26 skogsområder vernet

Fredag 5. mars vedtok Kongen i statsråd å verne 26 skogområder. Noen av disse områdene består av unik kystregnskog. – Dette er et skritt i riktig retning, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Norges Naturvernforbund.

Ett av skogsområdene som er vernet ligger i Stordalen Nord-Trøndelag, og består av kystregnskog (boreal regnskog). Dette område er ett av de 15 områdene Naturvernforbundet og Natur og Ungdom (NU) har jobbet med å få vernet.

Håpnes forteller at kystregnskog er en naturtype der det lever mange truede arter, der noen faktisk har slike skoger som sitt eneste levested. Det finnes svært lite intakt kystregsnskog igjen og det er derfor viktig å få vernet de siste restene i naturmangfoldåret 2010. Slik skog finnes nesten bare i Norge og Canada og Håpnes understreker at Norge derfor har internasjonale forpliktelser for å sikre denne naturtypen og artene som lever her.  

Norge må oppfylle internasjonale forpliktelser
Skogsvernet er et ledd i regjeringens arbeid for økt skogvern.  Ett av områdene er vernet som landskapsvernområde, mens de andre har status som naturreservater.  

De vernede områdene omfatter ca. 111 kvadratkilometer nytt verneareal, hvorav 52 km2 er produktiv skog. Vernevedtaket innebærer at ca 1,8 prosent av den produktive skogen i Norge nå er vernet.

–  Skogforskerne har anbefalt at minst 4,6 prosent produktiv skognvernes raskt dersom vi skal sikre et minimum av det biologiske mangfoldet i våre skoger. På lengre sikt må minst 10 prosent vernes om vi skal greie å bevare artsmangfoldet knyttet til vår skognatur. Dessuten har Norge forpliktet seg til 10 prosent vern av alle naturtyper gjennom konvensjonen om biologisk mangfold (CBD, Riokonvensjonen), forklarer Håpnes.

Trenger handlingsplan med konkrete tidsfrister
Han sier at den politiske utviklingen går i riktig retning, men at det er svært langt igjen. Naturvernforbundet forventer nå at Miljøverndepartementet lager en handlingsplan om hvordan vi skal nå skogvernmålene så raskt som mulig for å få stoppet tapet av biologisk mangfold.

– Denne planen må ha korte og konkrete tidsfrister og knytte nytt skogvern direkte til prioriteringene som skogforskerne har anbefalt. Naturvernforbundet mener det hadde vært en storslått gave om norske miljømyndigheter etablerte en skoghandlingsplan i naturmangfoldåret 2010, og vi utfordrer herved myndighetene til å starte et slikt arbeid, avslutter Arnodd Håpnes.