Du er her:

  • Tema
  • Klima
  • Dette mener Naturvernforbundet om klima

Dette mener Naturvernforbundet om klima

Klimakrisen kan løses. Men det betyr at vi må velge de fornybare løsningene fremfor de forurensende. Norges utslipp må reduseres med minst 40 prosent innen 2020 og må ned mot null innen 2050. Vi arbeider hver dag for at Norge skal bli et levende eksempel på at dette er mulig.

Kutt klimagassutslippene med 40 prosent
Norge har et utslipp av klimagasser per person som er 2,5 ganger høyere enn gjennomsnittet i verden. Om hele verden skulle hatt like høye utslipp, ville de globale utslippene blitt mer enn fordoblet.

Verden har som mål å begrense den globale oppvarmingen til maks 2 grader, og helst ned mot 1,5 grader. Skal vi innfri målet, må de rike landene kutte sine utslipp av klimagasser med 25–40 prosent innen 2020 i forhold til 1990-nivå, ifølge FNs klimapanel. I tillegg må utslippene i utviklingslandene reduseres med 15–30 prosent i forhold til prognosene. Jo større kutt tidlig i perioden, jo større sjanse for å nå klimamålene. Per i dag er verden milevis fra sine egne, fastsatte klimamål. Og Norge er ett av få land i Europa som har økt sine utslipp fra 1990 til i dag.

Norges klimamål om et kutt på 30 prosent innen 2020 ligger allerede i den øvre enden av hva som er lovet. Dessverre ser dte ut til at målet ikke nås, og politikerne har allerede sluttet å snakke om 2020-målet. De velger å se frem mot 2030. Imens slippes det ut klimagasser som vil ha oppvarmende effekt på kloden i århundrer fremover.

Det er helt avgjørende at land som har påtatt seg store ambisjoner, går videre og legger press på andre land til å gjøre det samme. Derfor må vi heve våre ambisjoner for kutt inenn 2030. I tillegg må vi vise enda større vilje til å bidra økonomisk til de nødvendige kuttene i utviklingslandene, og oppfordre andre industrialiserte land til å gjøre det samme. Det er viktig at de kuttene vi bidrar til i utviklingslandene, kommer i tillegg til og ikke i stedet for kutt her hjemme.

Den norske satsingen på bevaring av regnskog er et godt eksempel på et tiltak som kommer i tillegg til egne utslippskutt. Denne satsingen må fortsette med uforminsket styrke.

La oljen ligge
Oljesektoren er i dag den viktigste årsaken til våre høye klimagassutslipp. Derfor er det viktig med store kutt her.

Olje- og gassalderen vil ta slutt, og klimatrusselen gir god grunn til å starte omstillingen nå. Vi må omstille oss til et fornybart Norge. Dette vil ta tid, men det er viktig å starte så tidlig som mulig slik at overgangen blir så myk som mulig. Et første skritt i denne overgangen er å sette noen grenser for oljevirksomheten vår og verne de mest sårbare havområdene. Områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Skagerrak, Jan Mayen, Mørebankene, Skagerrak, langt nord og langs kysten bør sikres mot oljevirksomhet både av hensyn til klimaet og av hensyn til svært viktige fiskeressurser.

Reduser energiforbruket
Energieffektivisering er trukket fram som det viktigste klimatiltaket på kort og mellomlang sikt av både det internasjonale energibyrået og IPCC. Teknologien er kjent, og tiltakene vil ha umiddelbar effekt. Mens Norge har mål for økt energiproduksjon, mangler vi mål for redusert energiforbruk.

Regjeringen bør ha mål om å halvere byggsektorens samlede energibruk innen 2040 og redusere minimum 20 prosent i energiforbruket i industrien og primærnæringene innen 2020.

Ikke flere motorveier som øker trafikken
Trafikkveksten er en stor trussel mot miljøet, både lokalt og globalt. Økt trafikk gir økte utslipp av klimagasser og lokalt forurensende gasser og partikler. Det er en klar sammenheng mellom nye motorveier og økt trafikkvekst, særlig i tettbygde deler av landet. Tross satsningen på el-bil selges det fortsatt flere fossildrevne enn el-drevne biler i Norge. Trafikkvekst og nye veier utgjør også en trussel på andre områder som naturmangfold, jordvern, støy og trafikksikkerhet, og veksten på de største veiene forplanter seg også utover i andre deler av veinettet.

Samferdselssektoren bidrar med mer enn en firedel av Norges klimagassutslipp. Nye veier bidrar til mer trafikk. Det er derfor viktig at klimakonsekvensene av nye veier er kjent, før det gjøres vedtak om eventuell videre detaljplanlegging. Veimidlene må vris over til å prioritere trafikksikkerhetstiltak som midtrekkverk framfor utbygging av nye motorveier. Utslippskutt fra biler kan ikke basere seg på innblanding av palmeolje i drivstoff, som gir økte utslipp i andre deler av verden.

Det må være et mål for regjeringen å redusere trafikkmengden. Da trengs det satsing på et bedre kollektivtilbud samt restriksjoner på bilbruk gjennom rushtidsavgift i de store byene og en strengere parkeringspolitikk. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk er et viktig virkemiddel som må styrkes, og den må i enda sterkere grad stimulere kommunene til å ta i bruk restriktive virkemidler som parkeringsavgift, parkeringsbegrensninger og rushtidsavgift (køprising).

Karbonavgift til folket
Vi er helt avhengig av folkelig støtte for å få til så store utslippskutt. Derfor mener Naturvernforbundet at det må tenkes nytt: Norge bør bli det første landet til å utrede Karbonavgift til fordeling (KAF). Inntektene fra avgiften kan deles ut jevnt til befolkningen. Dermed vil de som har et forbruk som gir lave utslipp sitte igjen med en økonomisk gevinst, mens de som har et høyt forbruk og forårsaker mye forurensning, vil sitte igjen med et tap. Les mer om Karbonavgift til fordeling.