Du er her:

Iskanten er et enormt, delvis isdekket havområde.

Iskanten er et enormt, delvis isdekket havområde. (Ill.foto: nightman1965/Istockphoto.com).

Iskanten forklart

Iskanten er ikke en kant. Her foregår en enorm biologisk produksjon, som gir næring til mange av havets skapninger. Og til oss. Vi forklarer hvorfor iskanten har blitt et brennhett politisk stridsområde.

Hva er egentlig iskanten?

Først: iskanten er ikke en kant. Det gir mer mening å snakke om «iskantsonen», et område i Arktis som veksler mellom å være islagt og bart, en overgangssone mellom åpent hav og is. Iskantsonen i Arktis er et svært rikt naturområde. Dette er det viktigste området for liv i Arktis.

Her skjer det en enorm biologisk produksjon av plante- og dyreplankton, som er grunnlag for mye av livet i havet. Et vidt utvalg av arter er avhengig av denne biologiske produksjonen for å finne mat. Flere av artene som lever av planktonet som blomstrer opp i disse områdene, er nøkkelarter for resten av livet i havet.

Vil du gjøre mer for iskanten - bli medlem i Naturvernforbundet

Hvorfor er den viktig når man diskuterer oljeboring?

Gjennom forvaltningsplanen for Barentshavet har politikerne bestemt at det ikke er tillatt med oljevirksomhet 50 kilometer fra iskanten, for å ta vare på de verdifulle og viktige verdiene her. Problemet er at det foreligger ulike forståelser av iskanten og dens utbredelse. Nå skal Forvaltningsplanen for Barentshavet oppdateres, og da skal regjeringen fremme et forslag til definisjon av iskantsonen.  

Iskantsonen er starten på alt liv i Arktis, og samtidig er Arktis området hvor klimaendringene skjer raskest og naturen sliter mest for å tilpasse seg. Oljeaktivitet her kan i tillegg ha helt ødeleggende konsekvenser. Både akutt og kronisk oljeforurensning ved iskantsonen vil kunne medføre langt større, økologiske konsekvenser enn i andre havområder. Livet i Arktis er mer enn noe annet sted på kloden truet av klimaendringer, og mange arter som lever i iskantsonen er truet av utryddelse. Det gjelder grønlandshvalen, flere selarter, hvalross, ismåke, og isbjørn. Dette er et sted hvor risikoen forbundet med olje- og gassvirksomhet ikke må komme på toppen av klimatrusselen.

Kan politikerne bestemme hvor iskantgrensa går?

Kart over stridsområdet. Grønne områder er isdekket. Gule områder er åpent hav, mens det blå området er delvis isdekket. Dette er iskantsonen. (Illustrasjon: WWF)
Kart over stridsområdet. Grønne områder er isdekket. Gule områder er åpent hav, mens det blå området er delvis isdekket. Dette er iskantsonen. (Illustrasjon: WWF)

Det korte svaret er nei. Det er ikke politikerne som definerer hvordan naturens utbredelse er, så stor makt har de tross alt ikke. Det finnes en faglig, vitenskapelig definisjon av iskantsonen som er utarbeidet av Polarinstituttet. 

Fordi iskantsonen er et naturområde mellom isfritt og isdekket hav anbefaler Polarinstituttet at hele området som har mer enn 0,5 prosent isfrekvens defineres som en del av iskantsonen. En slik avgrensning vil bety at havområder hvor det sjelden har forekommet havis den siste 30-årsperioden vil bli liggende innenfor dette området. Det viktigste med iskantsonen er imidlertid ikke bare selve isen. Den naturvitenskaplige kunnskapen om området viser at det er stor algeoppblomstring og påfølgende viktige interaksjoner gjennom hele året også langt sør for isens posisjon. Disse viktige interaksjonene er det svært viktig å ivareta.

Ettersom våre politikere allerede har tillatt oljevirksomhet stadig lenger nord synes de en grense på 0,5 prosent isfrekvens er vanskelig fordi grensen da kommer i konflikt med flere oljeblokker tildelt gjennom de siste konsesjonsrundene. Derfor har det de siste årene kommet en rekke kreative forslag til alternative definisjoner av iskantsonen, deriblant forslag om å heller sette en grense på 30 prosent isfrekvens. Dette er en av grensene som flere politikere nå ønsker å legge til grunn, helt løsrevet fra den faglige, vitenskapelige definisjonen av iskantsonen.

Les mer utdypende om iskanten og de ulike definisjonene her. 

Hva mener Naturvernforbundet?

  • - Iskantsonen må baseres på naturvitenskaplig fakta, og ikke politiske kompromiss tegnet med tusj på et kart, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet. Det rike dyre og plantelivet i Arktis er sårbart for petroleumsvirksomhet, og vi kan ikke risikere ødeleggelser av økosystemet ved iskanten. Derfor må vi sette en sørlig grense mot oljevirksomhet hvor definisjonen på 0,5 prosent isfrekvens ligger til grunn.
  • Iskantsonen må beskyttes mot petroleumsvirksomhet, og det må ikke tillates petroleumsvirksomhet nærmere 50 kilometer fra iskantsonens sørlige grense. Ettersom konsekvensene av en eventuell ulykke vil være så stor, må vi legge førevar hensynet til grunn. Nå må regjeringen og Stortinget vise klimaansvar og bevare iskantensonen uten oljeboring.

Slik kan du bidra:

1. Be politikerne om å lytte til kunnskapen og sette en sørlig grense mot oljevirksomhet!

Send melding på twitter, facebook eller Instagram til statsminister Erna Solberg, olje- og energiminister Tina Bru eller til Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og be dem om å lytte til kunnskapen og sette en sørlig grense mot oljevirksomhet! Du kan også tagge dem i en egen post eller kommentere på en av postene deres på Instagram. Bruk hashtagen #sørliggrense og #iskanten i posten så kan vi hjelpe til å spre budskapet ditt!

2. Bli medlem av Naturvernforbundet

Her kan du bli medlem av Naturvernforbundet

3. Støtt klimasøksmålet mot oljeboring

Greenpeace og Natur og Ungdom saksøker staten for tildelinger av oljeblokker gjennom 23.konsesjonsrunde. Naturvernforbundet er med som partshjelpere. Dersom du ønsker å støtte klimasøksmålet kan du gi penger gjennom vår kronerulling eller melde deg på nyhetsbrev her. For mer informasjon kan du gå inn på naturvernforbundet.no/klimasoksmal

Artikkelen ble sist oppdatert: 21.02.2020