Du er her:

Oljeutslipp fra norsk plattform. FOTO: Kystverket

Oljeutslipp fra norsk plattform. FOTO: Kystverket.

Oljesakene som får mest å si:

De viktigste oljesakene dette valget

Naturvernforbundet skulle selvfølgelig ønske at alle de miljøødeleggende sidene ved norsk oljeindustri kom bedre fram. Men det er dessverre ikke plass til alt i den offentlige debatten. Likevel blir klima og natur viktige ved valget i år, og som en del av det kommer også en del oljesaker til å komme stadig mer på dagsordenen.

Å trappe ned norsk oljevirksomhet er noe av det viktigste Norge kan gjøre for å stanse klimaendringer og naturtap. I dag bidrar norsk oljeindustri med de største klimagassutslippene fra Norge, i tillegg til enorme utslipp når oljen og gassen brennes i utlandet. Plattformer, mottaksterminaler, raffinerier og tilhørende infrastruktur legger beslag på mye natur og slipper til stadighet ut giftige kjemikalier.

Derfor haster det med å trappe ned oljevirksomheten, og en viktig hendelse i dette arbeidet er stortingsvalget. Vi tror dette blir de to viktigste oljesakene ved valget i år.

1. Oljeskatten

I Norge er det slik at staten sponser nye oljeutbygginger gjennom skattesystemet. De fleste har fått med seg at oljebransjen betaler mye i skatt, men ikke alle vet at oljeselskapene får enda mer i garanti av staten ved nye utbygginger.

Før koronapandemien var det slik at staten tok størstedelen av risikoen ved utbygginger, og fikk en mindre andel av inntektene. Systemet var altså skjevt og fordelaktig for oljeindustrien fra før av. Men i fjor vår ble det enda verre. Oljeskattepakka som Stortinget ble enige om i juni 2020, gjør at staten tar over 90 prosent av risikoen, men betaler bare 78 prosent skatt av inntektene. Det betyr at et oljeselskap kun trenger å tjene inn 43,6% av utgiftene for å gå i null.

Du kan sammenligne det med at du kjøper en sykkel til 100 kroner og selger den igjen for 43 kroner og 60 øre, uten å tape penger, fordi andre skattebetalere sender deg de 56 kronene og 4 ørene som du mangler.

Vanskelig å forstå oljeskatten? Det synes vi og. Derfor fikk vi tre økonomer til å forklare hvordan Norge subsidierer oljebransjen. Les mer her.

Dette skattesystemet har vært kritisert helt siden det ble innført i juni 2020. Det kan føre til at prosjekter som ikke er lønnsomme for samfunnet, blir realisert. For eksempel jobber Equinor raskt med å realisere Oscar Wisting, et oljefelt i Barentshavet som egentlig ikke var lønnsomt, men som blir lønnsomt for selskapet på grunn av skattendringene.  Oljeselskapene kan tjene penger på et oljefelt, samtidig som samfunnet taper penger på det. I tillegg til disse verdiene som vi måler med penger, mister vi de enda viktigere naturverdiene: Klimaet og naturen vår blir ødelagt, samtidig som vi taper penger! Derfor haster det med å endre skattesystemet slik at ikke blir startet oljeutvinning som både naturen, klimaet og samfunnsøkonomien taper på.

Flere partier har tatt til orde for å endre oljeskatten, og det er sterke stemmer for å endre skattesystemet for olje også i partiene som ikke har vedtatt en endring.

Se også: Naturvernforbundets partiguide til valget

2. Ingen nye oljelisenser

For å kunne bore etter olje i Norge, trenger oljeselskapene tillatelser, eller lisenser. Disse lisensene deles ut enten gjennom konsesjonsrundene (25. konsesjonsrunde ble nettopp delt ut), eller gjennom de såkalte tildelingene i forhåndsdefinerte områder (TFO). Det er blitt satt nye rekorder for tildelinger av oljelisenser under dagens regjering, men flere snakker nå om å slutte å dele ut nye lisenser.

Les også: Naturvernforbundet reagerer på oljetildelinger i 25. konsesjonsrunde

En svært stor del av det åpnede området på norsk sokkel er allerede delt ut som oljelisenser. Dersom en regjering etter høsten hypotetisk sett ikke vil dele ut nye lisenser, vil det fortsatt være mange lisenser der man kan bore etter olje, fordi så mange lisenser er delt ut de siste årene. Å ikke dele ut nye lisenser er altså ikke det samme som å stanse all ny oljevirksomhet eller stanse all oljevirksomhet. Men det er et steg på veg til å trappe ned og møte klimautfordringer samt synkende etterspørsel etter olje og gass.

Alle partiene som i dag er på Stortinget, utenom Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, har vedtatt at de ikke vil dele ut nye oljelisenser (formuleringene varier litt fra parti til parti). Spørsmålet blir om de mindre partiene som ikke ønsker nye lisenser, altså Rødt; SV; MDG; KrF og Venstre, klarer å holde på standpunktene sine overfor de større partiene i kommende regjeringsforhandlinger.

For at disse partiene ikke skal bytte bort den gode oljepolitikken sin i hestehandler om regjeringsplass, trenger vi å holde oppe presset og vise hvor viktig det er å ikke del ut nye oljelisenser. Du kan bidra, for eksempel ved å sende brev til politikere, ringe stortingskandidatene i ditt fylke eller dele innhold på sosiale medier. Engasjér deg gjerne gjennom ditt lokale lag i Naturvernforbundet.

Se mer om hvordan du kan bidra på laoljaligge.no

 

Noen oljesaker er avgjort

De partiene og lobbyorganisasjonene som vil ha mer oljeboring, vil gjerne få oljedebatten til å handle om noen ting som allerede er avgjort. Ikke la deg lure her! For eksempel kan de ønske å få debatten til å handle om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Nå er det imidlertid flertall på Stortinget for å ikke konsekvensutrede oljeboring her. Derfor er den saken avgjort. Å diskutere dette før valget er altså et sidespor. Det samme er diskusjoner som oljeboring i Skagerak, Jan Mayen, Barentshavet Nord eller andre uåpnede havområder. Det er steder det aldri vil bli oljeboring. Det er allerede politisk avgjort. Derfor trenger vi ikke bruke tid og ressurser på disse sakene.

Vil du vite mer om olje og gass i valgkampen eller lurer du på hvordan du kan bidra? Send en epost til fagrådgiver Thor Duetd@naturvernforbundet.no eller ring 95448116

Artikkelen ble sist oppdatert: 13.07.2021