Hva gjør vi med det norske atomavfallet?

Nå starter ryddejobben på Norges atomanlegg. Alle har hørt om Tsjernobylulykken, og forstår at rydde- og sikringsjobben er formidabel etter at atomkraftmarerittet ble virkelighet den 26. april for 33 år siden. I Norge har vi verken hatt atomulykker eller strømproduksjon fra atomkraft, men å bygge ned atomreaktorene våre og rydde opp i atomavfallet er likevel en kjempejobb som må tas på alvor. 

Ryddejobben er vanskelig og dyr

Å bygge en atomreaktor er dyrt og krevende, men å dekommisjonere – å bygge ned, ta fra hverandre og behandle delene – er verre. Erfaringen så langt viser at det alltid blir dyrere, vanskeligere og tar lengre tid enn først planlagt. Og det er fortsatt ingen som har funnet en god løsning for det radioaktive avfallet, som potensielt må isoleres fra naturen og mennesker i hundre tusener av år.

Mange betrakter opprydding etter atomindustrien som et utenlandsk problem. Og det er klart at land som har hatt stor atomindustri har mer å rydde opp i. Men Norge har mer enn nok, både av reaktorer som må dekommisjoneres, og brukt brensel og annet atomavfall som må håndteres på en forsvarlig måte. Både Naturvernforbundet, Bellona, Natur og Ungdom, Nei til Atomvåpen og Internasjonal kvinneliga for fred og frihet er svært opptatte av at dette blir håndtert på best mulig måte, Det er viktig at offentligheten holdes informert om planene som nå legges for å rydde opp.

Norske problemer

Forskningsreaktoren i Halden ble stengt i 2018 etter lang tids økonomiske problemer. Også Kjeller-reaktoren skal stenges. I tillegg står det to stengte forskingsreaktorer på Kjeller og venter på å bli dekommisjonert. Norge har 16,4 tonn brukt brensel, hvorav 11,6 tonn er ustabilt.

Vi i miljøbevegelsen har i alle år krevd en mellomlagerløsning, men det brukte brenslet står fortsatt uhensiktsmessig lagret på de to anleggene i Halden og Kjeller. Det vurderes nå om den ustabile delen av brenslet skal til La Hague i Frankrike for reprosessering eller om det kan stabiliseres i Studsvik i Sverige. Å deponere det brukte brenselet i Norge blir naturligvis svært dyrt for en såpass liten mengde, og det kan være myndighetene håper på en utenlandsk løsning, men enn så lenge virker det som planen er å lagre avfallet i Norge.

En god og åpen prosess

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er nylig etablert. NND skal ha ansvar for nedbyggingen av Halden-reaktoren, og etter hvert også for det norske atomavfallet. Vi er svært fornøyde med at ryddejobben er i gang!

Det norske lav- og mellomaktive avfallet lagres i et kombinert lager og deponi i Himdalen. At det er kombinert betyr at lageret etter hvert skal stenges og fjellhallen forsegles. Himdalen-anlegget vil ikke være stort nok for alt avfallet, og det er satt i gang en prosess for å få på plass et nytt anlegg. 

De norske utfordringene håndteres i tre adskilte prosesser: 1) dekommisjonering av reaktorene, 2) håndtering av lav- og mellomaktivt avfall og 3) håndtering av brukt brensel med særlig fokus på hva som skal skje med den ustabile delen av dette brenslet. Når det gjelder disse utfordringene kan

Norge åpenbart lære mye av Danmark med tanke på å løse de to første, og av Sverige med tanke på de to siste. Til markeringen av Tsjernobyldagen 2019 på Sentralen den 25. april inviterer vi derfor eksperter fra dansk og svensk miljøbevegelse til å bidra med råd til ryddejobben vår.

Det gjelder å sørge for en god, åpen prosess så Norge handler på best mulig måte uten å ta snarveier. Vi er glade for at man nå starter på ryddejobben, men vi må gjøre den skikkelig!