Du er her:

Utkast til leserbrev del 3

Myter om norsk olje og gass

Navn (xx), tittel (eks leder i Naturvernforbundet i xx)

4. november skal Klimasøksmål Arktis behandles i Høyesterett. Det er saken hvor miljøorganisasjonene Greenpeace, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) saksøker staten for oljeboring i Arktis. Verden står overfor en alvorlig klimakrise og det siste vi trenger er mer forurensende olje og gass. Dessverre spres det mange myter om hvorfor Norge kan fortsette som før:

1. Norsk olje og gass er bra for klima

Flere aktører i Norge, deriblant lobbyorganisasjonen Norsk olje og gass har klart å skape en eventyrfortelling om at norsk olje og gass faktisk er bra for klima. Et av argumentene for hvorfor akkurat Norge bør fortsette med olje og gass er fordi vår produksjon er renere enn andre steder. Det er riktig at enkelte norske felt har mindre utslipp knyttet til produksjonen enn felt i andre deler av verden. Men best er vi ikke. Statistikk fra The International Association of Oil and Gas Producers (IOGP) viser at det gjennomsnittlige utslippet fra produksjon av olje og gass i Midtøsten er lavere enn det tilsvarende tallet for Norge: I følge IOGP har Midtøsten utslipp på 51 kg CO₂ per enhet, noe som ligger godt under Norges gjennomsnitt på 63 kg per enhet.

Uansett er det lite klimagevinst å hente i «ren» produksjon når det er produktet vi eksporterer som er problemet. Mesteparten av utslippene fra olje og gass kommer ikke fra produksjonen, men fra forbrenningen – enten det er i en bil eller et kraftverk. Forbrenningen av olje og gass som kommer fra Norge fører årlig til utslipp på ca. 500 millioner tonn CO2. Det er ca. 10 ganger så mye som de totale nasjonale norske utslippene.  

2. Kutt i norsk olje og gass vil føre til økt produksjon og klimautslipp andre steder

Et annet argument for at Norge bør fortsette å bore etter mer olje og gass, er påstanden om at dersom vi kutter i produksjonen, vil bare noen andre øke sin produksjon og dermed vil utslippene bli like store eller enda høyere. I rapporten Norsk olje- og gassproduksjon - Effekter på globale CO2-utslipp og energisituasjonen i lavinntektsland gjør forfatterne analyser av hvordan endringer i norsk olje- og gassutvinning vil kunne påvirke de globale CO2-utslippene. Studien viser at globale CO2-utslipp faller med om lag 1 million tonn CO2 for hver prosent norsk oljeutvinning reduseres. Dette skjer til tross for at deler av det reduserte utvinningsomfanget kompenseres av økt utvinning andre steder. Reduksjon av norsk oljevirksomhet vil altså bidra til en nedgang i globale klimagassutslipp. I etterkant av rapporten har det kommet flere vitenskapelige artikler som bekrefter det samme.

3. Norsk gass erstatter kull i Europa

Både regjeringen og oljebransjen påstår også at norsk gass er bra for klimaet fordi den kan erstatte kull. Ennå har ingen presentert noen helhetlig analyse for å bevise dette. Rapporten nevnt ovenfor tyder derimot på at redusert gasseksport vil ha beskjeden effekt på globale klimautslipp. Til en viss grad kan gass erstatte kull, men gass vil også kunne utkonkurrere fornybar energi og energieffektiviseringstiltak og dermed virke mot sin hensikt. Ifølge FNs siste klimarapport må verden halvere utslippene de neste ti årene og innen 2050 må vi være på netto null. Det betyr at mesteparten av de gjenværende reservene av både kull, olje og gass må forbli under bakken. En rekke EU land jobber nå både med å kutte kull og gassforbruket sitt og erstatte dette med fornybar energi og sparetiltak.  Å skulle bygge ut ny, dyr infrastruktur og anlegg i Barentshavet for å ta opp mer gass er derfor svært lite hensiktsmessig. Det er en omvei og en avsporing som vi ikke har tid eller råd til å ta.

4. Norge må bore etter olje for de fattige sin skyld

Et av argumentene vi i miljøbevegelsen møter ofte, er påstanden om at verden vil være avhengig av fossil energi i mange år fremover, og at dersom vi kutter norsk olje og gassproduksjon vil det gå utover de fattigste. Dette er feil. For det første så eksporterer ikke Norge olje og gass til utviklingsland, med noen veldig få unntak. Dermed vil redusert norsk produksjon ha liten betydning for energisituasjonen til fattige land i Sør. Dessuten er det en misforstått oppfatning at «verden» trenger energi i form av mer norsk olje og gass. Behovet for energitjenester som lys og oppvarming til matlaging vokser med en stadig økende befolkning, men det er både utrygt og kortsiktig å dekke dette inn med fossil energi slik som i dag. Dette vil uten tvil ramme de aller fattigste hardt som følge av klimaendringer og ekstremvær. Det viktigste tiltaket for å sikre bærekraftige energitjenester til fattige er desentraliserte «off-grid» løsninger som sollamper, energieffektive ovner og solceller på hvert hus.

Det finnes med andre ord ikke noen unnskyldning eller gode argumenter for hvorfor Norge skal slippe å ta del i klimadugnaden for å hindre katastrofale klimaendringer. Oljenasjonen Norge har tjent seg rike på eksport av forurensende fossil energi. Nå har vi et økonomisk, etisk og moralsk ansvar for å la resten av oljen og gassen bli liggende. 

 

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 28.08.2020