Strømprisen er rekordhøy og regjeringen og SV har kommet med flere tiltak for å hjelpe folk. 

– Det er helt nødvendig å hjelpe folk som nå sliter med å betale strømregningene. Naturvernforbundet skulle helst sett at støtten ivaretar insentivene for energisparing, og hjelper dem som trenger det mest. I tillegg må regjeringen komme med flere tiltak som reduserer folks strømforbruk. Det er bra både for lommeboka og miljøet. Vi etterlyser tidenes sparehjelp, slik at folk kan gjennomføre tiltak som gir lavere strømregninger hver eneste måned fremover, sier Gulowsen. 

Endringene i nettleien utsettes 
Bakgrunnen for ny nettleie er en forskrift Olje- og energidepartementet vedtok tidligere i år, men først nylig har nettselskapene presentert sine nye prismodeller. Regjeringen og SV har nå vedtatt å utsette forskriften som skulle innføres fra januar, og alle de store nettselskapene har besluttet ikke å innføre de planlagte endringene. Naturvernforbundet er opptatt av at denne utsettelsen brukes til å forbedre modellen.  

– Nå må regjeringen gjøre endringer slik at nettleien gir bedre utnyttelse av strømnettet, samtidig som strømkundene får en forståelig modell. Det vil holde kostnadene nede og sikre at vi ikke bygger mer nett enn nødvendig, og da sparer vi natur, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. 

Mer tid til innføring gir regjeringen og nettselskapene mulighet til å justere modellen slik at den blir mer treffsikker. 

Naturvernforbundet har sammen med en bred gruppe som representerer strømkunder, forbrukerorganisasjoner, miljøorganisasjoner og energitjenesteleverandører lenge vært engasjert i regelverket for ny nettleiemodell. Forbundet har vært med å forbedre ordningen underveis, men mener det er riktig å utsette endringene for å gjøre den bedre. 

– Vi skal fortsette å være konstruktive medspillere og bidra i arbeidet for å få dette på plass, sier Gulowsen.

Hva er galt med modellen? 
Naturvernforbundet støtter formålet med forskriftsendringen, som er å bedre utnyttelsen av strømnettet, slik at vi kan bygge mindre nett og ivareta naturen. Forbundet er derimot kritisk til hvordan modellen er skrudd sammen og mener særlig det er uheldig å sette krav til et øvre nivå for energileddets størrelse på 50 prosent. Det er den delen av regningen som avhenger av hvor mye strøm som brukes. 

Endringene med at nettleiens fastledd skal beregnes på bakgrunn av det maksimale forbruket i en enkelttime, kan også være vanskelig å innrette seg etter for kundene. Det er behov for mer kunnskap om hvordan den enkelte strømkunde vil motta, forstå og reagere på flere og ulike prissignaler i en ny nettleiemodell. Det er ikke modellen i seg selv, men endret atferd hos strømkundene som kan gi bedre utnyttelse av nettet og reduserte nettinvesteringer.  

– Det er viktig at nettselskapene tilbyr kundene lett tilgjengelig informasjon om eget forbruk. Bare på den måten kan den enkelte skaffe seg kunnskap om hva som er lurt å gjøre. Vi må også være sikre på at det finnes produkter tilgjengelig som kan løse dette for husholdninger, sier Gulowsen.

Hva kan bli bedre?
Naturvernforbundet mener at man nå burde teste ut en modell med et tidsdifferensiert energiledd som utgjør minimum 75 prosent av nettleien i kombinasjon med et forståelig fastledd.  

Mye tyder på at den beste nettleiemodellen for å oppfylle målet om høyere nettutnyttelse er et så høyt energiledd, fordi forbrukerne både forstår og kan tilpasse seg prissignalene med kjent teknologi for tidsstyring. Det vil gjøre det økonomisk gunstig å flytte strømforbruk til tider på døgnet med mer ledig kapasitet i nettet, og dermed når vi målet om høyere nettutnyttelse. 

Et høyt energiledd vil dessuten opprettholde lønnsomheten i energieffektiviseringstiltak.