Eksempler til etterfølgelse?

Hvordan sikre midler til nedbygging og opprydding etter gamle atomkraftverk? Det er spørsmålet i en ny rapport fra Naturvernforbundet.

Den ferske rapporten «How to pay? Financing decommissioning of nuclear power plants» viser ulike lands løsninger for innsamling og akkumulering av midler til såkalt dekommisjonering, altså nedbygging og opprydning av atomkraftverk etter at de er stengt. Formålet er å peke på mulige læringspunkter for Russland. 

– Russland kom seint i gang med innbetaling til et dekommisjoneringsfond, og må allerede i dag bruke budsjettmidler til dekommisjoneringsoppgaver, sier Kjersti Album i Naturvernforbundets internasjonale prosjektavdeling. 

Naturvernforbundet skrev sammen med russiske partnere en rapport om Russlands dekommisjoneringsfond i 2006. Rapporten dokumenterte at penger ble samlet inn, men at det var for lite og for seint. Det ble bestemt at 1,3% av inntektene skulle settes til side til dekommisjonering, men dette startet så seint at det ikke var mulig å akkumulere nok penger i fondet. 

Den nye rapporten viser at situasjonen nå, 10 år etter, har forbedret seg. Reglene er endret slik at «opp til 3,2%» av inntektene settes av til dekommisjonering, og i januar 2015 var fondet på om lag 10 milliarder rubler. 

– 25 av Russlands 35 atomreaktorer drives på overtid, med forlenget driftstillatelse utover de 30 år de var planlagt for. Disse reaktorene bør stenges så snart som mulig, men det er en utfordring å betale for nedbygging og opprydding, sier Album. 

Rapporten går gjennom løsningene valgt i USA, Tyskland, Sverige og Russland. Alle har en løsning der det settes av penger til nedbygging og opprydding, enten som tillegg i strømprisen eller at selskapene som tjener på kraftsalget betaler fra inntektene. Felles for alle er også at det fortsatt er usikkert hvor mye som trengs, og det reises spørsmål om det settes av nok penger.

Naturvernforbundet har siden 2003 arbeidet sammen med russiske miljøvernere for planlegging av dekommisjonering av gamle atomkraftverk, særlig med Kola og Leningrad atomkraftverk som ligger i ulykkes-avstand til Norge. 

Samtidig har arbeidsforholdene for russiske miljøvernere blitt stadig vanskeligere. I 2012 ble loven om «utenlandske agenter» vedtatt, og miljøvernorganisasjoner som jobbet med «politikk» og samtidig mottok penger fra utlandet, fikk beskjed om å registrere seg. Samtidig var det, og er fortsatt, så å si umulig å skaffe innenlandsk finansiering, hvertfall for organisasjoner som har andre meninger enn myndighetene. Fra 2015 har reglene blitt strammet til, og det russiske justisdepartementet kan nå føre opp organisasjoner i registeret for «utenlandske agenter» uten rettssak. Flere av Naturvernforbundets partnere har blitt registrert.