Nattens mystiske myggjeger

Hver flaggermus fanger tusenvis av insekter hvert døgn! Nå er de truet fordi de mister leveområdene sine. Du kan hjelpe de fascinerende skapningene ved å bygge ei flaggemuskasse. Som takk for hjelpen fanger de insekter for deg.

Flaggermus har fascinert og skremt mennesker til alle tider. Tidligere mente folk at de var djevelens skapninger, som stupte ned og nappet menneskehår for mørkets fyrste. Hvis de landet på hodet ditt, ble du forvandlet til en tyv. Ikke rart at verdens eneste flygende pattedyr har et frynsete rykte.

Sannheten er imidlertid at de er harmløse og nyttige skapninger, hvis en ser bort fra de bloddrikkende vampyrartene i Sør-Amerika. Men selv om mytene er avlivet, har ikke moderne vitenskap og forskning greid å fravriste flaggermusen alle dens hemmeligheter.

Nå truer hogst, miljøgifter og utbygging leveområder for flaggermus landet over.

3 000 insekter i døgnet
– Flaggermus spiser insekter og jakter ved åpent vann, åpninger i skogen, langs små veier, kanten av veier, gatelykter og åpne plasser, forteller flaggermusekspert Ebbe Nyfors i Norsk Zoologisk Forening.

Og det er ikke lite de spiser. Hver flaggermus spiser cirka 3000 insekter i døgnet. Mygg, knott, fluer, nattfly, møll og edderkopper står på menyen. Er du plaget av mygg, kan du montere ei flaggermuskasse der du bor, så gjør flaggermusene jobben. Insektfangsten er også nyttig for landbruket.

– I USA har de forsket på flaggermusenes rolle og funnet ut at de sparer jordbrukere for enorme utgifter til sprøytemidler, fordi de tar så mange insekter, forteller Nyfors.

Går tilbake
Det er mye vi ikke vet om flaggermusene i Norge, og mye gjenstår før de ulike bestandene er godt kartlagt. Man har likevel nok kunnskap til å fastslå at mange av artene er truet. Flaggermusene har gått kraftig tilbake i  hele Europa, og situasjonen er trolig den samme i Norge. Tilbakegangen skyldes inngrep i flaggermusenes leveområder; utbygging, hogst, intensivt jordbruk, sprøytemidler og bruk av giftige stoffer i forbindelse med behandling av trevirke. Mange arter er knyttet til vassdrag og våtmarksområder, hvor det er mye insekter. De liker blandingsskog og er avhengig av god tilgang på gamle trær. Ved flatehogst og utbygging splittes landskapet opp. Det reduserer flaggermusenes tilholdssteder. Det tas generelt svært lite hensyn til flaggermus i Norge. Seks av de tolv norske artene står på rødlista, fem av dem som utrydningstruede.

Naturlig radarsystem

Bygg ei flaggermuskasse!
Det er stor boligmangel blant flaggermusene. Bygger du ei flaggermuskasse, er sjansen stor for at den blir bebodd. Her finner du oppskrift på hvordan du kan lage din egen flaggermuskasse.

Vi mennesker kan bare høre noen få av flaggermusenes lyder. Det meste går på frekvenser våre ører ikke kan fange opp. Ved hjelp av en flaggermusdetektor kan vi likevel høre dem. Det er en intens lyd, som dråper som faller raskt ned i ei vannbøtte.

Flaggermusenes evne til å manøvrere om natten var lenge et mysterium. Deres evne til å ta seg gjennom skog og kratt i stummende mørke ble sett på som overnaturlig. Det var først etter at radaren ble oppfunnet at hemmeligheten ble avslørt.

Flaggermusene skriker, og ved hjelp av ekkoet danner de seg et bilde av hva som er fremfor dem. De kan skille mellom en olabukse og en fjellbukse ved å tolke lydrefleksjonen. En flygende flaggermus roper omtrent ti ganger i sekundet.

– De danner seg et helt tydelig bilde av omgivelsene. Brunlangøre kan til og med oppdage og plukke insekter fra blad i stummende mørke. Tusener av flaggermus kan fly i en grotte, og likevel kjenner de igjen sine egne signaler, sier Nyfors.

Samtlige arter i Norge lever av insekter og edderkopper, og jakter om natten. De spiser alt fra ørsmå knott og mygg til sommerfugler, biller og nattfly, alt avhengig av art og størrelse.

Lurer nattflyene
Noen nattfly og spinnere har utviklet et organ som oppfatter signalene fra flaggermusene. Når de hører flaggermusen komme, lar de seg falle raskt til bakken for å unnslippe.

På den måten unngår de å bli fanget. Men de lurer ikke langøreflaggermusen. Takket være de store ørene oppfatter den insektenes vingeslag og slipper å sende ut lyder. På den måten får de utnyttet en matkilde som er utilgjengelig for andre flaggermus.

De tolv flaggermusartene i Norge utgjør bare en liten del av flaggermusordenen. Det finnes cirka tusen ulike flaggermusarter på verdensbasis. Flaggermusene er den nest største pattedyrordenen, bare slått av gnagerne, og utgjør hele 22 prosent av jordens 4600 pattedyrarter.

60 millioner år
De flygende pattedyrene har vært på jorden i minst seksti millioner år. Før detektorene kom på 1980-tallet var det nesten umulig å kartlegge flaggermusenes utbredelse. Derfor visste vi knapt noe om flaggermusene før den tid. Nå kan vi bestemme art ut fra hvilken frekvens de skriker på. Kunnskapen har blitt bedre, men vi står fortsatt med en rekke uløste gåter. Hvor er flaggermus om vinteren? Er det arter som trekker, og hvor drar de hen? Hvordan er artenes utbredelse i Norge og hvor levedyktige er de?