Du er her:

Rapportlansering i Rogaland

Ny SSB-rapport: Beskjedne økonomiske konsekvenser av redusert oljevirksomhet i Norge

En ny rapport fra SSB viser at effekten av en kraftig innstramming i oljepolitikken kun tilsvarer om lag ett års BNP-vekst i løpet av de neste 30 årene, og vil ellers ha beskjedne konsekvenser - på grunn av blant annet styrket konkuranseevne i resten av økonomien.

Rapporten «Konsekvenser av redusert petroleumsvirksomhet» er finansiert av Naturvernforbundet og lanseres på konferansene Broen til framtiden om grønn omstilling og nye, grønne arbeidsplasser i Rogaland, 28. oktober og 29. oktober i henholdsvis Haugesund og Stavanger. Rapporten har sett på effekter av politiske tiltak for å redusere norsk produksjon av olje og gass.

- Rapporten viser at oljeindustriens skremmebilder ikke har rot i virkeligheten. Politiske grep for å trappe ned oljevirksomheten vil selvsagt ha kostnader, men norsk økonomi vil fortsette å vokse selv med en relativt rask utfasing. Dette er gode nyheter for alle som ønsker og jobber for en grønn og rettferdig omstilling sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Flere forskere har det siste tiåret tatt til orde for at redusert oljeproduksjon i Norge vil kunne ha en klimaeffekt på globalt nivå, men noen har fryktet at et slikt tiltak vil ha for store omkostninger for norsk økonomi og true velferdsstaten. Ved å stanse tildelingen av nytt leteareal, og stramme inn på de gunstige skatteordningene for oljeindustrien, viser rapporten fra SSB at i løpet av 30 år vil brutto nasjonalprodukt i fastlands-Norge reduseres med mellom 0,5 og 1 prosent, sammenliknet med referansebanen, avhengig av hvilke virkemidler som velges.

- Det er ingen som har påstått at det vil være lett å omstille et oljeavhengig land som Norge. Samtidig vet vi at klimakrisen vil koste oss enda mer. Denne rapporten viser at en stans i alle nye tildelinger vil være et relativt billig tiltak for å gi større forutsigbarhet i omstillingen og hindre risikable investeringer i nye områder, mener Lundberg.

Rapporten ser ikke på risiko for tap dersom oljevirksomheten blir mindre lønnsom i tiden framover, men forutsetter en stabil oljepris fram til 2050. Rapporten tar heller ikke for seg mulighetene Norge har for å skape ny verdiskaping eller nye arbeidsplasser i eksisterende og nye grønne næringer, men flere andre rapporter viser at potensialet for dette er stort.

- Den største utfordringen med redusert oljevirksomhet vil ikke være norsk økonomi eller statens inntekter, men å sikre gode og trygge jobber for alle i de bransjene som må omstille seg. Potensialet for nye, grønne arbeidsplasser er stort, men det innebærer at politikerne tør å innføre de nødvendige tiltakene og legger til rette for en styrt omstilling som kan gi økt forutsigbarhet i tiden fremover, konstaterer Lundberg.  

Detaljer om SSB-rapporten

SSB-forskere Finn Roar Aune, Ådne Cappelen og Ståle Mæland ser på to scenarioer for redusert oljevirksomhet. I det første stopper man utlysning og tildeling av nye letearealer innen utgangen av 2021. Hovedfunnet er at et slikt tiltak vil ha svært beskjedne økonomiske konsekvenser, både fordi produksjonen er ventet å falle uansett og fordi nedgang i oljevirksomheten gir rom for økt virksomhet i andre næringer:

  • I løpet av 30 år vil brutto nasjonalprodukt i fastlands-Norge reduseres med 0,5%, og husholdningenes forbruk med 0,6%, sammenliknet med referansebanen. Det er bare en tredel av den forventede årlige veksten. Med andre ord vil det ta ca fire måneder ekstra for oss å bli like rike som vi ellers ville vært i 2050.
  • Offentlige inntekter påvirkes også i liten grad. Pengene som brukes over statsbudsjettet kommer fra oljefondet, ikke direkte fra oljevirksomheten. Vi kan derfor fortsette å bruke «oljepenger» på omtrent samme nivå, selv om fondet vokser noe mindre.
  • Den reduserte oljevirksomheten vil fremme omstilling. Deler av industrien og primærnæringene vil vokse mer enn de ellers ville ha gjort, mens tjenestesektoren og bygg og anlegg vil vokse litt mindre. Verkstedindustrien vil først få redusert vekst, for deretter å ta igjen det tapte fram mot 2050.
  • Arbeidsledigheten øker med 6500 personer på det meste, noe som er 0,2 prosent av arbeidsstyrken. Den største nedgangen kommer i privat tjenesteyting og bygg og anlegg.

I det andre scenarioet kombineres reduksjon i nye leteområder med skatteendringer som reduserer oljeselskapenes insentiver. Dette innebærer full stopp i tildeling av nye lisenser fra 2022. Fra 2025 fjernes i tillegg leterefusjonsordningen, friinntekten og særskrivningsordningen på 6 år. CO2-avgiften og kvoteprisen økes gradvis. Stopp i tildeling kombinert med skatteskjerpelser kan gi en raskere utfasing av oljevirksomheten også i eksisterende områder. Det vil ha større økonomiske konsekvenser, men også gi større omstillingseffekter og sørge for at mer olje og gass blir liggende i bakken.

  • I dette tilfellet blir brutto nasjonalprodukt for fastlands-Norge ca 1% lavere i 2050 enn det ellers ville blitt – noe som fortsatt er mindre enn hva økonomien er ventet å vokse med hvert eneste år
  • Arbeidsledigheten blir klart større og øker med 0,5 prosentpoeng, noe som gir større behov (og rom) for tiltak som kan bygge nye næringer. Rapporten viser at det ikke nødvendigvis er arbeidsplasser i verkstedindustrien som er mest truet av omstillingen, men arbeidsplasser i tjenesteytende sektor.

Artikkelen ble sist oppdatert: 28.10.2020