{"id":2327,"date":"2025-01-07T15:42:41","date_gmt":"2025-01-07T14:42:41","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/?p=2327"},"modified":"2025-01-07T15:46:52","modified_gmt":"2025-01-07T14:46:52","slug":"unike-verdier-i-eikerskogene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/unike-verdier-i-eikerskogene\/","title":{"rendered":"Unike verdier i Eikerskogene"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Unike verdier i Eikerskogene<\/h1>\n\n\n

Nye registreringer avdekker unike naturverdier i Eikerskogene. Skogn\u00e6ringens milj\u00f8registreringer alvorlig mangelfulle.<\/strong><\/p>\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

Tekst og foto: Jon Trygve Johnsen <\/em><\/p>\n\n\n\n

De siste \u00e5rene er det tilkommet mye ny kunnskap som avdekker store naturverdier i Eikerskogene. Det offentlige tar ansvar og sikrer et skikkelig kunnskapsgrunnlag. Dette er kunnskap som skogn\u00e6ringens milj\u00f8registreringer ikke har klart \u00e5 fange opp.<\/p>\n\n\n\n

Biologisk viktig skog har, gjennom heldekkende naturtypekartlegging i regi av det offentlige i kombinasjon med frivillig artskartlegging, blitt avdekket. Dette gjelder s\u00e6rlig i de lavtliggende omr\u00e5dene p\u00e5 begge sider av Drammenselva, og mellom Vestfossen og Eikeren. Her er det gjort heltdekkende naturtypekartlegging.<\/p>\n\n\n\n

Oppdatert kunnskap om biologisk mangfold i skog er helt avgj\u00f8rende dersom vi skal klare \u00e5 stoppe tapet av naturmangfold, som p\u00e5g\u00e5r b\u00e5de globalt og lokalt. Nesten halvparten av de trua artene i Norge lever i skog og mesteparten av disse trues av industriskogbruket. For \u00e5 kunne drive et b\u00e6rekraftig skogbruk er det derfor n\u00f8dvendig vite hvilke naturverdier man har, hva som har st\u00f8rst verdi og hvor de befinner seg. Samt at de viktigste naturverdiene bevares.<\/p>\n\n\n\n

Naturverdier i Eikerskogene<\/h2>\n\n\n\n

Mange av naturverdiene som er blitt dokumentert, er knyttet til rike skogtyper. Her er ofte artsmangfoldet spesielt h\u00f8yt, med flere arter enn i annen skog. Det er s\u00e6rlig skog omtalt som kalkskog som er blitt registrert. Dette er en naturtype som forekommer der skog vokser p\u00e5 steder med basisk grunn (h\u00f8y pH), som for eksempel i omr\u00e5der med mye kalkstein (som i Oslofeltet). Skogtypen er nasjonalt relativt sjelden. I Eiker finnes det endel kalkbarskog og omr\u00e5det er s\u00e5ledes et kjerneomr\u00e5de for denne typen. Kalkbarskog ogs\u00e5 oppf\u00f8rt som truede naturtyper.<\/p>\n\n\n\n

I kalkskogene finnes et s\u00e6regent artsmangfold som er sterkt knyttet til disse naturtypene. Bedre kjent er for eksempel orkid\u00e9arter som marisko og r\u00f8d skogfrue, og i gruppen av sopp finnes det spesielt mange arter, s\u00e6rlig de som lever i symbiose med tr\u00e6r (sopprot-sopp). \u00c5 ivareta disse skogtypene i Eiker, burde derfor v\u00e6re spesielt viktig. Dette henger sammen med at st\u00f8rre sammenhengende omr\u00e5der gir bedre levek\u00e5r enn sm\u00e5 fragmenterte leveomr\u00e5der. Dessuten vil slike kjerneomr\u00e5der kunne v\u00e6re levested for en stor andel av de nasjonale populasjonene av kalkskogarter. Flere av artene som lever i kalkskogen er truet av utryddelse pga arealendring som bolig- og veibygging, samt et industrialisert skogbruk med utstrakt bruk av flatehogster. Derfor er det fokus p\u00e5 \u00e5 ivareta gjenv\u00e6rende omr\u00e5der hvor disse artene fortsatt lever og finner levek\u00e5r. I tillegg til \u00e5 unng\u00e5 nedbygging inneb\u00e6rer hensyn til disse naturverdiene i de fleste tilfeller at det blir brukt andre hogstformer enn flatehogst, men t\u00f8mmerressursene kan fortsatt utnyttes. Ogs\u00e5 andre viktige typer skog er blitt dokumentert, slik som gammelskog og rike sumpskoger. Naturvernforbundet i Buskerud har sett p\u00e5 disse dataene.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Bildene har tatt fra en st\u00f8rre lokalitet med relativt gammel kalkbarskog som ikke er blitt flatehugget. Her er det de siste \u00e5rene registrert b\u00e5de viktige naturtyper og mange forskjellige truede arter, som kanarigul sl\u00f8rsopp, \u00f8verste bilde. Skogn\u00e6ringens milj\u00f8kartlegging har derimot ikke fanget opp disse naturverdiene.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Metoder for kartlegging av natur<\/h2>\n\n\n\n

Det finnes ulike metodikker for kartlegging av natur. Ulike akt\u00f8rer bruker ulike metoder. Dette kan v\u00e6re noe forvirrende. Skogn\u00e6ringens metode omtales som MiS (Milj\u00f8registreringer i Skog) hvor det registreres s\u00e5kalte livsmilj\u00f8er, mens det offentlige n\u00e5 bruker en metode som registrerer viktige naturtyper i skog basert p\u00e5 NiN (Natur i Norge). I tillegg har man en tredje metode som ogs\u00e5 heter for naturtypekartlegging (etter DN h\u00e5ndbok 13). Den blir ogs\u00e5 benyttet av det offentlige og var forgjengeren til dagens naturtypekartlegging etter NiN. <\/p>\n\n\n\n

Alle metodene har til hensikt \u00e5 registrere natur som er spesielt viktig. I skog har skogn\u00e6ringen f\u00e5tt hovedansvaret for milj\u00f8registreringer og de bruker i all hovedsak MiS-metodikken. Skogeiere med skogbruksplan har som oftest f\u00e5tt gjennomf\u00f8rt MiS-kartlegging i hogstmoden skog og det er denne metoden som er tenkt \u00e5 gi den enkelte skogeier oversikt over milj\u00f8verdier p\u00e5 egen eiendom for \u00e5 kunne sette vedkommende i stand til \u00e5 ta milj\u00f8hensyn ved skogsdrift. Skogn\u00e6ringen forplikter seg ikke til \u00e5 ta hensyn til naturverdier registrert gjennom andre metoder for naturkartlegging. Biologisk viktige skoglokaliteter har ingen beskyttelse etter lov og sertifiseringskrav f\u00f8r de har v\u00e6rt gjennom skogbruksn\u00e6ringens system for hvilke omr\u00e5der det skal tas hensyn til. Etter avgrensning av livsmilj\u00f8er etter MiS skjer en lukket utvalgsprosess der en del av omr\u00e5dene gis status som n\u00f8kkelbiotop. Og det er i all hovedsak de omr\u00e5dene som f\u00e5r status som n\u00f8kkelbiotop, som skogeier s\u00e5 plikter \u00e5 ta hensyn til. Det er alts\u00e5 det som defineres som n\u00f8kkelbiotop som betyr noe, kan man enkelt si.<\/p>\n\n\n\n

Naturtypekartlegginger og MiS-registreringene lever i nesten to adskilte verdener, hvor naturtypekartleggingen har som hovedhensikt \u00e5 v\u00e6re et kunnskapsgrunnlag ved offentlig forvaltning, slik som ved boligbygging og veibygging etc., mens MiS brukes av skogeiere og skogn\u00e6ringen ved skogsdrift og som grunnlag for \u00e5 melde inn areal til frivillig skogvern. <\/p>\n\n\n\n

Forskjellige krav til kunnskapsgrunnlaget er ironisk nok grunnen til at man f.eks kan oppleve at store naturverdier blir \u00f8delagt av hogst i omr\u00e5der hvor det er planlagt boligbygging, til tross for at utbyggingen krever konsekvensutredning med kartlegging av disse naturverdiene. Skogeier trenger nemlig ikke \u00e5 forholde seg til samme lovverk og kan hogge skogen, uten grundig naturtypekartlegging, f\u00f8r arealet selges til boligutbygging. Eller slik vi erfarer ofte, at store naturverdier \u00f8delegges av hogst samtidig som disse omr\u00e5dene er under offentlig kartlegging.<\/p>\n\n\n\n

Samtidig p\u00e5st\u00e5r skogn\u00e6ringen at vi har et strengt regelverk for milj\u00f8hensyn i skog i Norge. Dette er en «gr\u00f8nnvaskingsl\u00f8gn». Ikke engang hogst av n\u00f8kkelbiotoper kan straffeforf\u00f8lges. Lovverket er basert p\u00e5 \u201cfrihet under ansvar\u201d der bukken skal passe havresekken. Det er et ansvar som i liten grad blir tatt.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r man skal forvalte naturverdier, er det vesentlig at man gj\u00f8r en verdivurdering av de registrerte lokalitetene og at lokalitetene med h\u00f8yest verdi bevares. Ved naturtypekartleggingen (utvalgskartlegging etter NiN) gj\u00f8res det en kvalitetsvurdering av de enkelte lokalitetene. De rangeres fra sv\u00e6rt lav lokalitetskvalitet til sv\u00e6rt h\u00f8y lokalitetskvalitet. De lokalitetene som er gitt h\u00f8y eller sv\u00e6rt h\u00f8y lokalitetskvalitet kan sies \u00e5 ha nasjonal eller internasjonal bevaringsverdi. I en del andre land og innenfor enkelte skogsertifiseringssystemer er det utarbeidet en anerkjent metode som beskriver hvordan man skal identifisere og registrere skog som har s\u00e6rskilt h\u00f8ye bevaringsverdier. Slik skog omtales som \u201cHigh Conservation Value Forest\u201d (HCVF). Hensikten er at slik skog blir tatt vare p\u00e5. Dette viktige bevaringsprinsippet er noe som MiS og skogsertifiseringen i Norge hopper glatt over og dette er en viktig \u00e5rsak til at skogbruket i Norge ikke b\u00e6rekraftig.<\/p>\n\n\n\n

Sammenligning av MiS resultater og resultater fra naturtypekarleggingen<\/p>\n\n\n\n

En sammenligning av resultatene fra MiS-registeringene og naturtypekartleggingen i et utvalgt omr\u00e5de i Eiker viser at det er sv\u00e6rt store forskjeller hva gjelder avgrenset areal.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Figur 1: Viser hvor mye som er funnet av bevaringsverdig skog i dekar. Venstre s\u00f8yle viser utfigurerte naturtypelokaliteter i forbindelse med den offentlige kartleggingen (etter NiN). H\u00f8yre s\u00f8yle viser tilsvarende hva som er funnet gjennom skogbruksn\u00e6ringens milj\u00f8registreringer i skog, fra \u00e5r 2009. Tallene er hentet fra et utvalgt omr\u00e5de i \u00d8vre Eiker og tidligere Nedre Eiker kommune, Viken fylke. Unders\u00f8kelsomr\u00e5det er der hvor det er gjort naturtypekartlegging (etter NiN). Unntatt verneomr\u00e5der fra f\u00f8r 2009 er da disse ikke ble MiS registrert. I noen tilfeller vil samme skogomr\u00e5de kunne best\u00e5 av flere naturtyper\/livsmilj\u00f8er, de overlapper. For overlappende naturtyper er det de med h\u00f8yest lokalitetsverdi som er med i beregningene.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Resultatene er nedsl\u00e5ende med tanke p\u00e5 hvilket kunnskapsgrunnlag MiS-registreringen utgj\u00f8r, og hva som faktisk blir bevart i deres system. Her skal man ogs\u00e5 huske p\u00e5 at et betydelig areal med eldre bevaringsverdig skog er blitt flatehogd siden den gang MiS ble utf\u00f8rt og frem til naturtypekartleggingen de senere \u00e5r. Slik at forskjellen har v\u00e6rt enda st\u00f8rre. Naturtyper med moderat lokalitetsverdi eller h\u00f8yere samsvarer godt med inngangverdiene i MiS, alts\u00e5 hva som skulle v\u00e6rt registrert som livsmilj\u00f8er.<\/p>\n\n\n\n

Arealmessig har MiS registreringene kun funnet omtrent 1\/4 s\u00e5 mye som det natutypekartleggingen har gjort. Men det som betyr noe er hva som blir bevart, dvs. det som f\u00e5r status som n\u00f8kkelbiotop, og her blir resultatene enda mer graverende. Mer enn halvparten av registrerte livsmilj\u00f8er bortvalgt (ikke utvalgte livsmilj\u00f8er). N\u00f8kkelbiotopene utgj\u00f8r da et areal som tilsvarer 11 % av arealet med naturtypelokaliteter som har moderat lokalitetsverdi eller h\u00f8yere. Og enda verre er det om man sammenligner mot det som har s\u00e6skilte h\u00f8ye naturverdier og som kvalifiserer til HCVF, dvs. naturtyper av h\u00f8y og sv\u00e6rt h\u00f8y lokalitetskvalitet. Arealmessig utgj\u00f8r n\u00f8kkelbiotopene kun 16 % av dette arealet. Dette burde v\u00e6rt tiln\u00f8rmet 100%. Og da har vi ikke engang tatt h\u00f8yde for at MiS ikke n\u00f8dvendigvis fanger opp de mest verdifulle omr\u00e5dene, og at endel n\u00f8kkelbiotoper er omr\u00e5der med beskjedne naturverdier.<\/p>\n\n\n\n

Artskartlegginger<\/h2>\n\n\n\n

I tillegg til naturtypekartleggingen, s\u00e5 er det ogs\u00e5 dokumentert mange nye artsforekomster igjennom frivillig kartlegging. Det skal ogs\u00e5 sies at naturtypekartleggingen legger vekt p\u00e5 artsregistreringer b\u00e5de for \u00e5 identifisere naturtypene, men ogs\u00e5 for \u00e5 kunne si noe mer treffsikkert om lokalitetskvalitet.<\/p>\n\n\n\n

Man b\u00f8r anta at en viktig motivasjon for den frivillige artskartleggingen er at lokalkjente har sett at lokaliteter med h\u00f8ye naturverdier er blitt mangelfullt fanget opp i forbindelse med MiS og naturtypekartlegging. Det har nok i s\u00e6rlig grad v\u00e6rt fokusert p\u00e5 kartlegging av r\u00f8dlistearter (arter med risiko for utd\u00f8ing). Veldig mange av r\u00f8dlisteartene er dessuten indikator-arter for skog med h\u00f8ye bevaringsverdier, men man skal ogs\u00e5 huske p\u00e5 at mange funn av r\u00f8dlistearter ogs\u00e5 er et \u201cbevis\u201d i seg selv p\u00e5 at skogen har h\u00f8ye bevaringsverdier. Det er jo logisk nok siden det er de artene som ofte definerer bevaringsverdi. Definisjonene p\u00e5 livsmilj\u00f8er er jo at de er viktige levesteder for r\u00f8dlistearter. Naturligvis b\u00f8r det derfor v\u00e6re en stor sammenheng mellom livsmilj\u00f8er og funn av r\u00f8dlistearter. S\u00e6rlig n\u00e5r det er funnet flere r\u00f8dlistearter i samme biotop. Funn av truede arter gj\u00f8res nesten alltid i livsmilj\u00f8er,- og naturtyper. At de ikke finnes \u201chvor som helst\u201d er jo ogs\u00e5 i all hovedsak grunnen til at de er truet. Det er ogs\u00e5 noe det legges stor vekt p\u00e5 i r\u00f8dlistevurderingene. Dersom en art ofte blir funnet i ordin\u00e6r skog, s\u00e5 vil den sannsynligvis heller ikke blir r\u00f8dlistet. Resultatene fra naturtypekartleggingen i Eiker viser en god sammenheng mellom viktige naturtyper og funn av r\u00f8dlistarter.<\/p>\n\n\n\n

\u00abF\u00f8re var\u00bb rutiner i PEFC skogstandard<\/h2>\n\n\n\n

Siden MiS-registreringene er mangelfulle, s\u00e5 er det utarbeidet \u00abf\u00f8re var\u00bb rutiner i forbindelse med hogstplanlegging (som et hensyn til viktige livsmilj\u00f8er bla.). Dette gjelder for steder der det er gjort nye funn av truede arter, naturtyper med A verdi etter DN h\u00e5ndbok 13 og truede naturtyper. I slike tilfeller skal det gj\u00f8res en vurdering av n\u00f8kkelbiotop, basert p\u00e5 MiS metodikken (som igjen er basert p\u00e5 registrering av livsmilj\u00f8er). Hensikten er alts\u00e5 \u00e5 kunne ta hensyn til viktige livsmilj\u00f8er som er blitt mangelfult registrert. Denne rutinen er noe som b\u00e5de landbruksmyndighetene og t\u00f8mmerselskapene viser til som argument for at det det et godt systemt som da vil hensynta viktige livsmilj\u00f8er. Sitat fra nylig utarbeidet rapport fra landbruksmyndighetene hvor rutinen blir omtalt:<\/p>\n\n\n\n

Denne kontinuerlige vurderingen av ny informasjon bidrar til at skogbruket styrker ivaretagelsen av viktige livsmilj\u00f8er gjennom avsetting av nye n\u00f8kkelbiotoper<\/p>\n\n\n\n

Problemet er bare at t\u00f8mmerselskapene bryter med samme rutine i konkrete hogster. Det gjelder faktisk samtlige hogster vi kjenner til i Eiker. De gj\u00f8res ingen kartlegging og vurdering av livsmilj\u00f8er. Ingen nye n\u00f8kkelbiotoper opprettes. I stedet \u00f8delegges h\u00f8yt rangerte livsmilj\u00f8er og nasjonalt verneverdige skogomr\u00e5der. De hogger \u201ci blinde\u201d. Det er ikke bare MiS systemet som er en flopp, men ogs\u00e5 PEFC skogstandard. Intensjonene blir ikke fulgt og t\u00f8mmerkj\u00f8pere og konsumentene f\u00e5r ikke det produktet de betaler for. Skogeiene kan heller ikke stole p\u00e5 at MiS-registreringene de betaler for gir dem de kunnskapsgrunnlaget de trenger for \u00e5 forvalte skogen sin b\u00e6rekraftig. B\u00e5de grunneierne og t\u00f8mmerkj\u00f8perne blir f\u00f8rt bak lyset. Dessverre tjener skogeierne og t\u00f8mmerselskapene p\u00e5 mangelfull kunnskap og sitter igjen med profitten.<\/p>\n\n\n\n

MiS revideres omtrent hvert 15. \u00e5r, som regel kommunevis. Dette kan ogs\u00e5 ses p\u00e5 som en slags \u00abf\u00f8re var\u00bb rutine da den bla har til hensikt \u201ctette huller\u201d for mangelfull MiS-registreringer. Det er utarbeidet veiledere for hvordan dette kan gj\u00f8res, men det er igjen t\u00f8mmerselskapene som avgj\u00f8r og gj\u00f8r de konkrete vurderingene. Ogs\u00e5 disse veilederne har noen f\u00e5 avgj\u00f8rende \u201csmutthull\u201d som opprettholder problemene med MIS.<\/p>\n\n\n\n

Veilederene har har til hensikt \u00e5 vurdere i hvilket omfang det er behov for revisjon, alt fra ny supplerende kartlegging og utvalgsprosses til ingen behov for revisjon\/valgfri deltagelse. Den baseres p\u00e5 en behovsanlyse\/mangelanalyse. Denne konklusjonen blir naturligvis viktig. Det mest oppsiktsvekkende er at man kan neglisjere de resultatene som fremkommer gjennom naturtypekartlegging. Alts\u00e5 resultatene fra samme kommune som skal revideres. De vektlegges ikke i analysene! Argumentet for dette er syltynt. Naturtypekartleggingen regnes nemlig ikke som god nok dokumentasjon. Som igjen argumenteres ut i fra sm\u00e5 forskjeller i metodikk mellom MiS og naturtypekartleggingen. Derimot legger man vekt p\u00e5 resultater fra et landsgjennomsnitt (MiS) og MiS i fra nabokommunene, med p\u00e5f\u00f8lgende f\u00f8lgefeil, som dokumentasjon. Noe som kun burde regnes som en svak pekepinn.<\/p>\n\n\n\n

Mellom hver revisjon blir dessverre mye av den bevaringsverdige skogen, som ikke har v\u00e6rt satt av som n\u00f8kkelbiotop, flatehugget. Det skyldes at det aller meste av den bevaringsvedige skogen befinner seg i hogstmoden eldre skog og gammel skog. Det er denne skogen som \u201cst\u00e5r for tur\u201d til \u00e5 bli hogd. Skogn\u00e6ringen argumenterer for en 15. \u00e5rs revisjonsintervall med \u00e5 vise til den prosentvise avvirkning i forhold til all skog. Noe som da blir et helt feil sammenligningsgrunnlag. Denne utviklingen ser vi ogs\u00e5 i Eiker. Siden 2009 (siste MiS) er mye av den bevaringsverdige skogen blitt flatehogget. Andelen flatehogget skog synker raskt. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bildet er tatt i fra Eiker, og viser et hogsfelt i fra 2020. Omr\u00e5det hadde kvaliteter med internasjonal verneverdi, og kvalifisert som et HCVF omr\u00e5de. Men det var mangelfullt kartlagt,- og tatt hensyn til i forbindelse med MiS-registreringer og utvalgsprosess. I en av biotopene var det gjort flere funn av truede arter. Der var det mye d\u00f8dved, samt kalkskog, gamle tr\u00e6r og rik sumpskog, alt p\u00e5 samme sted. Dette tilsier sv\u00e6rt store n\u00f8kkelbiotopkvaliteter. Etter PEFC skogstandard skulle det her gj\u00f8res en vurdering av behov for n\u00f8kkelbiotop, basert p\u00e5 MiS-metodikken. Viken Skog SA stod for driften. De gj\u00f8r ingen ny kartlegging av livsmilj\u00f8er, og heller ikke ny rangering av eksisterende. I stedet blir denne skogen flatehugget, og t\u00f8mmerselskapet kan kun vise til at livsmilj\u00f8et er «godt dekket i omr\u00e5det». Et omr\u00e5de hvor mer enn halvparten av arealet med livsmilj\u00f8er er bortvalgt. En feilaktig konklusjon basert p\u00e5 frav\u00e6rende metodiske vurderinger. Hogsten ble ogs\u00e5 utf\u00f8rt etter at naturtypekartlegging var varslet, men f\u00f8r man fikk registretert verdiene. Men resultatene viser at hogstfeltet er omgitt av naturtyper med sv\u00e6rt h\u00f8y lokalitetsverdi. Dette beviser ogs\u00e5 hvor d\u00e5rlig PEFC skogstandard er, og hvorfor skogbruket ikke er b\u00e6rekraftig.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

MiS-systemet<\/h2>\n\n\n\n

MiS tar alts\u00e5 h\u00f8yde for at de ikke fanger opp alt av bevaringsverdig skog. Metoden gir derfor ikke kunnskap om hva som finnes. Allikevel sier skogbrukslovgivningen at skogeier skal ha oversikt over milj\u00f8verdier i egen skog. Dette betyr egentlig hva MiS-registrantene finner og\/eller velger \u00e5 registrere. De kan alts\u00e5 unnlate \u00e5 registrere store naturverdier som de m\u00e5tte finne. Og det er \u00e5penbart at slike prioriteringer skjer i skogen. I tillegg skjer det en utvalgsprosess der kun en andel av de registrerte livsmilj\u00f8ene blir valgt ut for bevaring i s\u00e5kalte n\u00f8kkelbiotoper. Systemet har alts\u00e5 to store \u201csilingsfaser\u201d.<\/p>\n\n\n\n

Hva som til slutt velges \u00e5 bevares i n\u00f8kkelbiotop, er det grunneier som bestemmer. Men grunneier er sannsynligvis interessert i \u00e5 f\u00e5 solgt t\u00f8mmeret sitt i et PEFC sertifisert marked. Er dette et strengt regelverk?<\/p>\n\n\n\n

I et bevaringsperspektiv vil litt st\u00f8rre sammenhengende omr\u00e5der med bevaringsverdig skog ha st\u00f8rst betydning. Det vil v\u00e6re omr\u00e5der som har tette konsentrasjoner av livsmilj\u00f8er. Slike omr\u00e5der registreres ikke i MiS, som PEFC er basert p\u00e5, men dette er ofte omr\u00e5der som kan defineres som HCVF. I stedet for \u00e5 bevare en h\u00f8y andel av livsmilj\u00f8ene i slike omr\u00e5der, blir ofte i stede mer en halvparten av livsmilj\u00f8ene bortvalgt, og naturverdiene blir fragmentert. Argumentasjonen for disse prioriteringene er ofte at livsmilj\u00f8et er godt dekket i omr\u00e5det, som at det er «nok \u00e5 ta av». P\u00e5 den m\u00e5ten blir HCVF og verneverdig skog forringet. Definerte livsmilj\u00f8er, naturtyper, r\u00f8dlistedede naturtyper og r\u00f8dlistarter er vurdert p\u00e5 nasjonal skala. De b\u00f8r derfor ha samme prioritering lokalt.<\/p>\n\n\n\n

Resulatatene fra MiS i Eiker er ikke annet enn en skandale, og kan ikke bortforklares pga sm\u00e5 forskjeller i metodikk. Skandalen kan godt p\u00e5 vei forklares ut fra politikk. Naturforvaltningen i skog er til de grader blitt skj\u00f8vet over p\u00e5 akt\u00f8rer som har tilknytning til skogn\u00e6ringgen p\u00e5 en eller annen m\u00e5te, i alle ledd. De har «begge henda p\u00e5 rattet». De bestemmer hvem som skal uf\u00f8re kartleggingen. Hva som skal bevares, hvilket kunnskapsgrunnlag som skal vektlegges, og oftest er det da NIBIO (som underlagt Landbruks- og matdepartementet) som produserer forskningen p\u00e5 bestilling. De utformer MiS metode, og veileder for MiS revisjon. Skogbrukssjefen i kommunen behandler klager p\u00e5 skogbruksaktivitet som ber\u00f8rer naturmangfoldet i skog. Det er t\u00f8mmerkj\u00f8pere som utf\u00f8rer revisjoner, og det er de som kan «frigi» n\u00f8kkelbiotoper. Skogsertifiseringen PEFC eies av akt\u00f8rene innenfor skogn\u00e6ringen. Og kontrollvirksomhet er i sv\u00e6rt stor grad basert p\u00e5 egenrapportering.<\/p>\n\n\n\n

Samtidig selges det t\u00f8mmer i stor stil fra Eikerskogene, og t\u00f8mmeret selges som milj\u00f8sertifisert. Men det man egentlig f\u00e5r er «r\u00e5tne epler».<\/p>\n\n\n\n

Det haster med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et skikkelig kunnskapsgrunnlag med n\u00e6ringsuvahenging kartlegging av milj\u00f8verdier i skog, et kunnskapsgrunnlag med bred innvolvering av forskere, og et lovverk som sikrer de mest verdifulle skogene. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"","protected":false},"author":266,"featured_media":2329,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"251,684,23,292,1392,462","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[16],"tags":[101,99,100,98],"local":[],"class_list":["post-2327","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-skog","tag-biotop","tag-mis","tag-pefc","tag-skogsertifisering"],"acf":[],"yoast_head":"\nUnike verdier i Eikerskogene - Buskerud<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/unike-verdier-i-eikerskogene\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Unike verdier i Eikerskogene\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/unike-verdier-i-eikerskogene\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Buskerud\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2025-01-07T14:42:41+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2025-01-07T14:46:52+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/11\/2025\/01\/Kalkbarskog-Slettasen-Modum-Foto-Jon-Trygve-Johnsen-scaled.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"2560\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"1709\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"torkristian\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"torkristian\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"17 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/unike-verdier-i-eikerskogene\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/unike-verdier-i-eikerskogene\/\",\"name\":\"Unike verdier i Eikerskogene - Buskerud\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/unike-verdier-i-eikerskogene\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/unike-verdier-i-eikerskogene\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/11\/2025\/01\/Kalkbarskog-Slettasen-Modum-Foto-Jon-Trygve-Johnsen-scaled.jpg\",\"datePublished\":\"2025-01-07T14:42:41+00:00\",\"dateModified\":\"2025-01-07T14:46:52+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/#\/schema\/person\/523c10640c926108ea20770a2873cc9a\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/unike-verdier-i-eikerskogene\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/unike-verdier-i-eikerskogene\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/unike-verdier-i-eikerskogene\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/11\/2025\/01\/Kalkbarskog-Slettasen-Modum-Foto-Jon-Trygve-Johnsen-scaled.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/11\/2025\/01\/Kalkbarskog-Slettasen-Modum-Foto-Jon-Trygve-Johnsen-scaled.jpg\",\"width\":2560,\"height\":1709},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/unike-verdier-i-eikerskogene\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Buskerud\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Unike verdier i Eikerskogene\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/\",\"name\":\"Buskerud\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/#\/schema\/person\/523c10640c926108ea20770a2873cc9a\",\"name\":\"torkristian\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/07ddafa565fa26137957c75fb48ec24a?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/07ddafa565fa26137957c75fb48ec24a?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"torkristian\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/author\/torkristian\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO Premium plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Unike verdier i Eikerskogene - Buskerud","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/unike-verdier-i-eikerskogene\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Unike verdier i Eikerskogene","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/unike-verdier-i-eikerskogene\/","og_site_name":"Buskerud","article_published_time":"2025-01-07T14:42:41+00:00","article_modified_time":"2025-01-07T14:46:52+00:00","og_image":[{"width":2560,"height":1709,"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/11\/2025\/01\/Kalkbarskog-Slettasen-Modum-Foto-Jon-Trygve-Johnsen-scaled.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"torkristian","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"torkristian","Ansl. lesetid":"17 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/unike-verdier-i-eikerskogene\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/unike-verdier-i-eikerskogene\/","name":"Unike verdier i Eikerskogene - Buskerud","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/unike-verdier-i-eikerskogene\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/unike-verdier-i-eikerskogene\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/11\/2025\/01\/Kalkbarskog-Slettasen-Modum-Foto-Jon-Trygve-Johnsen-scaled.jpg","datePublished":"2025-01-07T14:42:41+00:00","dateModified":"2025-01-07T14:46:52+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/#\/schema\/person\/523c10640c926108ea20770a2873cc9a"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/unike-verdier-i-eikerskogene\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/unike-verdier-i-eikerskogene\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/unike-verdier-i-eikerskogene\/#primaryimage","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/11\/2025\/01\/Kalkbarskog-Slettasen-Modum-Foto-Jon-Trygve-Johnsen-scaled.jpg","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/11\/2025\/01\/Kalkbarskog-Slettasen-Modum-Foto-Jon-Trygve-Johnsen-scaled.jpg","width":2560,"height":1709},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/unike-verdier-i-eikerskogene\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Buskerud","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Unike verdier i Eikerskogene"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/","name":"Buskerud","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/#\/schema\/person\/523c10640c926108ea20770a2873cc9a","name":"torkristian","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/07ddafa565fa26137957c75fb48ec24a?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/07ddafa565fa26137957c75fb48ec24a?s=96&d=mm&r=g","caption":"torkristian"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/author\/torkristian\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2327","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/wp-json\/wp\/v2\/users\/266"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2327"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2327\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2343,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2327\/revisions\/2343"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2329"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2327"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2327"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2327"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/buskerud\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=2327"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}