Dårlig stemning i Stillehavet
Øystater beskylder Australia og New Zealand for å ha lurt dem med på å svekke sine klimakrav under et toppmøte for stillehavsstater nylig. Og i går lanserte New Zealand oppsiktsvekkende lave mål for utslippsreduksjoner fram til 2020. Det er dårlig stemning mellom rike New Zealand og Australia, og deres naboer i Stillehavet, små øystater som trues av stigende hav.
Stillehavsøyer som Tuvalu og Marshalløyene har alltid vært blant de sterkeste pådriverne for kraftige utslippskutt. Det er ikke overraskende, ettersom havstigning og stormer som følge av klimaendringer allerede er en trussel mot disse statenes overlevelse. I forhandlingene fram mot COP 15 i København krever Alliansen av små øystater (AOSIS) at rike land reduserer sine utslipp med minst 45 prosent fra 1990-nivå innen 2020.
- Interaktivt verdenskart: Viktige aktører i klimaforhandlingene
Øystatenes ambisiøse krav var imidlertid sporløst forsvunnet når det årlige toppmøtet mellom stillehavsstatene, Pacific Islands Forum (PIF) offentliggjorde sin slutterklæring torsdag 6. august. Fra enkelte representanter for små øystater i Bonn snakkes det nå høyt om ufine metoder fra Australia og New Zealand for å vanne ut erklæringen. Papirer som ble lagt fram i siste liten, oppdeling av teksten for å hindre små delegasjoner fra fattige øystater i å få oversikt over hva de faktisk vedtok, og fjerning av «vanskelige» diplomater fra forhandlingene har vært nevnt som metoder brukt av den australske møteledelsen for å få gjennom en slutterklæring som ber om langt svakere utslippsreduksjoner enn de små øystatene vanligvis krever.
Australia har så langt i forhandlingene foreslått skuffende svake utslippsmål, og New Zealand har inntil nylig vært blant de få rike landene som ikke har satt seg klare mål. Det endret seg imidlertid i går, da New Zealand under forhandlingene i Bonn kunne fortelle at landet ønsker å redusere sine klimagassutslipp med mellom 10 og 20 prosent fra 1990-nivå innen 2020. Nøyaktig hvilket nivå man havner på mellom 10 og 20 prosent kutt vil blant annet avhenge av hvor store forpliktelser andre land påtar seg, og om New Zealand får aksept for sine foreslåtte endringer i måten man beregner utslipp fra skog og landbruk.
- Video: Se New Zealand lansere målet sitt (helt mot slutten av videoklippet)
Reduksjoner på mellom 10 og 20 prosent stemmer svært dårlig med New Zealands ønske om å stoppe den globale temperaturstigningen under 2?C. For å få til dette sier FNs klimapanel at rike land må redusere sine utslipp med mellom 25 og 40 prosent innen 2020. Det kan altså se ut som at New Zealand forventer at resten av verden skal påta seg langt større reduksjonsforpliktelser enn de selv er villige til.
- Bakgrunn: Hvor mye må utslippene reduseres?
De svake målene fra New Zealand kommer bare få dager etter at landets klimaminister Nick Smith kritiserte små øystater for å kreve store utslippskutt fra rike land uten selv å være villige til å påta seg bindende forpliktelser. Det har skapt sinne i nabolandene, ettersom flere av dem allerede har ambisiøse planer for utslippskutt. Stillehavsøya Tuvalu har lovet å bli karbonnøytral innen 2020, til tross for at øya er et utviklingsland og derfor ikke er forpliktet til å redusere sine utslipp. Tonga planlegger å legge om minst halvparten av sin energiforsyning til fornybar energi innen tre år, og Nauru vil oppnå det samme innen 2015. Verden har foreløpig til gode å se tilsvarende planer fra langt rikere New Zealand og Australia.