Toppknausing

Toppknausing er en av våre mest utprega fjellmoser, og danner store tuer i høyfjellet.

Toppknausing (Grimmia mollis)
Rødlistestatus (2021): Nær trua (NT)

Den finnes helt fra Gaustatoppen i sør til Troms i nord. Mosen er relativt sjelden i Norge, da den bare er kjent fra rundt 25 lokaliteter, men i motsetning til mange av de andre truede høyfjellsmosene forekommer den fortsatt ganske hyppig lokalt. 

Toppknausing vokser på steiner og blokker i fjellbekker, ofte i mindre vassdrag med kaldt vann som kommer rett fra isbreer og permanente snøfonner. Her danner den store, fine tuer med lysegrønn til svartaktig farge. Steinene og blokkene mosen vokser på blir tidvis oversvømt, og kan flyttes lange strekninger ved hver vårflod. Da deles mosen opp i mange biter, og kan begynne å vokse andre steder i vassdraget. Toppknausing har antageligvis mye vanskeligere for å spre seg mellom ulike vassdrag, ettersom den sjelden danner sporer for å spre seg. 

Klimaendringene truer toppknausingen

Toppknausing er helt avhengig av smeltevannet som kommer fra permanente snøfonner og isbreer gjennom hele vekstsesongen. Klimaendringene fører til at breene smelter og snøfonnene blir mindre og færre. Da blir det også mindre smeltevann. Det er blitt vist at snøleiearter og andre arter som er avhengig av smeltevannet fra breer og fonner er i nedgang. Dermed er toppknausing kategorisert som nær trua på Rødlista, som følge av klimaendringer.

Hva kan gjøres?

Klimaendringene vil pågå i mange tiår selv om vi hadde stanset våre farlige klimagassutslipp i dag. Effektene på naturen vil vare lenge. Det vil bli våtere i fjellet, og mange av de ekte høyfjellsartene vil forsvinne. Det kan i verste fall også skje med toppknausingen uansett om ambisiøse klimatiltak settes inn. Men vi har ikke lov til å ikke prøve å redde arten.

Dersom du ser toppknausing på en av dine fjellturer, ber Naturvernforbundet deg om å ta bilde av den og notere hvor bildet er tatt. Denne informasjonen kan du legge inn på www.artsobservasjoner.no (hvis du er sikker på at det er rett art). 

Dermed bidrar du til å dokumentere artens utvikling i tida framover, og bidrar til å vise hva som er i ferd med å skje med naturen vår.