Plastemballasje på avveie.

Miljødirektoratet har foreslått endringer i avfallsforskriften i forbindelse med EUs emballasjedirektiv, men ambisjonsnivået til myndighetene kommer til kort.

Endringsforslagene til avfallsforskriften kap 6 og 7 fra Miljødirektoratet kommer som en følge av EUs nye emballasjedirektiv. Endringene innebærer nye krav til materialgjenvinning av forskjellige typer emballasje og skal sikre at Norge overholder EU-målene for emballasjeavfall. Forslaget inneholder krav om nødvendige tilsynsordninger og et strengere kontroll-regime, men ambisjonene er dessverre fraværende i direktoratets forslag.

Minstekrav til materialgjenvinning i avfallsforskriften kapittel 7 (www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2020/februar-2020/emballasje-ma-utnyttes-bedre/)

Hva Naturvernforbundet mener er for dårlig:

Det er skuffende at Miljødirektoratet ikke benytter anledningen til å sette en offensiv retning i kampen mot plastforurensning. Minstekravene som er foreslått er altfor lave noe som ikke er i tråd med ambisjonene klima- og miljøministeren har sagt tidligere. 

• Den plastemballasjen som settes på markedet må kunne faktisk materialgjenvinnes, kan den ikke det må produsentene finne bedre løsninger for å levere produktene sine. Da holder det ikke med krav om 52% materialgjenvinning av plastemballasje innen 2030. Naturvernforbundet krever at KLD setter høyere minimumskrav enn hva som er nødvendig og at Norge går foran internasjonalt. Norge bør ikke bare oppfylle EUs krav, men heller sette mer ambisiøse mål og være en pådriver for redusert bruk og økt gjenvinning.   
• Produksjon av aluminium er spesielt resurskrevende og gjenvinning av aluminium har store miljøgevinster. Materialgjenvinning av aluminium sparer naturen for råstoffutvinning og reduserer klimagassutslipp. Da er det for dårlig at man ikke setter høyere minimumskrav enn 50% materialgjenvinning innen 2025.

Hva Naturvernforbundet mener er bra:

Forslaget innebærer også krav som skal sikre korrekt informasjon om hvor mye emballasje som blir satt på markedet og hvor mye som faktisk blir gjenvunnet.

• Økte krav til rapportering og et strengere kontrollregime er positivt og en velkommen endring. Den foreslåtte dokumentasjonsplikten gir myndighetene en bedre mulighet til å følge opp returselskapene. I tillegg er direktoratet i gang med etableringen av et uavhengig emballasjeregister. Dette er viktig for å styrke myndighetenes mulighet til å føre tilsyn med alle som importerer og omsetter emballasje. Emballasjeregisteret bør iverksettes så fort som mulig.
• En endring av forskriften for drikkevareemballasje setter et klart skille mellom materialgjenvinning og energigjenvinning og gir sterkere incentiver for høyere materialgjenvinningsgrad. 

Hva skjer videre:

Forslaget skal nå vurderes av KLD før det eventuelt kommer ut på høring. Det vil også komme ytterliggere krav om et utvidet produsentansvar, her avventer Norge veiledning fra EU-kommisjonen.

• Kravene om et utvidet produsentansvar for plastemballasje bør gi produsentene et ansvar for plasten gjennom hele livsløpet og bygge oppunder markedet for gjenvunnet plast. Direktoratet bør sette krav om et avgift-system som premierer bruken av resirkulert materialer og samtidig gjør det dyrt å bruke jomfruelig materialer. Produsentene bør i tillegg få ansvar for å dekke kostnader knyttet til opprydding av plastemballasje.
• Videre håper vi at myndighetene, så vel som returselskapene vil følge opp nye krav til rapportering med å gjøre systemet for materialgjenvinning av ulike typer emballasje «åpent», transparent og lett tilgjengelig for forbrukere. Dette er nødvendig for å gjenoppbygge tilliten rundt systemet for plastgjenvinning.