Du er her:

Ingen vindindustri i reinens leveområder

Sinne og avmaktsfølelse sprer seg, ettersom stadig større naturområder ødelegges og arter forsvinner. Det samiske samfunnet rammes spesielt hardt, og motstanden mot vindkraftindustrien vokser. Konsekvensene av all utbygging, det være seg vindkraft, vannkraft, gruvedrift, oppdrett og hyttelandsbyer er dramatisk for naturgrunnlaget for samisk kultur og reindrifta. Kampen for å bevare naturgrunnlaget skaper tette bånd og gode allianser mellom naturvernere og samiske interesser.

Av Silje Ask Lundberg og Øyvind Johnsen
Leder og nestleder i Naturvernforbundet

Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på naturgrunnlaget for samisk kultur. Det er fortvilende å høre om det dramaet som nå utspiller seg på Øyfjellet, i Nordland. Rein med kalver skilles fra flokken og blir brutalt stanset av gravemaskiner og anleggsarbeid. Selv byråkratene hos fylkesmannen og i vassdrags- og energidirektoratet ba om anleggsstans under vårflyttinga, men regjeringa gav blaffen. Olje- og energidepartementet tillot ikke at vårflyttingen skjedde om våren. Forstå det den som kan.

Omtrent halvparten av vindkraftanlegga som er bygd ut i Norge idag, er tvunget inn i reinens leveområder. Og det blir langt verre med de vindkraftanleggene som nå bygges ut – og som planlegges. Presset på naturgrunnlaget, kommer i tillegg til en lang rekke andre inngrep, arealtap og en stadig større trussel fra klimaendringer.

Det er blitt hevdet av vindkraftutbyggere at vindkrafta ikke er til skade for reinen. Påstanden er stikk i strid med erfaringene til reineiere i områder med vindkraft Naturmangfoldloven sier at erfaringskunnskap skal vektlegges. Reindrift er både ei viktig næring og leverandør av kjøtt, skinn og andre produkter, og en bærebjelke for samisk kultur og språk. Reindrift er avhengig av sammenhengende naturområder uten større tekniske inngrep, områder som også er viktig for naturmangfoldet. Den norske staten er etter norsk lov og internasjonale konvensjoner forplikta til å sørge for bevaring av naturgrunnlaget for samisk kultur. Dette kommer bl.a. fram av Grunnlovens § 108, naturmangfoldloven og konvensjoner som ILO nr. 169 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Allianser er viktige for å lykkes. Et tett samarbeid mot Kalvvatnutbyggingen - som bestod av de to berørte reinbeitedistriktene og Naturvernforbundet, klarte å stanse Fred Olsens vindkraftprosjekt på Kalvvatnan, på grensa mellom Trøndelag og Nordland. Dette er den hittil største seieren over vindindustrien i Norge, og ble vunnet av en målrettet og sammensveiset allianse, som fikk regjeringen til å trekke tilbake konsesjonen som NVE hadde gitt, etter langt og krevende arbeid.

For hver dag som går øker motstanden mot vindkraftutbyggingen langs kysten, på fjellet, i skogen og på vidda i Norge. Med motstanden øker også temperaturen i debatten. Med dette har vi også fått en debatt der noen forsøker å så tvil om hvor Naturvernforbundet står i vindkraftsaken. Et innlegg publisert flere steder forsøker å putte Naturvernforbundets ledelse i allianse med «kyniske kapitalkrefter» i vindkraftindustrien. Det er selvsagt ikke riktig.

I Finnmark planlegger Grenselandet AS med støtte fra svenske St1 et gigantisk vindkraftanlegg ved Laksefjordvidda, til høylytte protester fra reindrifta og naturvernere. For ett år siden var Naturvernforbundets ledelse i Karasjok og møtte flere av dem som kjemper mot denne vanvittige utbyggingen, og hørte deres fortvilelse over den splitt- og hersk-teknikken som vindselskapet gikk frem med. Naturvernforbundets landsstyre krevde allerede i 2017 at planene måtte stanses, og at hensynet til samisk kultur, herunder reindrifta, og inngrepsfri natur måtte komme først. På tross av at det er stopp i konsesjonsbehandlingen, har selskapet gått videre med planene og levert konsesjonssøknad. Men vi gir oss på ingen måte, kampen for naturgrunnlaget fortsetter.

Artikkelen ble sist oppdatert: 23.05.2020