Du er her:

FOTOS: Friends of the Earth Australia / Cam Walker

FOTOS: Friends of the Earth Australia / Cam Walker.

Brann i Australia 2019-2020: Klimakaos og Norges ansvar

Vi er vitne til et branninferno i store deler av Australia som har slukt alt på sin vei.

På denne siden kan du lese om:

Skader på mennesker, dyr og natur

Nesten 30 mennesker og en milliard dyr er døde, og flere personer er savnet.

Brannene i Australia er større enn brannene i California, Sibir og Amazonas fra 2018 og 2019 til sammen. Skogbrannene truer en rekke sjeldne arter og ødelegger leveområder. Les mer om konsekvensene for naturen her.

Brannene har utradert viktige urbefolkningsområder, historiske steder og nasjonalparker. Store deler av feriekysten i sørøst har vært evakuert og er i katastrofetilstand. Store gårdsbruk er utslettet. Militæret og marinen er kalt ut.

De foreløpige direkte kostnadene av årets branner for landbruk, turisme og handel er anslått til 2 milliarder australske dollar (over 12,1 milliarder norske kroner), med 500 millioner dollar i ekstra helsekostnader på grunn av den dårlige luftkvaliteten fra røyken.

Luftkvaliteten i storbyer som Canberra, Melbourne og Sydney har vært helsefarlig på grunn av røyken. Konsekvensene av røyken har også blitt sett flere tusen kilometer unna i New Zealand, hvor isbreer har blitt farget brune (noe som vil føre til økt smelting).

Og ennå er skogbrannsesongen ikke ferdig for i år.

Klimakrisen forverrer brannene

Skogbranner er et vanlig fenomen i tørkeperioder i Australia, men ikke i dette omfanget. Bare brannene i 1974 var større, men de fant sted i stort sett folketomme områder.

Forskere har spådd at selv små temperaturøkninger globalt vil forlenge skogbrannsesongene kraftig. Klimakrisen i form av økt gjennomsnitts- og ekstremtemperatur fører til endringer i for eksempel det indiske hav (hvor kaldere vann gir mindre fuktighet) og Sørishavet (med endringer i vindmønster) som bidrar til ekstremtørken og skaper dermed økt skogbrannrisiko. I noen deler av Australia har regn blitt redusert 20 prosent siden 1970-tallet og sørøst Australia har opplevd tre vintere med tørke på rad.

Australske forskere advarte allerede for over 10 år siden presist om at klimakrisen ville forlenge skogbrannsesongen og gjøre brannene verre innen 2020. I kun tre måneder i 2019 ble 206 varme- og tørkerekorder brutt og 2020 ligger an til å bryte enda flere.

Norske Equinor heller bensin på bålet

Den australske regjeringen har ofte blitt kritisert for å bremse klimatiltak både nasjonalt og i FN-forhandlingene, og har deltakere som direkte fornekter at klimaendringer er menneskeskapte og har noe med kullindustrien i landet å gjøre. Men nå blusser debatten om klimatiltak og -tilpasning kraftig opp. Det er ikke bare den australske kullindustrien som har fått seg et skudd for baugen den siste tiden - det har også norske Equinor fått merke.

Samtidig som Australia opplever tidenes verste hetebølge feirer Equinor at de er et steg nærmere oljeboring i Australbukta, Australias svar på Lofoten. Planene har høstet massiv motstand og kritikk fra lokalbefolkningen som både frykter de lokale konsekvensene for dyrelivet og turismen i området, men også konsekvensene av økte klimagassutslipp fra oljeindustrien.

DU kan gjøre noe for mennesker og natur i Australia:

  1. Meld deg inn i Naturvernforbundet for å støtte våre kampanjer for å kutte norske utslipp og ansvarliggjøre Equinor.
  2. Støtt brannvesenet i Australia og/eller Naturvernforbundets australske søsterorganisasjon Friends of the Earth Australia som står midt i skogbrannene.
  3. Støtt den australske kampanjen mot Equinor («Fight for the Bight»).
  4. Støtt det norske klimasøksmålet.
  5. Del denne kronikken av Naturvernforbundets fagrådgiver Helga Lerkelund om Equinor i Australia.
  6. Gjør klimatiltak hjemme og på jobben.