der du trenger å bruke såpe eller desinfiserende midler: sørg for at kommunen kjøper inn miljømerkede og parfymefrie såper, oppvaskmiddel, vaskemiddel og rengjøringsprodukter. Om de ikke klarer finne dette, kjøp i alle fall parfymefrie og unngå spray-rengjøring. Når vaskemidler sprayes ut i innelufta gir det små dråper som pustes inn og kan skade lungene.
Rengjøring skal gjøres når barna ikke er i lokalene ettersom støvet virvles opp i luften når man rengjør. En kjapp utlufting av lokalet med gjennomtrekk når man rengjør er enkelt og lurt. Ettersom kommunale renseanlegg har problemer med å rense bort miljøgiftene som kommer via avløpet, er det best å støvsuge før vasking for å fange opp mikroplast og miljøgiftstøv så man slipper å helle det med vaskevannet i avløp. Mikroplasten uskadeliggjøres når støvsugerposen legges i restavfall som i Norge nå alltid går til forbrenningsanlegg.
Ved å vaske tekstiler med jevne mellomrom blir man kvitt støv som inneholder de farlige kjemikaliene som har blitt sluppet fra innendørsartiklene. Tenk på at tekstil også omfatter produkter som gardiner, pledd, madrasstrekk med mere.
Årlig i Norge forbruker vi pr 2020 rundt 800 millioner plastbæreposer, eller om lag 160 poser pr person. I tillegg kommer småposer fra fruktdisken, brødposer og all slags andre emballasjeposer. Et uttalt miljømål både fra myndigheter og dagligvarebransje i Norge og Europa er at plastposebruken bør ned. EUs miljømål er en fjerdedel av dagens plastposeforbruk.
Miljøsertifiseringsordningen for skoler og barnehager, Grønt Flagg, produserte i 2017 gjenbruksnett i økologisk bomull som et tilbud til barnehager som ønsket å gjøre noe med denne problemstillingen. Disse var svært populære, og de forsvant i løpet av noen dager.
Dette illustrerer den høye interessen for enkle hverdagstiltak mot engangsplast som kan gi en stor effekt når mange følger dem. Istedenfor å produsere egne flerbruksnett til barnas skiftetøy kan skolen gjerne oppfordre alle foreldre til å forære et par de har liggende til overs hjemme.
Miljøeffekten av gjenbruksnett øker selvfølgelig for hver gang de brukes.
Unngå overflødig bruk av engangsplast, og sorter avfall riktig. Plast er et fantastisk anvendelig materiale, men egentlig for fint til å sløse med. Plast på avveie er noe skrekkelig griseri. Det meste av plastforbruket i verden er basert på fossil petroleum.
Stor produksjon og kasting av unødvendig engangsplast gir utslipp av klimagasser og risiko for at plastavfall kommer på avveie i naturen både under produksjon, transport, bruk og i avfallsbehandling. Også i Norge finner vi alt for mye plastforsøpling i havet, på strender, i veikanter og offentlige arealer.
Ved å kutte ut unødig engangsplast og erstatte det med mer naturlige materialer eller avfallsminimerende rutiner kan vi spare naturen og havet for plast. En rekke kommuner og bedrifter ønsker nå å få ned sin plastbruk.
Artikkelen ble sist oppdatert: 08.10.2020