Du er her:

  • Tema
  • Klima
  • Dette mener Naturvernforbundet om klima

Dette mener Naturvernforbundet om klima

Klimakrisen kan løses. Men det betyr at vi må velge de fornybare løsningene fremfor de forurensende. FNs klimapanel viser at det er fullt mulig å holde global oppvarming under 1,5 grader hvis vi kutter utslipp raskt og dypt, og øke og verne skogområder. Dette innebærer at verden kutter utslipp minst 45 prosent innen 2030 på vei mot netto null utslipp i 2050. Likevel styrer dagens klimamål og -politikk mot henholdsvis 3 og 4 graders globale oppvarming, ifølge Climate Action Tracker.

Halver klimagassutslippene innen 2030
Norge må kutte utslipp i tråd med sitt historiske ansvar. Vi må øke vårt nåværende mål om å kutte klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030 til minst 53 prosent. Disse kuttene må tas nasjonalt. Samtidig må Norge bidra til kutt i klimagassutslipp tilsvarende 430 prosent av våre nasjonale utslipp innen 2030 som gjenspeiler vårt historiske ansvar og vår økonomiske kapasitet. Dette skal oppfylles ved å finansiere utslippsreduksjoner og klimatilpasning i andre land. Dette må komme i tillegg til og ikke i stedet for kutt her hjemme.

Tiden renner ut for å unngå farlig global oppvarming. Jo større kutt tidlig i perioden, jo større sjanse for å nå klimamålene. Sammen med andre miljøorganisasjoner har Naturvernforbundet derfor krevet ei krisepakke for klimaet med umiddelbare tiltak som kan danne utgangspunktet for de politiske endringene som trengs. Men det er flere ting som må til og som utdypes nedenfor.

La oljen ligge
Olje og gass er ikke-fornybare ressurser. De vil ta slutt uansett. Men de må ta slutt på grunn av klimaendringer. Jo fortere vi begynner omstilling, jo lettere, billigere og mer rettferdig den kan bli for arbeidere og lokale samfunn som lever av industrien i dag. Oljesektoren er i dag den viktigste årsaken til våre høye klimagassutslipp i Norge, samtidig som vår olje og gass bidrar til enda høyere utslipp i utlandet. Norsk olje er ikke like «ren» som industrien påstår og forsinker det grønne skiftet i andre land.

Et første skritt i en rettferdig omstilling som trapper ned og gradvis faser oljeindustrien er å sette noen grenser for oljevirksomheten vår og verne de mest sårbare havområdene. Områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Skagerrak, Jan Mayen, Mørebankene, Skagerrak, langt nord og langs kysten bør sikres mot oljevirksomhet både av hensyn til klimaet og av hensyn til svært viktige fiskeressurser.

Bygg opp grønne næringer
Samtidig må vi bygge opp ny fornybar energi, som bio- og solenergi, bølge- og vindkraft og geovarme. Vi må også omstille transportsektoren slik at kollektive løsninger prioriteres og miljøvennlige teknologier slippes til.

Milliardsubsidiene som i dag går til oljeleting og nye oljeplattformer må i stedet brukes i fastlands-Norge til å skape nye klimajobber og grønne arbeidsplasser og foreta energieffektivisering.

Reduser energiforbruket
Skal vi ta vare på naturen og redusere klimagassutslippene, er det viktigste vi kan gjøre å redusere energiforbruket. Da kan vi unngå energiprosjekter med store naturødeleggelser eller vi kan frigjøre fornybar energi fra for eksempel bygg som kan erstatte fossil energi. Potensialet for mer effektiv bruk av energien er stort, og FNs klimapanel peker på det som helt nødvendig skal vi nå våre klimamål.

Naturvernforbundet har lenge arbeidet for egne mål og økt satsing på energieffektivisering i Norge. Flere studier har vist at det totale energiforbruket i norske bygninger kan halveres frem mot 2040. Stortinget har vedtatt at vi skal redusere energibruken i eksisterende bygg med 10 TWh til 2030. I tillegg kan det gjøres mye for å bruke mindre energi i industrien og andre sektorer.

Ikke flere motorveier som øker trafikken
Trafikkveksten er en stor trussel mot miljøet, både lokalt og globalt. Økt trafikk gir økte utslipp av klimagasser og lokalt forurensende gasser og partikler. Det er en klar sammenheng mellom nye motorveier og økt trafikkvekst, særlig i tettbygde deler av landet. Tross satsningen på el-bil selges det fortsatt flere fossildrevne enn el-drevne biler i Norge. Trafikkvekst og nye veier utgjør også en trussel på andre områder som naturmangfold, jordvern, støy og trafikksikkerhet, og veksten på de største veiene forplanter seg også utover i andre deler av veinettet.

Samferdselssektoren bidrar med mer enn en firedel av Norges klimagassutslipp. Nye veier bidrar til mer trafikk. Det er derfor viktig at klimakonsekvensene av nye veier er kjent, før det gjøres vedtak om eventuell videre detaljplanlegging. Veimidlene må vris over til å prioritere trafikksikkerhetstiltak som midtrekkverk framfor utbygging av nye motorveier. Utslippskutt fra biler kan ikke basere seg på innblanding av palmeolje i drivstoff, som gir økte utslipp i andre deler av verden.

Det må være et mål for regjeringen å redusere trafikkmengden. Da trengs det satsing på et bedre kollektivtilbud samt restriksjoner på bilbruk gjennom rushtidsavgift i de store byene og en strengere parkeringspolitikk. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk er et viktig virkemiddel som må styrkes, og den må i enda sterkere grad stimulere kommunene til å ta i bruk restriktive virkemidler som parkeringsavgift, parkeringsbegrensninger og rushtidsavgift (køprising).

Karbonavgift til folket
Vi er helt avhengig av folkelig støtte for å få til så store utslippskutt. Derfor mener Naturvernforbundet at det må tenkes nytt: Norge bør bli det første landet til å utrede Karbonavgift til fordeling (KAF). Inntektene fra avgiften kan deles ut jevnt til befolkningen. Dermed vil de som har et forbruk som gir lave utslipp sitte igjen med en økonomisk gevinst, mens de som har et høyt forbruk og forårsaker mye forurensning, vil sitte igjen med et tap. Les mer om Karbonavgift til fordeling.