Du er her:

Fridays for future-demonstrasjon i Russland. Foto: FoE Russland/Russian Social-Ecological Union

Fridays for future-demonstrasjon i Russland. Foto: FoE Russland/Russian Social-Ecological Union.

Russiske myndigheter strammer grepet om sivilsamfunnet

Nye lovbestemmelser om såkalte «individuelle utenlandske agenter» vil kneble ytringsfriheten til russiske sivilsamfunnsaktører. Både russiske aktivister og deres norske støttespillere kan rammes.

President Putin signerte 2. desember på en rekke nye lovendringer til loven om massemedier som tar sikte på å stemple individer som mottar penger fra utlandet og som sprer informasjon fra utenlandske medier som «utenlandsk agenter». Begrepet gir sterke assosiasjoner til spionasje og landsforræderi. Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og deres russiske partnere er bekymret for hva dette vil ha å si for russiske aktivister, journalister og bloggere, samt for det bilaterale folk-til-folk-samarbeidet.

– Loven er i hovedsak et instrument for å utøve press på «uønskede» borgere og den gjør det mulig for myndighetene å stemple enhver som «utenlandsk agent». Alle har en profil på sosiale medier med offentlige innlegg. For å forfølge noen, er det nok at vedkommende får inn en mindre sum på bankkontoen sin fra utlandet, sier Anastasia Kochneva, som er Natur og Ungdoms og Naturvernforbundets russiske partner.

Frem til nå har myndighetene bare kunnet stemple ikke-statlige organisasjoner som har mottatt Kjersti Album fra Naturvernforbundet og Oleg Bodrov, aktivist fra den lukkede atombyen Sosnovy Bor.
Kjersti Album fra Naturvernforbundet og Oleg Bodrov, aktivist fra den lukkede atombyen Sosnovy Bor.
økonomiske midler fra utlandet som «utenlandske agenter». Flere av disse organisasjonene har fått høye bøter, og mange har sett det som umulig å fortsette driften sin. Organisasjoner med et slikt stempel opplever at befolkningen vender seg mot dem.

Med de nye lovbestemmelsene kan også enkeltindivider fra russiske aktivister til Airbnb-utleiere og utenlandske turister rammes. Ordlyden i loven er så vag og vidtfavnende at det er uklart hvordan myndighetene faktisk har tenkt å håndheve den. 

– Nå vil det bli enda vanskeligere og mer truende enn noensinne å være aktivist i Russland. I slike tider er folk-til-folk-samarbeidet mellom Norge og Russland enda viktigere, men loven skaper stor usikkerhet om hvorvidt vi kan fortsette samarbeidet som før. Det er nå grunn til å tro at mange av våre samarbeidspartnere vil utøve selvsensur på nett og unnlate å delta på arrangementer hjemme og i Norge, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Miljø- og menneskerettighetsbevegelsen i Russland utgjør i dag de to største gruppene av organisasjoner som er blitt rammet av «utenlandsk agent»-loven. Av totalt 32 miljøorganisasjoner som har blitt ført opp i registeret for «utenlandske agenter», er 22 stengt.

– At særlig miljøbevegelsen stemples som «utenlandske agenter», sier noe om at myndighetene føler seg truet av miljøaktivistene. Miljøkriminalitet og sterkt forurensende produksjon er nært forbundet med korrupsjon og maktmisbruk i Russland. Miljøbevegelsen avdekker disse forholdene, sier Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom.

Loven brukes ikke kun for å begrense handlings- og ytringsrommet til miljø- og menneskerettighetsaktivister, men også for å skape frykt i befolkningen. Det vil være nærmest umulig for organisasjoner å rekruttere nye frivillige og drive demokratibyggende arbeid. Putin har gjennom disse lovgivningene styrket sin posisjon, mens grytelokket holdes enda kraftigere over den kokende opposisjonen.