Norsk praksis bryter med internasjonale forpliktelser #valg21
Naturvernforbundet mener det er tvilsomt om Norge oppfyller Århuskonvensjonen. Den skal sikre retten til miljøinformasjon, deltakelse og klageadgang på miljøområdet.
Århuskonvensjonen ble vedtatt i 1998 og trådte i kraft i 2001, etter initiativ fra FNs økonomiske kommisjon for Europa (ECE).
- Avtalen skal sikre retten til miljøinformasjon, at befolkningen får delta i beslutningsprosesser om klima og miljø, og at de har tilgang på klage- og domstolsprøvning på miljøområdet.
- Norge fikk miljøinformasjonsloven etter å ha blitt med i Århuskonvensjonen.
- Er signert og implementert i lov hos 46 land, deriblant EU-landene.
Nemnd ikke nok #valg21
Skal en miljøsak prøves i Norge kan den enten klages inn til forvaltningen, Sivilombudsmannen eller domstolene.
Norge har en miljøinformasjonsnemnd, men denne behandler bare private selskapers plikt til å informere om miljøpåvirkning. Dette er etter Naturvernforbundet syn ikke tilstrekkelig til å oppfylle konvensjonens krav om tilgang til klage- og domstolsprøving. Det er i Norge mulig å føre en sivil sak, men dette er svært kostbart og tar lang tid. Verken natur, miljø eller klima har de økonomiske ressursene som trengs.
Klima-og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) mener norske domstoler fungerer bra for å prøve miljøsaker.
– Det er innenfor at det koster penger. På et tidspunkt vil man passere en terskel der det blir for dyrt og vanskelig, men vimener vi ikke er der i dag, sa han til NRK 14. januar 2021.
Regjeringens forslag til endring i plan-og bygningslovens §19-2 åpner for beslutninger uten høring og klageadgang, og uten at Statsforvalterne kan overprøve vedtakene. Denne endringen kan undergrave befolkningens mulighet til å delta i beslutningsprosesser om klima- og mijøsaker.