Du er her:

  • Buskerud
  • Nyheter
  • Flatehogster på Røyse truer forekomster av marisko, en fredet plante.
Marisko. Foto: Ines Bråthen

Marisko. Foto: Ines Bråthen.

Flatehogster på Røyse truer forekomster av marisko, en fredet plante.

I forbindelse med hogster på Røyse har Naturvernforbundet i Buskerud oppdaget at flere av levestedene til marisko er blitt snauhogd i den senere tid. Dette til tross for fredning og de miljøhensyn skogbruksnæringen burde ta.

Det gjelder både en forekomst som var registrert før hogst, samt forekomster som vi har oppdaget rett etter hogst. For de mariskoene som ble funnet rett etter hogst, befant disse seg kun “et steinkast” fra kjente forekomster, en skognæringen har tydeligvis ikke undersøkt om det var flere forekomster rett i nærheten i forbindelse med planlegging av hogsten.

Dette er svært dårlig aktsomhet. Den sjeldne orkideen marisko finnes flere steder på de kalkrike områdene som Hole har en del av. Planten er rødlistet som nært truet fordi den er i tilbakegang. Dette skyldes særlig intensivt skogbruk, og utbygging av artens levesteder.

Planten vokser først og fremst i kalkbarskoger som også er svært viktige levesteder for veldig mange andre sårbare og truede arter. Røyse og nærliggende områder er en kjerneregion for kalkskog i Norge hvor det burde være spesielt viktig å bevare disse naturtypene. Marisko er en av få arter som også er fredet mot direkte skade og ødeleggelse.

Grunnen til at flatehogst er en trussel mot marisko er pga. store kjøreskader slik drift fører med seg. De første årene etter hogsten vil man ofte få en stort oppslag av mer lyskrevende planter som vil kunne utkonkurrere marisko. Når hogstfeltet plantes til med gran, vil plantasjeskogen etter noen år være så tett at nesten alt av grønne vekster på bakken blir skygget ut. Dette vil være “spikeren i kista “ for forekomster av marisko. Marisko, som alle orkidéer i Norge, lever i tett samarbeid med mykorrhizasopp. Uten den ville ikke orkidéfrø spirt. Mykorrhizasoppen på sin side er avhengig av et levende rotsjikt, men et levende rotsjikt dør ut når skogen flatehogges.

Den ene kjente forekomsten befant seg også innenfor en såkalt nøkkelbiotop. Dette er levesteder som skognæringene har kartlagt og bestemt at det skal tas spesielle hensyn til viktige livsmiljøer/levesteder for truede arter. Likevel blir deler av nøkkelbiotopen og levestedet til marisko flatehogd. Dette er ikke forenlig med ivaretakelse av livsmiljøet. Også de andre forekomstene befant seg i skog med store nøkkelbiotopverdier, bestående av eldre kalkbarskog med ca. 150  år gamle trær. Dette er livsmiljøer skognæringene sine miljøregistreringer (MiS) burde ha kartlagt. Dette er nok et alvorlig eksempel på hvordan mangelfull MiS-kartlegging får konsekvenser for levestedene til marisko og andre truede arter.

Ofte og gjentagende blir det hevdet at skognæringene er underlagt verdens strengeste regelverk når det gjelder miljøhensyn, og dette gir et inntrykk av at det er et godt regelverk. Det er ikke tilfelle, noe denne saken er et godt eksempel på. I virkeligheten har de et stort handlingsrom i regelverket hvor økonomi i en konkurranseutsatt virksomhet prioriteres framfor hensyn til biologisk mangfold.

Et bedre regelverk ville sikret disse forekomstenes overlevelse på sikt, og det må være hensikten med fredninga av marisko.

 

Martin Lindal, Jon Trygve Johnsen. Naturvernforbundet i Buskerud

Artikkelen ble sist oppdatert: 22.11.2021