Lær deg å kjenne igjen sommerfuglene våre

Å treffe på sommerfugler i hagen eller ute i naturen er alltid en hyggelig opplevelse. Lurer du på om det er en admiral eller neslesommerfugl du så ute på tur? Her kan du finne kjennetegene til våre vanligste sommerfugler, og kanskje lære navnet på noen nye.

Noen sommerfugl-arter er lette å kjenne igjen, mens andre ligner ganske mye på de andre artene i samme familie. Hvis du vil lese mer om ulike arter og kjennetegn på dem, kan du gå til Artsdatabanken sine fine nettsider om sommerfugler og andre insekter. Det kan likevel være gøy å lære seg navnet på familien eller slekta, selv om du ikke kan navnet på arten. For eksempel blir turkameratene dine sikkert imponert hvis du kan si «det der er en perlemorvinge!» selv om du ikke vet hvilken av perlemorvingene det er! Vi har gruppert noen av de likeste artene sammen, så det skal bli lettere å finne ut hvilken sommerfugl du har sett.

Sommerfugler er en viktig del av økosystemet. De pollinerer mange av blomstene våre, og er mat for fugler og flaggermus. De er dessuten en viktig del av kulturen vår, og har inspirert mye kunst opp gjennom tidene. Mange sommerfugler sliter nå med tap av leveområder og klimaendringer. Vil du hjelpe oss å bevare sommerfuglene?

Meld deg inn her!

Admiral

Admiral er en stor sommerfugl som er vanlig i nesten hele landet, unntatt nord for polarsirkelen hvor den bare finnes spredt. Den er svart med tydelige oransje bånd på vingene. Du kan se den fly fra mai til oktober. Admiralen har blitt mye mer tallrik de siste årene, trolig grunnet varmere klima.


Neslesommerfugl

Neslesommerfuglen er vanlig i hele Norge, både i lavlandet og på fjellet. Den har fått navnet sitt fordi larvene lever av å spise stornesler (Urtica dioica). Du kan kjenne den igjen på den klare oransje fargen og de små blå prikkene på vingekanten. Den kan sees hele sommeren, fra snøen går i mars/april og til september eller senere.

I likhet med admiral, dagpåfugløye og hvit C, så klekker den på sensommeren, overvintrer som voksen og parer seg og legger egg om våren, men den er så langlivet at de seigeste individene overlever mer enn tolv måneder som voksne og får se sine egne avkom ta til vingene i juli.


Dagpåfugløye

Dagpåfugløye er lett å kjenne igjen med de store lilla «øynene» sine. Den er mørk brun på undersiden, og ser nesten ut som barken på trærne når den slår sammen vingene sine. Den er vanlig på Sør- og Østlandet. Du finner den vanligvis på solrike steder med mye blomster, fra april til september.


Hvit C overside

Hvit C underside

Hvit C

Hvit C er, til tross for navnet sitt, ikke hvit. Den har oransjebrune vinger med mørkere flekker. Undersiden er brun og ser ut som bark, og midt på bakvingen er det et karakteristisk, hvitt c-formet merke som har gitt arten navnet sitt. Den har påfallende takkete vinger (kanskje du også kan huske navnet fordi kanten på vingene har en slags C-form?). Den er vanlig sør for Dovre, og flyr fra april til begynnelsen av juni og fra juli til august. Den overvintrer i Norge, og liker solrike skogområder.


Blåvinge

Det finnes 16 arter av blåvinge, som kan være vanskelig å skille fra hverandre. De er små og blå, hunnen som regel mørkere i fargen. En av de mest vanlige er idasblåvinge, som er vanlig over hele landet, også i fjellet. Larvene lever på røsslyng, blokkebær og krekling, og de voksne sommerfuglene flyr fra slutten av juni til august.


Perlemorvinge

Perlemorvingene er en gruppe arter som kan være vanskelig å skille fra hverandre, men alle har gyllenbrune vinger med mørke flekker og bånd. På undersiden av vingene er det ofte sølvfargede flekker, som kan se ut som perlemor. De fleste perlemorvinge-larver lever på fioler. Perlemorvinger finnes over hele landet, selv om ikke alle artene finnes overalt; noen arter er vanlig i fjellet, andre i lavlandet. Vi har 17 arter perlemorvinger i Norge.


Kålsommerfugl / Rapssommerfugl (hvitvinger)

Liten kålsommerfugl, stor kålsommerfugl og rapssommerfugl er tre av de vanligste hvitvingene, som er en familie hvor de fleste artene er hvite med ulike tegninger. Det er 13 arter av hvitvinger i Norge, og de fleste er ganske like (to unntak er aurorasommerfugl og sitronsommerfugl, se under). Hvis du ser nøye kan du likevel skille dem – stor kålsommerfugl har for eksempel mer tydelig svarte tipper på vingene, mens rapssommerfugl har mer tydelige vingeribber (striper på vingene). Kålsommerfuglenes larver spiser gjerne kål, og kan gjøre stor skade på kålavlinger. Kålsommerfuglene finnes mest i sør- og midt-Norge, mens rapssommerfuglen er vanlig over hele landet. På bildet er en rapssommerfugl.


Aurorasommerfugl

Aurorasommerfuglen er også en hvitvinge, men hannen er likevel lett å skille fra de andre hvitvingene, fordi den har oransje vingetipper. Den er vanlig sør for Dovre, og flyr fra mai til juni. Den liker helst fuktige steder, som grøftekanter og våte enger.


Sitronsommerfugl

Sitronsommerfuglen er den eneste sommerfuglen i Norge som er knallgul uten svarte tegninger (hunnen er lysere). Den er vanligst sør i landet, men kan finnes helt opp til Trøndelag. Den flyr fra april til september. Den overvintrer i Norge som voksen, og den er en av de tidligste sommerfuglene man kan se i norsk natur. Den er også en hvitvinge, selv om hannen er gul. .


Bloddråpesvermer

Bloddråpesvermere er en familie med seks arter i Norge. De er svarte, med karakteristiske røde flekker (unntatt den grønne metallsvermeren, som er grønn). Fjellbloddråpesvermeren er vanlig i fjellområder i hele Norge, mens i lavlandet er seksflekket bloddråpesvermer (bildet) den vanligste. Den legger egg på tiriltunge. Flere av artene har blitt mindre vanlige de siste årene.