{"id":2054,"date":"2024-02-11T15:30:02","date_gmt":"2024-02-11T14:30:02","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/?p=2054"},"modified":"2024-02-11T15:42:50","modified_gmt":"2024-02-11T14:42:50","slug":"skogen-betyr-mye","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/skogen-betyr-mye\/","title":{"rendered":"Ja, skogen betyr mye"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Ja, skogen betyr mye<\/h1>\n\n

P\u00e5l Svere, leder av Lier skogeigerlag, svarte opp v\u00e5rt leserinnlegg etter serien \u00abOppsynsmannen\u00bb p\u00e5 NRK. <\/p><\/div>\n\n

\"\"<\/figure>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

(I bunnen av dette innlegget har vi lagt inn en lenke til Lier skogeigerlag sitt debattinnlegg i Lierposten.<\/em>)<\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet i Lier setter pris p\u00e5 at skogeigerlaget engasjerer seg, og h\u00e5per med dette at vil deler de samme intensjonene om \u00e5 ta vare p\u00e5 verneverdig skog i Lier, og Norge for \u00f8vrig.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

PEFC skogstandard – et godt verkt\u00f8y<\/h2>\n\n\n\n

For vi er nok enig i mye. Vi er blant annet enig i at skogen er en sentral del av det gr\u00f8nne skiftet. Trevirke er et fantastisk materiale med mange bruksomr\u00e5der, noe som selvsagt f\u00f8rer til et aktivt skogbruk. Hverken Naturvernforbundet eller andre milj\u00f8organisasjoner vil stoppe skogbruket i Norge. Vi er ogs\u00e5 enig i at PEFC skogstandard er et godt verkt\u00f8y for skogeierne, der det blant annet skal kartlegges n\u00f8kkelbiotoper, og det stilles strenge krav til f\u00f8re-var prinsippet. PEFC standarden ER et godt verkt\u00f8y. Utfordringen er at det f\u00f8lges opp altfor sjeldent. <\/p>\n\n\n\n

Det er skogn\u00e6ringen selv som kartlegger omr\u00e5der f\u00f8r hogst ved \u00e5 identifisere s\u00e5kalte n\u00f8kkelbiotoper med h\u00f8yt biologisk mangfold. Dette er et system som kunne fungert helt utmerket hadde det bare blitt gjort p\u00e5 en god m\u00e5te. Det er n\u00e6ringen selv som kartlegger og avgj\u00f8r hvor det skal hugges, hvilke milj\u00f8hensyn man skal ta og hvilken skog som skal\/kan vernes. <\/p>\n\n\n\n

Svak kartlegging<\/h2>\n\n\n\n

En unders\u00f8kelse gjort av Biofokus, et av Norges ledende fagmilj\u00f8er innen biologisk mangfold i skog, konkluderte med at skogn\u00e6ringens egne kartlegginger fanget opp 14 % av milj\u00f8verdiene. Det er skremmende svak kartlegging av skogn\u00e6ringen. <\/p>\n\n\n\n

Mener Lier skogeigerlag at et s\u00e5 d\u00e5rlig resultat kan forsvares, og at det er tilstrekkelig for \u00e5 ta vare p\u00e5 biologisk mangfold i skogen? <\/p>\n\n\n\n

Skogn\u00e6ringens egne kartlegginger er i dag grunnmuren for forvaltning av skog i Norge, b\u00e5de med tanke p\u00e5 hvilke omr\u00e5der som skal hogges, men ogs\u00e5 for kommunal planlegging og utvikling. Dette er et stort ansvar som n\u00e6ringen har f\u00e5tt av politikerne og samfunnet. <\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet i Lier skulle \u00f8nske at skogn\u00e6ringen s\u00e5 seg selv i speilet og stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved egne konklusjoner. Blir denne oppgaven skj\u00f8ttet p\u00e5 en god nok m\u00e5te? Artsdatabankens tall viser at 1132 truede arter, eller 41% av alle trude arter i Norge, er negativt p\u00e5virket av hogst. Dette er tall som skogn\u00e6ringen m\u00e5 ta inn over seg, og ikke gjemme seg bak en PEFC standard som ser fin ut p\u00e5 papiret.  <\/p>\n\n\n\n

Et system som ikke fungerer<\/h2>\n\n\n\n

Det er flere eksempler p\u00e5 at dette systemet ikke fungerer. Skogen rundt Follsj\u00e5 i Notodden har nasjonal og internasjonal verdi. Jeg har selv v\u00e6rt der, og brukte en liten formiddag p\u00e5 \u00e5 finne 6 r\u00f8dlistede insektarter. Til sammen er det registrert langt over 100 r\u00f8dlistede arter i omr\u00e5det. Men hva skjer? Omr\u00e5det hugges ned bit for bit fordi skogn\u00e6ringens egne kartlegginger viser bare en br\u00f8kdel av verdiene. Og lokalt i Lier kan hogsten under \u00d8ksneskollen\/Eggekollene nevnes. Dette omr\u00e5det er kartlagt som kalkskog med godt over 200 \u00e5r gamle grantr\u00e6r og flere r\u00f8dlistede arter. Antall n\u00f8kkelbiotoper kartlagt av skogn\u00e6ringen i samme omr\u00e5de: null. Store deler av omr\u00e5det er i dag hogget ned. Og her ligger utfordringen: Det hogges uten tilstrekkelig kunnskap. <\/p>\n\n\n\n

Aktivt skogbruk<\/h2>\n\n\n\n

Svere skriver at de fleste arter lever godt med et aktivt skogbruk. Skogen kommer jo opp igjen? Det er helt riktig, men argumentet holder ikke m\u00e5l. Kj\u00f8ttmeis og bl\u00e5b\u00e6r har det greit de, men skogn\u00e6ringen ser ikke helt ut til \u00e5 ta inn over seg hva utfordringene egentlig handler om. Hverken furu eller gran er truet i Norge, men de spesialiserte artene av sopp, lav og insekter som krever gamle tr\u00e6r for sin overlevelse er stort sett p\u00e5 r\u00f8dlista alle sammen. Ved en flatehogst forsvinner disse artene, og kommer eventuelt ikke tilbake f\u00f8r skogen har blitt riktig s\u00e5 gammel p\u00e5 ny. Leveomr\u00e5dene stykkes opp bit for bit, til de spesialiserte artene til slutt forsvinner. <\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet \u00f8nsker et aktivt skogbruk i Lier. Naturvernforbundet h\u00e5per i tillegg at skogn\u00e6ringen innser at de har et stort ansvar for \u00e5 forvalte skogen og at de tar st\u00f8rre ansvar enn i dag. Innen det skjer, kommer denne skyttergravskrigen til \u00e5 fortsette, og det er hverken skogn\u00e6ringen, milj\u00f8bevegelsen, eller de truede artene i skogen tjent med. Vi h\u00e5per derfor p\u00e5 et st\u00f8rre samarbeid mellom de ulike partene, og at kunnskap trumfer gamle vaner og holdninger i fremtiden. For vi antar at skogn\u00e6ringen \u00f8nsker mest mulig kunnskap for \u00e5 skj\u00f8tte sitt store ansvar p\u00e5 en god m\u00e5te. <\/p>\n\n\n\n

Lenker til dette innlegget<\/h3>\n\n\n\n