Vern gir økt naturmangfold

Vern mot utbygging, tråling, forurensning og andre typer på-virkning gjør at naturen får være i fred, og ofte reparerer seg selv hvis den er ødelagt.

Det er godt dokumentert at vern virker, og at minst 30 % vern er nødvendig for en robust natur også i havet. En studie viser at verdens marine verneområder i gjennomsnitt har om lag 20 % flere arter og tre ganger så mange sjødyr som områdene rundt.

Vern mot utbygging, tråling, forurensning og andre typer påvirkning gjør at naturen får være i fred, og ofte reparerer seg selv hvis den er ødelagt.

Vern gir bedret økonomi

Marint vern også er bra både for økonomien og for fisket. Når fisken, hummeren og annet marint liv får være i fred, vokser de seg store og mange – og sprer seg også utenfor verneområdets grenser. De blir faktisk så mange og store at det lønner seg totalt sett å opprette verneområder, selv om man mister tilgangen på å fiske inne selve området!

Da Sinai Peninsula marine verneområde i Egypt ble opprettet, opplevde fiskerne en 66 % økning i fiskefangstene, selv om de fikk 35 % mindre område å fiske på. I Mombasa nasjonalpark i Kenya er inntektene til fiskerne som opererer i nærheten av verneområdet 135 % høyere enn fiskere som opererer lengre unna. Vern er derfor ikke i strid med å høste av naturen.

En rapport fra over hundre økonomer og forskere i 2020 viser at den globale økonomiske gevinsten av å verne 30 % av verdens natur på land og i havet er fem ganger så stor som investeringskostnaden. En annen studie viser at å øke marine verneområder med kun fem prosent globalt kan gi mellom 9 og 12 millioner tonn mer mat per år. Å øke vernet til 30 % vil gi enormt igjen på investeringen.

For lokalbefolkningen er også effektive marine verneområder ansett som et gode. Turisme i forbindelse med verneområder kan gi store inntekter for lokalsamfunnet – for dykkere som vil se og fotografere marint liv, er verneområder et stort trekkplaster.

Forurenserne taper

Det er alltid noen som taper på et verneområde. I praksis er taperne stort sett de som forurenser, driver intensiv fiske eller andre aktiviteter som ikke er bærekraftige. Olje- og gassnæringen er skeptiske til vern fordi de da ikke kan bygge nye oljeplattformer og oppdretterne skeptiske fordi nye merdelokali-teter i verneområder ikke lenger er aktuelle.

Så hva venter vi på?

De viktigste områdene for produksjon av biomasse og bio-mangfold bør velges ut, for eksempel gyte- og oppvekstområder for fisk. Samtidig som andre aktører og lokalbefolkning må involveres. 

Naturvernforbundet mener

• Marint arealvern bør brukes aktivt som verktøy for å behol-de og gjenoppbygge bestander og velfungerende økosystemer både ute i havet og langs kysten.

• Norge skal bidra aktivt for å nå internasjonale mål om vern av 30 % av verdens havområder

• Norge bør verne over 30 % av våre egne marine områder snarest mulig. Dette bør skje i en mosaikk av representative og spesielt verdifulle områder, samt områder viktige for å trygge marine bestander og fortsatt godt fiske.

• Alle kommuner bør få anledning til å etablere både nullfiskeområder og andre verneformer i sine sjøarealer etter lokale initiativ og etter modell av hummerfredningsområdene som nå er suksessfullt etablert over 50 plasser langs kysten og i et titalls kommuner.

• Alle viktige naturtyper og økosystemer i havet må gis full fredning i tilstrekkelig areal til at de er sikret for fremtiden